— Du har bygd opp Ole Bull-huset og lansert Humorfest med stor suksess. Har Bergen fortsatt forbedringspotensial som kulturby?

- Ja, det har vi selvsagt. Vi mangler en scene som rommer mellom 3000 og 4000 publikummere i sentrum. Grieghallen er fantastisk, men Harmonien legger beslag på den. Det er derfor både svært trist og litt ufattelig at Bergen kommune har gitt indrefileten i Sentralbadet som øvingslokale til Carte Blanche. Jeg er svært glad i Carte Blanche, men dette kunne vært en ny storstue i Bergen. Byen trenger dette.

— Hvordan har du opplevd mottakelsen Ole Bull-huset og Humorfest har fått i Bergen?

- Det er fantastisk hvordan folk har sluttet opp om oss, men jeg håper næringslivet vil bli mindre konservativt. Vi er i likhet med fotballklubben Brann en kommersiell aktør og samtidig en viktig kulturbærer. Da er det trist at vi ikke opplever å få støtte til den rollen vi har tatt som talentutvikler for kulturlivet i Bergen. Derfor skulle jeg ønske næringslivet hadde støttet oss mer, slik de for eksempel støtter Brann. Alle synes vi er veldig flinke og gir oss en klapp på skulderen, men når det kommer til å være en støttespiller og sponsor, stopper alt.

— Hvorfor skal næringslivet støtte dere?

- Vi har bygd opp en attraktiv merkevare som på kort tid er blitt nasjonalt og internasjonalt kjent og bidratt til at Bergen vokser som kultur- og humorby. Grunnlaget for dette er såkornene som plantes i lokalmiljøet, og det må ingen aktører i Bergen glemme om vi skal styrke byens kulturtilbud.

— Hvordan klekker du ut prosjektene dine?

- Det har nok vært mer et lagarbeid enn noe jeg har klekket ut alene. Jeg er flink til å knytte til meg folk som er sterke på det jeg ikke er god på, og samtidig bruker jeg nettverket mitt til å sjekke ut hva som kan fungere og ikke fungere. Hvis du skal gjennomføre noe i livet må du våge å hoppe, og det jeg driver med er høy risiko med små marginer.

— Har du noen nye ideer på blokken som du vil dele med oss?

- Hvis Bergen kommune tar til fornuft har vi det. Men Humorfest tar opp mye tid, og jeg har et stort underholdningshus som skal programmeres. Den som lever får se, men vi jobber med en rekke nye konsepter som slippes i januar/februar.

— Kan du beskrive din egen utvikling siden starten av Ole Bull-eventyret?

- Det har vært tøft. Jeg har hatt mine oppturer og nedturer, og det viktigste jeg har lært underveis er å være ærlig. Man må ikke være redd for å tåle sannheten. Jeg tror dette er en av mine fremste egenskaper. Det er essensielt å lære noe av erfaringene og dele de med andre. Durer man videre etter en smell uten refleksjon, vil problemet ofte gjenta seg.

— Hvilke råd kan en firebarnsmor gi til andre mødre som bærer på en drøm?

- Når du er firebarnsmor sover du de timene du får tildelt. Det har vært et tøft år der jeg har jobbet fra jeg står opp til jeg legger meg. Slik har alle det som starter sin egen virksomhet. Jeg spurte mine barn om råd før jeg startet dette, og det har blitt betraktelig mye mer jobb enn vi forestilte oss i starten. Jeg prøver å posisjonere meg slik at jeg får være med på alle de viktige begivenhetene i livene deres. Jeg mener det bare er tull at du må velge bort familielivet hvis du ønsker en karriere, men du må tolerere at du har noen hybelkaniner og senke på kravene dine litt.

— Du har vært fødselshjelper for mange humortalenter fra Bergen og Vestlandet. Hvordan identifiserer du dem som har noe å komme med?

- Man merker når de har noe i bunnen. Både på timing og om de har noe å melde. Jeg er stadig på utkikk etter nye talenter, og vi er et nettverk av mennesker som fanger opp de talentfulle. Jeg ser det som viktig at Ole Bull-huset legger forholdene til rette for neste generasjon humorister. Det er et ansvar vi tar for Bergen.