Trass i at nordmenn må bla opp stadig mer egne penger og sikkerhet før de kan låne penger, fortsetter gjelden å vokse. Med dobbel hastighet sammenlignet med inntekten. Totalgjelden er nå 2400 milliarder kroner.

Ikke på egenhånd

— Den sterke gjeldsveksten bør avta nå. Og nordmenn må komme over i nedbetalingsmodus. Men det gjør nok ikke folk uten at det strammes hardere til, sier professor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole.

— Så dette greier ikke folk å håndtere selv?

— Nei, ikke så lenge det er så billig å låne penger. Det må bli vanskeligere enten ved at renten settes opp, eller at det strammes til på andre måter.

— Hva tenker du om lønnsoppgjøret?

— Det er jo et skritt i riktig retning med tanke på at oppgjøret er litt mer moderat enn tidligere. Men det vil ikke være nok. Man kunne jo tenke at så lenge folk fortsetter å låne penger, vil de være mer utsatt dersom lønnsveksten blir lavere. Samtidig er det historisk sett som oftest slik at høy lønnsvekst bidrar til at husholdningene stifter mer gjeld.

Myk landing i fare

I dag kom tallene som viser at norske husholdninger bare fortsetter å låne penger i takt med et brennhett boligmarked.

Gjeldsveksten er på 7,2 prosent i året, noe som er uforandret, selv om Finanstilsynet har gjort betydelige innstramninger hos bankene. Det viser de siste beregningene fra Statistisk Sentralbyrå.

— Fortsetter denne veksten, øker faren for at vi ikke får noen myk landing i boligmarkedet. Norge ligger relativt høyt i Europa når det gjelder forholdet mellom inntekt og gjeld. Det forholdet bør reduseres. Det betyr at folk bør starte nedbetaling av gjeld i stedet for å låne mer, sier Grytten.

Tall fra Eurostat viser at norske husholdninger ligger blant de landene i Europa som har høyest gjeld i forhold til inntekten.

Kartet viser hvor mange ganger inntekten husholdningene i Europa har i gjeld. Kilde: Eurostat

Norge alene igjen

— I Europa er Norge alene om at gjelden fortsetter å øke i husholdningene. Og det er klart at på lang sikt kan ikke gjelden øke langt mer enn inntekten, uten at folk kommer i problemer. Det har vist seg umulig historisk sett, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities.

Han viser til at flere land i Europa har hatt en høy gjeldsgrad i husholdningene, men at disse, slik som Sverige, har redusert gjelden de siste årene.

— Det behøver likevel ikke at vi ikke greier å få til en såkalt myk landing i Norge. Under bankkrisen for 25 år siden hadde fok høy gjeld samtidig som de ikke sparte penger. Det vil si at folk brukte mer penger enn de tjente. Dermed sprakk økonomien og vi fikk en krise. Nå er gjeldsgraden høy, men folks økonomi noenlunde i balanse. Dermed er ikke faren for kollaps like stor.

Han mener myndighetens innstramminger med økte krav til egenkapital hos boligkjøperne har virket.

— Sprøsmålet er om de har vært harde nok. Samtidig viser det som kommer frem at innstramningene ikke har virket etter hensikten, fordi bankene ikke har praktisert regelverket slik de skulle. Men Finanstilsynet sier de passer bedre på nå. Koblet med bankene også må ha mer egenkapital bak hvert lån til boligformål tror jeg det kan få en nedkjølende effekt over de to neste årene, sier Harald Magnus Andreassen.