Men karakterene han la igjen, er det få som glemmer. Dag Steinfeld har en av de beste juridiske eksamener som noen gang er avlagt i Bergen.

— Jeg drev bare med politikk og gikk omtrent ikke på gymnaset, bortsett fra da vi streiket. Jeg var radikal, men hadde bestemt meg for å studere jus, forteller Steinfeld.

Da han begynte ved juridisk fakultet i Bergen var studiet åpent. Og godt var det - Steinfeld hadde aldri kommet inn i dag.

— Mitt artium? Det er en vits, det. Det var jækla dårlig, men som student stilte jeg kritiske spørsmål til professorene, både i tide og utide. Jeg har alltid likt å utfordre, og det var viktig å få muligheten, forteller advokaten engasjert.

Puggestudenter

Som profilert forretnings- og strafferettsadvokat, har han fulgt utviklingen av nyklekkede jurister i en årrekke - både i retten og på sin arbeidsplass i advokatfirmaet Wikborg Rein.

— Dagens advokater er blitt forferdelig like hverandre, mener Steinfeld.

Han kjenner seg godt igjen i det som professor Halvard Fredriksen betegner som stadig mer homogene jusstudenter, som bryr seg mer om karakterer enn kritiske spørsmål.

— Hvis løsningen på en oppgave ikke finnes i en bok, da sliter de. Nettopp fordi de har lært seg å pugge i stedet for å tenke systematisk. Og det tror jeg ikke bare er på jussen, men gjennom hele akademia, sier Steinfeld.

Les også:

Vanskelig å skille

Etter at jusstudiet gikk bort fra tallkarakterer med desimaler til bokstavkarakterer, forsvant også muligheten til å sile studentene fra hverandre faglig, mener Steinfeld.

— Det gjør at den stille bondestudenten fra Jæren på bakerste benk, han vil man ikke oppdage. I stedet oppdager man de kjekke bærumsguttene på fremste rad, som har samme karakter som bondestudenten, men som i dette eksemplet trolig er dårligere i faget enn bondegutten, sier han, og legger til:

— En god advokat må ha evnen til å betvile fortreffeligheten av sitt eget opprinnelige standpunkt.