• Resultatet i privat sektor kan ikke uten videre legges til grunn for kravene i offentlig sektor.

Det mener lederen i Unio, Anders Folkestad.

Han varsler at kravene fra Unio til lønnsoppgjørene i stat og kommune, vil ligge over resultatet på 3,65 prosent i privat sektor. De konkrete kravene vil ikke være klare før over påske og ikke bli offentliggjort før de er presentert for motparten.

I privat sektor ble resultatet et tillegg på to kroner timen, eller rundt 4000 kroner i året, for alle. I tillegg kommer et ekstra lavlønnstillegg på en krone timen til dem som ligger under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn som utgjør om lag 340.715 kroner.

— Mer enn 4 prosent

— De første resultatet vil alltid være et tøyelig begrep. Lønnsveksten i privat sektor som er anslått til 3,65 prosent, vil stige når alt blir regnet med. I fjor var rammen i frontfagene på 2,8 prosent mens resultatet i industrien ble en vekst på 4,1 prosent. Jeg har tidligere sagt at dersom offentlig sektor skal holde tritt med privat sektor så må vi har minst 4 prosent. Jeg ser ingen grunn til å justere dette ned, snarere tvert imot. Kravene kommer nok til å ligge et stykke opp på firetallet. Det er jeg ganske sikker på, sier Folkestad.

Han mener at et fornuftig og moderat oppgjør tilsier en lønnsvekst på mellom 4 og 4,5 prosent.

— Dette vil ikke være noen lønnsfest, men en innfrielse av de forventningene våre medlemmer har, understreker Unio-lederen.

Folkestad viser til at ansatte i offentlig sektor har sakket akterut lønnsmessig sammenlignet med funksjonærer i industrien.

— Skal offentlig sektor ha en mulighet til å sikre seg nødvendig kompetanse og fagfolk, må ikke staten være for gjerrig i en tid der det er kamp om kompetansen, konkluderer Folkestad.

Moderate krav

YS-leder Tore Eugen Kvalheim slår fast at YS vil bidra til en «fornuftig linje» i årets mellomoppgjør. Han forventer at motparten, som er KS i kommunesektoren og Fornyings- og administrasjonsdepartementet i statlig sektor, minst følger opp resultatet fra privat sektor

— De oppgjørene som er i havn, som også YS er part i, står seg bra i den økonomiske situasjonen vi er i. Oppgjørene har kompensert for prisveksten og gitt noe reallønnsvekst. Det gjenspeiler forventningene vi har til oppgjøret i offentlig sektor, sier Kvalheim.

— Disse forventningene bør føre til at vi blir enige innen tidsfristen går ut ved midnatt 29. april, legger han til.Leder i Fagforbundet som er det største forbundet i LO Kommune, Jan Davidsen, mener at LO/NHO-resultatet er et godt utgangspunkt for forhandlingene i kommunesektoren.

— Må gjelde alleKvalheim understreker at moderasjonen må gjelde alle, også lederne i statlig sektor.Tall fra Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) viser at lederlønningene økte mer enn for ansatte i underordnede stillinger.

— Mens vanlige lønnstakere viser moderasjon, gjelder ikke dette for mange av våre toppledere. Nå forventer vi at lederne kjenner sin besøkelsestid slik at lønnsveksten for ledere innenfor offentlig sektor kommer tilbake til nivået for lønnsveksten for andre lønnsmottakere, sier Kvalheim.

Hvor mye bør offentlig ansatte få i lønnsøkning? Syng ut i kommentarfeltet under!

HENGER ETTER: Folkestad viser til at ansatte i offentlig sektor har sakket akterut lønnsmessig sammenlignet med funksjonærer i industrien.
Storfjell Ingar/Aftenposten