Roy Hilmar Svendsen

— Mulighetene for å sende tekstmeldinger og e-post reduserer antakelig terskelen for å fremsette trusler. Det kan være lettere å sende en sms enn å komme med det ansikt til ansikt, sier seniorrådgiver i Politidirektoratet, Liv Hilde Birkelund.

I fjor publiserte hun en analyse av trusselbildet i Norge, basert på tall fra Bergen, Hamar, Trondheim, Stavanger og Tønsberg. Tallene viser at 17 prosent av alle trusler blir fremsatt via mobiltelefon eller e-post. Undersøkelsen baserer seg på anmeldelser fra 2001, og tallet kan derfor være enda høyere i dag.

- Har endt med drap

— Jeg sitter med en følelse av tallene er blitt høyere de siste årene, men vi har ikke tall som kan dokumentere det, sier seksjonsleder Tove Lian Mathiesen ved volds- og sedelighetsseksjonen på Bergen Sentrum politistasjon.

Selv om mange av mobil- og e-post truslene kanskje ikke er like gjennomtenkte, er ordlyden ofte vel så skremmende som i trusler man får ansikt til ansikt. Ofte trues det ikke bare med drap, men offeret får bestialske beskrivelser av hvordan det hele skal foregå.

— Mange opplever slike trusler som fryktelig truende. Trusler er dessverre en del av voldsbildet, sier hun.

Dessverre er det ikke bare tomme trusler som fremsettes.

— Minst en av sakene vi så på endte faktisk med drap. Det var en kvinne som var blitt truet av mannen sin, forteller Birkelund.

Voksne menn som truer

Undersøkelsen viser at den typiske gjerningsmannen er en mann mellom 20 og 40 år, mens fire av ti trusselofre er kvinne. Ofte kommer truslene i et parforhold, eller etter at et forholdet er avsluttet. De fleste trusler blir fremsatt til personer gjerningsmannen kjenner relativt godt. I kun 14 prosent av sakene var gjerningsmann og offer ukjente for hverandre.

Blant dem som er mest utsatt for trusler fra ukjente, er politifolk, politikere, fotballspillere, artister og andre kjente ansikter.

— Jeg tror de fleste som stikker hodet sitt litt frem vil oppleve å få ubehagelige meldinger, telefoner eller brev, sier Terje Søviknes, ordfører i Os og profilert Frp-politiker.

Søviknes fikk trusler

For noen år siden fikk han selv føle hvordan det kan være å ha et kjent ansikt. Som rikspolitiker fikk han etter hvert en rekke alvorlige trusler og sjikanerende sms. Søviknes innrømmer at det hele var ubehagelig, men presiserer at han ikke følte seg redd.

— Man kan jo ikke gå rundt og tenke på slike ting. Formen på truslene tilsa vel også at det sannsynligvis var snakk om folk som kun var ute etter å spre uhygge, sier Os-ordføreren.

Fra idrettens verden er historien om Azar Karadas skrekkeksempelet. Truslene rant inn da den populære Brann-spilleren meldte overgang til Rosenborg i 2002.

Ivar Rønningen er den foreløpig siste som har forlatt Brann til fordel for Rosenborg. Ikke alle var like glade for det, men keeperen forteller at han heldigvis ikke har blitt utsatt for sjikane på mobilen etter overgangen.

— Jeg har fått én Judas-melding. Såpass får jeg tåle. Ellers har det bare vært positive ord og lykkønskninger, sier den tidligere Brann-keeperen.

Kan som oftest spores

Assisterende pressetalsmann i Telenor, Steinar Ostermann, sier de er kjent med at trusler fremsettes over sms og e-post. Ifølge Ostermann kan avsenderen bak truslene i de aller fleste tilfeller bli oppsporet.

For at Telenor skal gå inn og spore en trussel, må det først foreligge politianmeldelse.

— Dette gjelder både for e-post og for sms. Vi mottar noen henvendelser fra politiet på dette, men ikke mange, forteller han.

Ordfører Terje Søviknes har følgende råd til folk som opplever liknende ubehageligheter, først og fremst fra ukjente personer:

— Hvis man blir utsatt for noe slikt, må man vurdere hvert enkelt tilfelle, varsle politiet, og gjerne rådføre seg med andre som har vært utsatt for noe liknende, sier Søviknes.

<b>REDUSERT TERSKEL:</b> - Terskelen for å plage andre blir lavere når du slipper å se den du mobber eller truer i øynene. Dette er et velkjent psykologisk fenomen som det er forsket mye på, sier forsker Erling Roland<p/> FOTO: HELGE SKODVIN