Kunnskapsdepartementets anslag viser at Regjeringens forslag til statsbudsjett gir en bevilgning på 24,3 milliarder kroner. Dette tilsvarer en nominell økning på 772 millioner kroner, noe som tilsvarer liten realvekst. Om man inkluderer skattefunnordningen, som gir bedrifter rett til skattefradrag for forsknings— og utviklingsaktivitet, er veksten på 822 millioner kroner.

— Vi har anslått at dette vil gi en liten realvekst, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland da hun presenterte budsjettet i dag.

Totalt er forskningsbudsjettet for 2012 på 25,5 milliarder kroner, Skattefunn-ordningen inkludert.

Skuffet

Arvid Hallén, direktør i Norges forskningsråd, mener dette gir et svakt forskningsbudsjett.

— Totalt sett har budsjettet ytterst liten realvekst, påpeker han overfor Aftenposten.

Forskningsrådet er spesielt skuffet over at det ikke ligger ekstra midler til klimaforskning i budsjettforslaget.

— Selv med et stramt budsjett synes jeg det er både alvorlig og skuffende at det ikke gis midler til en opptrapping av den klimarelaterte forskningen. De globale klimautfordringene er store, og krever økt forskningsinnsats. Vi trenger mer forskning både på klimaendringer og virkningene av disse, mener Hallén.

- Svikter Soria Moria

Forskerforbundet er også skuffet over budsjettet, og mener Regjeringen med denne tilnærmede nullveksten i forskningsbudsjettet svikter målene i Soria Moria-erklæringen, der det ble lovet økning i forskningsinnsatsen. Isteden ligger den norske innsatsen betydelig bak forskningsinnsatsen i nordiske naboland.

– Utfordringene som Norge står overfor kan bare løses ved å satse på forskning og kompetanse. Det er derfor svært skuffende at Regjeringen innenfor rammene av et stramt budsjett ikke vil investere i kunnskap, sier leder Bjarne Hodne.

Han mener det er spesielt uheldig at forskningsfondet avvikles i denne situasjonen.

Tilbake til statskassen

Fondet for forskning og nyskapning blir, som Aftenposten omtalte i går, avviklet fra og med 2012, som følge av at lavt rentenivå reduserer avkastningen. Isteden videreføres bevilgningene som tidligere har kommet fra avkastningene fra fondet, som ordinære bevilgninger over statsbudsjettet fra år til år. Selve fondskapitalen på 80 milliarder føres tilbake til statskassen.

— Denne konstruksjonen, som tidligere ga forskningen vinger og løftet oss opp, er nå blitt en møllestein om halsen. Den var håpløs å fortsette med, sier statsråden.

En samlet opposisjon og store deler av forsknings-Norge har kritisert nedleggingen. Tora Aasland mener imidlertid at forskningsfondets funksjon som garantist for forutsigbarhet isteden har gitt uforutsigbarhet, ettersom renten, og dermed avkastningen, har gått ned. Ved omleggingen til årlige bevilgninger via statsbudsjettet, skal egne budsjettposter sikre overordnede prioriteringer på forskningsfeltet og infrastruktur.

— Jeg er overbevist om at dette er den beste måten å gjøre det på, sier Aasland.

Beholder regionale fond

De syv regionale forskningsfondene som er konstruert på samme måte, blir imidlertid opprettholdt.

— Hva er begrunnelsen for å opprettholde de regionale forskningsfondene, når det var nødvendig å legge ned det nasjonale forskningsfondet?

— Disse ble etablert mye senere, for to år siden, med den samme, lave renten vi har i dag. Derfor blir ikke den lave renten en møllestein på samme måte. Vi øker ikke kapitalen i disse regionale fondene, men opprettholder kostruksjonen, sier Aasland, men varsler en evaluering av hva man oppnår gjennom disse fondene.

- Ny sårbarhet

— Ved å legge ned forskningsfondet blir forskningsfinansieringen sårbar for politiske konjunkturer. Nå trenger vi tverrpolitisk enighet om hvilken vei norsk forskning skal gå. Den langsiktigheten som forskningsfondet representerer må erstattes av en forpliktende opptrappingsplan, og vi trenger en garanti mot nye hvileskjær, sier rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen.

NHO mener omleggingen er fornuftig

NHO forslo selv den avviklingen av Forskningsfondet (Fondet for forskning og nyskaping) som Regjeringen nå vil gjennomføre.

— Regjeringen foreslår å opprette to nye budsjettposter ”Overordnede forskningspolitiske prioriteringer” og ”Forskningsinfrastruktur av nasjonal, strategisk interesse” for å videreføre fondets intensjoner. Disse to budsjettpostene er i tråd med NHOs vinkling for den statlige forskningssatsingen. Beløpene er imidlertid for lave. Vi har vanskelig for å se at fondets avkastning på 3,7 mrd. i 2011 blir fullt ut kompensert i 2012, uttaler NHOs administrerende direktør John G. Bernander i en pressemelding.

