Professor Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole (NHH) pleier ikke å legge noe mellom når han blir bedt om å vurdere politikeres finansielle disposisjoner. Da han i forbindelse med Terra-skandalen ble bedt om en kommentar, repliserte han at «dette er ikke å sette bestemor ut på anbud, det er å sette henne på veddeløpsbanen».

Men under dagens Lehmkuhl-konferanse ved NHH var det bare latter og godord om rikspolitikernes forvaltning av vår felles oljeformue.

— Vi har hatt en fortreffelig politikergruppe som har klart å stå ved masten når det gjelder handlingsregelen og kapitalforvaltningen, sa Johnsen under sitt foredrag.

Ikke helt habil

Johnsen innrømmet imidlertid at hans habilitet kunne vært større ettersom sønnen forvalter aksjer for Oljefondet og han selv var en sentral person i Finansdepartementets kulisser da handlingsregelen og forvaltningen ble utmeislet.

— Den norske åpenheten er blitt et mønster for andre statlige investeringsfond, sier Johnsen.

Det norske Oljefondet er viden berømt for sin åpenhet. Med jevne mellomrom offentliggjøres fondets eierposter, og på oljefondets hjemmesider kan alle følge løpende anslag på fondets størrelse. I dag er fondet på rundt 2900 milliarder norske kroner.

Åpenheten rundt fondet førte til at fondet kom seg godt gjennom kritikken da finanskrisen herjet.

— Til tross for eventyrlige tap på 660 milliarder kroner i 2008 beholdt fondet legitimiteten, sier Johnsen.

Hever stemmen fremfor å rømme

Oljefondet har også markert seg ved sitt aktive eierskap. Dersom forvalterne ikke er fornøyd med hvordan et selskap drives, hever de heller stemmen enn å selge seg ut.

— Dette er blitt målført av Kristin Halvorsen; det er bedre at vi blir sittende og påvirke selskapet enn å selge oss ut. For den som kjøper vår post vil ikke være mer interessert i å rydde opp enn oss.

Slik etisk forvaltning har nå ifølge Johnsen blitt et mønster for andre europeiske fond.

- Bør ikke brytes opp

I Norge er forvaltningen av hele oljeformuen samlet hos Norges Bank Investment Management (NBIM). Enkelte kritikere har hevdet at forvaltningen heller burde vært satt ut til ett eller flere eksisterende finansmiljøer i Norge.

— Dette kunne gitt et rikere investeringsmiljø, men vi hadde vært fattigere i penger, sier Johnsen.

NHH-økonomen viste også til Sverige, hvor man for noen år siden delte opp ett fond i flere fond – de såkalte AP-fondene. Målet var å oppnå konkurranse i fondsforvaltningen, men resultatet ble ifølge Johnsen dårligere og dyrere forvaltning.

Konklusjonen fra Thore Johnsen var derfor krystallklar: Ettersom mesteparten av oljefondets investeringer er passiv forvaltning, har det norske Oljefondet en perfekt oppbygning.

— Fondet bør ikke brytes opp. Indeksforvaltning har ekstreme stordriftsfordeler, konkluderte Johnsen.

Si din mening om forvaltningen av Oljefondet i kommentarfeltet under!