Storesletten, som er professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, sier at forskningsresultater i Sverige viser en klar sammenheng mellom sykefravær og økonomisk kompensasjon.

Best ordning, høyest fravær

– Norge har den mest sjenerøse sykelønnen i verden, med 100 prosent trygd fra første dag. Fra 1995 til i dag har sykefraværet økt fra to prosent til syv prosent, også det er høyest i verden, sier han.

Likevel er karensdag eller andre innstramminger utelukket. Forklaringen er avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).

En gjennomgang BT har foretatt viser at ingen partier ønsker å angripe dagens ordning. De vil heller videreføre IA-avtalen, selv om denne ikke har ført til den forventede nedgangen i sykefraværet.

Professor Kjetil Storesletten sier at siden ingen av tiltakene som hittil er prøvd, har gitt varig effekt, er det på tide å prøve noe nytt.

Karensdag og redusert trygd

– Jeg ville begynt med en karensdag, altså ingen lønn den første dagen du er syk. Men dessverre er det langtidsfraværet som koster mest. Jeg ville derfor også gjort forsøk med reduksjon av sykelønn til for eksempel 90 prosent, for å se hvilken effekt det ville ha, sier han.

Stipendiat Simen Markussen ved Frischsenteret er enig i at endringer i sykelønn er en sikker vei til å få ned fraværet.

– Det er ganske godt dokumentert i forskningen fra andre land. Men i Norge er det ingen partier som tør å kutte i sykelønn. Her er det ikke klima for å satse på annet enn legene eller tiltak innad i bedriftene.

Legene kan begrense fravær

Markussen mener at reformen i juli 2004, viser at å satse på legen som portvokter kan ha en viss effekt.

– Legene ble da pålagt å vurdere deltids sykmelding. Og for dem som hadde gått ledig lenge, skulle det vurderes om de kunne gjøre annet arbeid.

Resultatet av denne begrensede endringen var at fraværet falt med 20 prosent.

– Senere har sykefraværet fortsatt å vokse, men fra et lavere nivå enn før reformen.

Svenske erfaringer

Den norske sykelønnsordningen garanterer full lønnskompensasjon fra første fraværsdag. De norske ytelsene er generelt gode sammenlignet med andre europeiske land (se grafikk).

Professor Kjetil Storesletten sier at Sverige har endret sykelønnen 13 ganger siden 1955.

– Studier der viser at når trygden er blitt mer sjenerøs, har fraværet gått opp. Når ordningene ble strammet inn, gikk fraværet ned.

I 1991 gikk trygden ned fra 90 til 80 prosent de tre første månedene av et sykefravær, men ingen endringer etter det. Det medførte et kraftig fall i antall sykmeldte, også antall nye langtidssykmeldte.

Mer syk tross bedre helse

Storesletten peker på at en rekke helseindikatorer går i positiv retning:

  • Levealderen øker.
  • Både kvinner og menn rapporterer at de har bedre helse.
  • Farlige jobber forsvinner i raskt tempo.– Da er det et paradoks at vi ser både økt sykefravær og en kraftig økning i antallet uføre, sier Storesletten.

**Les også:

Nei til konstantstøtte**

Hva mener du om forskernes forslag?

EKSPERT: - Norge har den mest sjenerøse sykelønnsordningen i verden, sier professor Kjetil Stoesletten.
Sigbjørnn Sandsmark