I dag er Den europeiske sentralbanken helt. Den største honningkrukken finansmarkedene noen gang har sett, er plassert rett under nesen på europeiske banker.

En tilsvarende gavepakke bestående av praktisk talt gratis penger fikk bankene også rett før jul. Det reddet Europa fra en akutt finanskrise som kunne knekt både banker og land. Det kan vise seg at det var et vendepunkt i eurokrisen.

Nå sper godlukten seg igjen i Europa.

«Skjulte» lån til staten

Enda bedre, en del av de enorme summene som i dag fordeles til banker i Europa, går videre til stater i pengenød – som Den europeiske sentralbanken egentlig ikke har lov til å hjelpe. Men den nye europeiske sentralbanksjefen, Mario Draghi, har funnet en omvei som selv strenge tyskere kunne godta, i hvert fall inntil videre.

Derfor har renten på lån til den italienske og spanske stat sunket kraftig.

I dag er det i prinsippet forbud i de fleste land mot at sentralbanker låner penger til staten. Men de fleste sentralbanker ble faktisk til nettopp for å finansiere kongen eller staten når det ikke lenger var råd å låne andre steder. Senere har statens kreditorer noen ganger opplevd at sentralbanken har trykt så mange penger at sedlene de fikk tilbake var lite verdt.

Når nøden blir stor nok, er det fortsatt slik at sentralbanker blir tvunget til å hjelpe staten. Det skjønner vi nå.

Billig kassakreditt

For gjeldstyngede land i Europa er det ikke nok å få ned underskuddet på statsbudsjettet. De kan likevel gå konkurs hvis investorene tror de vil gå konkurs. For da vil låntagerne kreve så høy rente at frykten for konkurs blir selvoppfyllende.

I en slik situasjon trenger en stat en sentralbank som kan låne myndighetene penger billig så landet får tid til å gjennomføre de reformene og de budsjettkuttene som skal til for å få gjelden under kontroll.

I USA og Storbritannia har vi sett at sentralbanker kjøper statsobligasjon. Renten faller. Det blir billigere for regjeringene å låne.

Men ESB har sagt nei.

Nesten eneveldig bank

Lenge mente de fleste økonomer at ESBs stahet kunne velte eurosamarbeidet. Sentralbanken nektet å støtte land som Italia og Spania.

ESB er ingen vanlig sentralbank. Den har ingen konge eller regjering over seg. EU-landene har i stedet gjennom en traktat som er det er tilnærmet umulig å endre, gitt ESB nesten ubegrenset selvstendighet. Den skal sørge for lav inflasjon og ikke bry seg om noe annet. Den har absolutt ikke rett til hjelpe regjeringer i pengemangel.

Når nøden blir stor nok, er det fortsatt slik at sentralbanker blir tvunget til å hjelpe staten.

Svake stater uten bank

Slik sett er de 17 eurolandene ikke lenger fullverdige stater. De mangler sin egen sentralbank – og ESB gjør som den vil. Lenge kunne det se ut til at sentralbanken trodde at den kunne overleve selv om eurosamarbeidet gikk under.

Men slik er det selvsagt ikke. Når krisen blir dyp nok, må selv ESB samarbeide for å forsvare sin selvstendighet.

Det er akkurat det vi ser akkurat nå. ESB fant en bakvei.