• Det er leietakerne som må punge ut hvis Bergen kommune hever eiendomsskatten på næringsbygg, sier kjøpesenterkongen Olav Thon.

Han synes det er merkelig at byrådet foreslår å øke denne skatten med 66 prosent, fra tre til fem promille.

— Slike skatter og avgifter får direkte konsekvens for leietakerne, så jeg er ikke ikke noe særlig glad for det. Men jeg har enda mindre til overs for alt byråkratiet som følger med å drive business, sier 89-åringen.

Onsdag ettermiddag begeistret han et fullsatt auditorium under Karrieredagen på Handelshøyskolen BI med sin historie om hvordan han har utviklet sine virksomheter, fra den spede start med eksport av reveskinn - til å bli en av landets mektigste forretninsgmenn.

- Fremtidsrettet handel

Blant annet besitter Olav Thon Gruppen ca. 60 selveiende kjøpesentre og er i tillegg medeier i rundt 25 andre. Her i regionen er Thon tungt inne i Bergen Storsenter, Lagunen, Sartor Senter og Vestkanten.

Total omsetning i alle hans sentre nærmer seg 60 milliarder årlig.

- Hvorfor har du satset så sterkt på kjøpesentre?

— Det er først og fremst fordi det er en fremtidrettet måte å drive handel på. Klimaet her i Skandinavia gjør det naturlig å kjøre bil helt inn på sentrene fremfor å draske med seg ti liter melk til nærmeste busstopp i all slags vær og vind.

I neste måned åpner han nok et kjøpesenter - Strømmen Storsenter - som blir Norges største.

Sjarmerte studentene

Overfor studentene på BI la han vekt på at det slett ikke er vanskelig å opparbeide en bedrift.

— For min egen del vil jeg si at veien blir til mens man går. Det gjelder å betale renter og være påpasselig med å gjøre opp for seg nøyaktig på forfall. Jeg har aldri misligholdt et lån, har aldri vært for sen med betaling og har aldri hatt røde tall i mine virksomheter. Og for øvrig er dette ganske enkelt, sa Thon, til høylytt latter fra salen.

Den spreke mannen med den karakteristiske røde luen sjarmerte de unge forretningsspirene fra første setning etter at han inntok talerstolen.

Bare én ting som er verre ...

— Det er én ting som er verre enn at rentene og skattene øker, og det er byråkratiet, påpekte Thon. Han viste til rederen og en annen milliardær, John Fredriksen, som nylig uttalte at han flyktet fra det norske systemet - ikke skatten - da han flyttet sine virksomheter utenlands.

— Nå arbeider det mellom 30.000 og 40.000 personer i de virksomhetene jeg har satt i gang, og hvor jeg enn kommer på besøk blir jeg veldig godt mottatt. Det er jo hyggelig og greit. Men det som ikke er greit, er det enorme byråkratiet som preger både næringslivet og samfunnet for øvrig – og det bare fortsetter å utvikle seg, fastslo gründeren.

Savner retningslinjer

— En dag oppfordres vi av myndighetene til å kjøpe dieselbiler, for så neste dag å bli fortalt at det kanskje skal bli forbudt å bruke slike biler i de største byene. Mangel på stabile retningslinjer er fremtredende.

Olav Thon viste også til nyheten om at tallet på unge gründere har gått drastisk ned den siste tiden.

— Jeg kan godt skjønne at de vegrer seg for å gå inn i det forferdelige byråkratiet og møljen som er i det systemet. Det må en endring til, slik at vi kan slippe til folk som ønsker å drive næringsvirksomhet og bygge Norge.

Avsluttet med stev

89-åringen fremkalte humring i salen ved en rekke anledninger, blant annet da han fortalte følgende:

— Jeg sloss i 14 måneder for å få utvidet en dør i Bogstadveien med noen centimeter. Det var attpåtil en dør som var godkjent allerede i 1932, så det er mye man kan bruke tiden til.

Klappsalvene hjallet da milliardæren avsluttet med et stev fra hjemtraktene; «Nei, aldri skal eg gløyme at eg kjem frå Hallingdal», sang Thon fra talerstolen.