DnB NOR Markets la i dag frem sin rapport om de økonomiske utsiktene for 2010 og årene fremover, skriver Aftenposten.no.

— Det ser lyst ut fremover, spesielt for de som har mye gjeld og en trygg fastjobb, sa makroøkonom Kyrre Aamdal i DnB NOR under presentasjonen på Aker Brygge i Oslo onsdag morgen.

Banken spår to rentehevinger i løpet av 2010, én i mai og én i september, begge bare med 0,25 prosentpoeng. Også i 2011 ser de for seg liten endring, totalt forventer de tre økninger i løpet av 2011, alle med 0,25 prosentpoeng.

— Vi ligger med anslag om en renteheving mindre enn det Norges Bank selv legger til grunn. På lang sikt er det slik at markedet forventer lave renter en god stund fremover. Det er ikke slik at det bare på kort sikt forventes litt færre eller utsatte rentehevinger, sier Aamdal.

Dermed vil styringsrenten i Norges Bank ligge på 3,00 prosent ved utgangen av 2011, mot 1,75 i dag, tror DnB NOR.

Det vil normalt bety boliglånsrenter på 4-5 prosent.

Lønn og boligpriser litt opp Årsakene til den beskjedne renteveksten er liten fare for inflasjon og de mener derfor at det blir lite rentehevinger. Styringsrentene i USA, Japan, Storbritannia og eurosonen vil trolig ikke bli satt opp før i begynnelsen av 2011. Dette får naturlig nok også konsekvenser for den norske renten, som ikke vil gjøre drastiske hopp.

Aamdal spår en bedre lønnsutvikling i skjermet sektor enn i industrien, ettersom sistnevnte er hardt rammet av finanskrisen.

— Alt i alt en lønnsvekst på 3,5 prosent, sier økonomen.

Han spår at boligprisene vil stige 6,4 prosent i 2010.

— I boligmarkedet ser vi at prisveksten har stanset opp. Vi så for oss at effekten av rentekuttene ville dabbe ut, og kanskje er det det vi har sett allerede, sier Aamdal.

  • Les hele rapporten her! Mindre sparing Etter et par år med lavt privat forbruk og økt sparing hos husholdningene, ligger det an til at privat konsum blir den viktigste vekstdriveren i norsk økonomi i år. DnB Nor forventer en årsvekst på fire prosent i 2010.

Banken forventer at vi vil spare litt mindre i år.

— Spareraten reduseres dermed noe i år, noe som er naturlig i en situasjon der usikkerheten rundt den økonomiske situasjonen har blitt mindre samtidig som renten fortsatt er svært lav, skriver økonomene i rapporten.

Men de forventer samtidig liten vekst i gjelden i tråd med strengere retningslinjer fra Finanstilsynet og en utflating i boligprisene.

Gresk smittefare DnB NOR-økonomene mener verdensøkonomien vil fortsette å stige i et moderat tempo og at risikoen for et tilbakeslag nå er liten.

De fleste land er nå inne i en positiv utvikling, men det er stor forskjell i farten de holder ut av finanskrisen.

Farten er høy i Kina og India, lav i de store industrilandene og moderat i Sverige og Norge.

— Hellas ble tirsdag nedgradert til «søppel»-rating, og vi ser smittefaren, spesielt til Portugal. For eurosonen og Storbritannia er det omtrent ikke vekst i det hele tatt, sier økonom Bjørn-Erik R. Orskaug i DnB NOR.

Globalt vil vi se en vekst på rundt 3,5 prosent mener banken, det samme anslaget hadde de i januar.

Kostbar aldring - Vi ser for oss tre utfordringer for vekst fremover. Det er arbeidsledigheten, statsfinansene og kredittilbudet, sier økonomen.

Historisk har det tatt omtrent fem kvartaler fra den økonomiske tilbakegangen er over til ledigheten når sitt høyeste nivå.

En aldrende befolkning gir høyere skatter og dermed svekkede statsfinanser, ifølge økonomen.

— Det internasjonale pengefondet (IMF) har beregnet at finanskrisen kostet Frankrike og Tyskland ti prosent av det aldringen av befolkningen kommer til å koste, sier Orskaug.

— Totalt ser vi en liten oppjustering fra forrige rapport, som i hovedsak gjelder bedre utsikter i USA, oppsummerer Orskaug.

Svakere euro, styrket dollar DnB NORs valutaekspert, Anders Grøn Kjelsrud, mener troen på en veldig kronestyrkelse mot andre valutaer er noe overdrevet.

— Vi må ikke glemme at kronen allerede har styrket seg mye, og at kronen nå ligger på et historisk sterkt nivå. Vi har litt problemer med å se argumentene for at kronen skal styrke seg veldig mye mer fremover, sier Kjelsrud.

Han har generelt mer tro på USAs valuta enn på eurosamarbeidet.

— Vi ser fortsatt potensial for dollarstyrkelse, mens eurokursen nå er sterk i historisk perspektiv, sier han.

Hvordan tror du det går med økonomien fremover? Si din mening her.