Han mener Regjeringen prioriterer forskning i for liten grad.

— En nominell vekst på 3,2 prosent er for svakt i en tid hvor det er ekstra påkrevd å fremme næringslivets konkurransekraft gjennom forskning og innovasjon, sier NHOs administrerende direktør John G. Bernander.

Spesielt skuffet er NHO over at Nærings- og handelsdepartementet har en nominell tilbakegang på sitt forskningsbudsjett.

Kutter ut oppmuntringen til privat forskningsgaver

Regjeringen vil avvikle den såkalte gaveforsterkningsordningen fra 2012. Gaveforsterkningsordningen ble etablert 1. januar 2006 for å styrke innslaget av private gaver til langsiktig, grunnleggende forskning. Ordningen har fungert slik at staten plusser på 25 prosent av gavebeløpet når det kommer private donasjoner til grunnforskning.

Nå avvikles hele ordningen. I fjor hadde den en ramme på 60 millioner kroner, mens bare 45,2 millioner kroner ble utbetalt. Dette kommer av at de private gavene til norsk forskning bare var på 180,6 millioner kroner. I forslaget til statsbudsjett heter det at omfanget av private gaver fra ordningen har variert fra år til år, og at lite bruk av ordningen er bakgrunnen for at den nå kuttes helt ut.

- Grell kontrast

NHO mener dette sender et uheldig signal.

— Gaveforsterkningsordningen har vært et håndslag til private aktører som har ønsket å bidra til forskning. Avviklingen av gaveforsterkningsordningen står i grell kontrast til regjeringens retorikk om at den ønsker at private aktører i større grad bør bidra til forskning, mener NHOs administrerende direktør John G. Bernander.

Forskningsministeren sier dette var en av de prioriteringene Regjeringen har måttet gjøre i budsjettforslaget.

— Det kan ha en effekt på glade givere, men jeg håper ikke det.

Mer til fri forskning

Veksten kommer blant annet i satsingen på frie prosjektmidler. Regjeringen har lagt opp til en bevilgning på 100 millioner nye kroner til fri prosjektstøtte, der forskere på fritt grunnlag søker om midler til å forfølge egne prosjektideer, istedenfor å innrette seg etter fastlagte forskningsprogrammer.

Disse midlene skal utløse like mye i fri prosjektstøtte fra universitetene, slik at samlet pott blir på 200 millioner kroner. Forslaget kom fra universitetene selv og Forskningsrådet, som i fjor gikk sammen om et felles initiativ for å styrke uavhengig forskning, det såkalte Fellesløftet.

— Dette er det virkelig positive elementet i årets budsjettforslag, et skikkelig løft for fri prosjektstøtte. Det gjør at vi kommer opp på et nivå jeg tror vi skal være godt fornøyde med, sier direktør Arvid Hallén i Norges forskningsråd.

EU-innsatsen økes

Norge betaler seg inn i EUs rammeprogram for forskning, og den norske kontingenten for 2012 er anslått å øke med 240 millioner kroner til 1,3 milliarder kroner totalt. Regjeringen vil imidlertid ha mer igjen for det norske bidraget til EUs forskningsprogrammer. Nå øremerkes 26 millioner kroner til tiltak for å øke norske forskningsinstitutters deltagelse i rammeprogrammet.

— Norge har mange svært gode forskningsinstitutter som gjør det bra i EU, men det er et potensial for økt deltakelse, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

Mer humanistisk forskning

Regjeringen foreslår også å styrke humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning med 5 millioner kroner. Disse midlene bevilges gjennom forskningsprogrammet Samfunnets kulturelle forutsetninger .

Ingen nye stipendiatstillinger

Det ligger ingen midler til nye stipendiatstillinger i budsjettforslaget. Det gjorde det heller ikke i fjor og forfjor. Regjeringen mener det ikke er behov for nye stipendiatstillinger, ettersom antallet avlagte doktorgrader i Norge de siste årene har ligget over det erklærte målet om 1100 doktorgrader pr. år.

- I tøffe tider man må investere

NHO-foreningen Abelia mener Regjeringen løper fra sine tidligere forsikringer om viktigheten av å satse på forskning.

– I budsjettet legger regjeringen ned forskningsfondet og gaveforsterkningsordningen, to viktige virkemidler for forskning og innovasjon. Vi er tilhenger av et stramt budsjett for AS Norge. Samtidig er det i nedgangstider viktigere enn noensinne å investere i de framtidsrettede områdene som gjør oss bedre rustet til å takle krisen og komme oss ut av den på bena, sier Paul Chaffey, administrerende direktør i Abelia, i en pressemelding.