— Vi opplever en veldig stor forskjell på liv og lære, sier Arne Johannessen, som leder forhandlingene med staten for Unio, til Aftenposten.no.

- Vi har jo lurt på om forhandlerne opptrer på egen hånd, men de kan jo ikke gjøre noe slikt uten at det er politisk forankret.

I disse dager legger Stortingets Arbeids— og sosialkomité siste hånd på sin innstilling om regjeringens arbeidslivsmelding.Den store forskjellen mellom regjeringspartiene og opposisjonen er fagorganisasjonenes rolle når det gjelder å avtale arbeidstider som avviker fra arbeidsmiljøloven.

Arbeiderpartiet fremstiller det som en stor prinsippsak å beholde loven som den er.

I dag er det slik at hovedorganisasjonene som LO, Unio og YS må godkjenne avvik fra loven.

— Undergraver loven

Høyre mener det må være nok at lokale tillitsvalgte går med på å gi dispensasjon. Arbeiderpartiet står beinhardt på at hovedorganisasjonenes veto er en nødvendig beskyttelse for de ansatte. De mener at lokale tillitsvalgte kan bli presset til å gå med på belastende arbeidstidsordninger.

- Da er det helt oppsiktsvekkende at staten fremmer krav som undergraver loven, sier forhandlingsleder for YS Pål. N. Arnesen til Aftenposten.no.

— De er helt klart ute etter å sette lovbestemmelsen under press, ved at man nærmest får en lokal blankofullmakt fra hovedorganisasjonene, sier han.

Både Johannessen og Arnesen sier at det er «oppsiktsvekkende» at statens forhandlere så direkte gjør noe helt annet enn det Regjeringen sier på andre arenaer.

— De sier det er en demokratisk trussel dersom forvaltningen for eksempel ikke kan jobbe døgnet rundt med å gjøre ferdig statsbudsjettet. Men de har fått dispensasjon i 99,9 prosent av tilfellene de har søkt om. Det har aldri vært et problem, sier Arnesen.

Forsiktig LO

LOs forhandlingsleder Tone Rønoldtangen bekrefter det hun oppfattet som utidige angrep på arbeidsmiljøloven. I LOs tilfelle gjaldt det særlig BUF-etat, etter at staten overtok ansvaret for barne- og ungdomsetaten henger det igjen en del bestemmelser staten gjerne vil ha mer fleksible.

— Dette er ikke noe som hører hjemme i lønnsoppgjøret, det kan departementet og LO snakke om på vanlig måte, sier hun.

Men hvordan opplever du det at motparten fremmer et slikt forslag?

— De har ikke helt skjønt problematikken.

- Hvem er «de», forhandlerne eller statsråd Rigmor Aasrud som har gitt dem mandat og fullmakter?

— La meg si det sånn, departementet har ikke helt skjønt problematikken. - Du er veldig forsiktig med å kritisere en arbeiderpartistatsråd?

— Jeg er godt oppdratt. Det er fornuftige grunner til at jeg sier det jeg sier. Jeg har ikke diskutert dette med statsråden, bare med personaldirektøren og hennes folk.

- Innenfor arbeidsmiljølovens rammer

Fornyingsminister Rigmor Aasrud (Ap) har det statligearbeidsgiveransvaret. Hun svarer slik på om hun opplever situasjonen somubehagelig:

– Det er aldri ønskelig med en streik, men vi mener vi ga etgodt tilbud. Arbeidstagerne hadde skyhøye forventninger om lønnsvekst ogvelferdsordninger. Vi har pekt på Europas problemer og at vi misterindustribedrifter. At de ikke vil reflektere over det, beklager jeg.

Aasrud mener alle forslagene som har vært diskutert, harvært innenfor arbeidsmiljølovens rammer og i tråd med Aps landsmøtevedtak.

— Jegønsker ikke å kommentere enkeltelementer i prosessen. Men vi har lett etterordninger som gjør det mulig å få flere som jobber ufrivillig deltid over iheltidsstillinger.

- Hvordanpåvirker konflikten forholdet mellom Ap og LO?

— Streiker et etablert et virkemiddel i arbeidslivet. Vi har fortsatt et godt forholdtil LO, det er jeg helt sikkert på.