Thomas Laudal la nylig frem sin doktorgradsavhandling ved Universitetet i Stavanger som omhandler samfunnsansvar i klesbransjen.

Flere bedrifter bruker mer penger på å fortelle kundene sine om noen gode tiltak de har støttet, enn det de har brukt på gode tiltak.
Thomas Laudal

Han har forsket på bedriftenes grad av samfunnsansvar og i hvilken grad flotte ord på papiret faktisk blir fulgt opp.

— Hovedfeilen som store selskaper gjør er at de er veldig opptatt av å fortelle om det de foretar seg, men mindre opptatt av om tiltakene faktisk har noen reell effekt, sier Laudal til Aftenposten.no.

Teller folk og brosjyrer

Han avviser at det alltid er vanskelig å måle effekten av arbeid innen samfunnsansvar.

— En rekke ting, som for eksempel utslipp av CO2 eller antall barnearbeidere som er avdekket på fabrikkene er eksempel på målbare faktorer.

Laudal mener mange bedrifter skryter av hvor mange som jobber med samfunnsansvar og lager fine brosjyrer om et prosjekt de har støttet.

— Men i mange tilfeller er dette bare imagebygging og markedsføring. Flere bedrifter bruker mer penger på å fortelle kundene sine om noen gode tiltak de har støttet, enn det de har brukt på gode tiltak.

Mexx og Esprit verst

- Både Hennes & Mauritz og Zara er veldig flinke. De jobber med å bedre arbeidsforhold og satser på samfunnsansvar, sier Laudal.

Han mener Mexx og Esprit peker seg ut som de verste.

— Mexx hadde i 2009 ikke bokført noe som helst til samfunnsansvarlige formål, mens konsernsjefen fikk 45 millioner kroner i årslønn, sier Laudal.

Esprit peker seg negativt ut ved at de forsøker å fremstå som ansvarlige.

— Sjefen har 70 millioner kroner i årslønn. Selskapet har flotte årsrapporter og viser frem mange fine samfunnsprosjekter, blant annet støtter de en afrikansk landsby. Totalt beløp dette seg til 10 millioner kroner i året, det er bare en syvendedel av direktørens lønn.

Laudal peker på et annet problem. Varner-gruppen, som eier blant annet Cubus og Dressmann er ikke børsnotert, men et familieselskap. Dermed leverer de ikke årsrapporter og har ikke samme grad av åpenhet som de børsnoterte selskapene.

Flytter til uland

Statsviteren har funnet ut at hele bransjen sliter med elendige arbeidsforhold på sine fabrikker, og han sier dette er et spesielt problem for klesbransjen.

— Man kan ikke produsere klær helautomatisk på maskiner, slik man kan med mange andre produkter. Fordi klesindustrien er avhengig av hva som til enhver tid er moteriktig må mye av produksjonen foregå for hånd. Det blir for dyrt med helautomatisk produksjon.

Løsningen blir å flytte produksjonen til utviklingsland som har lavere lønninger og produksjonskostnader.

Men her er det også svært mange tilfeller av graverende forhold for arbeiderne, enten de er barn eller voksne.

Luksus er tryggest

Men hvis du vil sikre deg mot at plaggene dine er laget av underbetalte eller barnearbeidere, må du ut med mye penger.

— Det sikreste du kan kjøpe er å kjøpe de aller dyreste plaggene. Selskaper som Louis Vuitton og Gucci får sine klær laget hos små bedrifter i for eksempel Nord-Italia. De har beholdt de samme leverandørene i mange tiår og de overlever fordi de holder den høyeste kvaliteten.

Miljøeffekter

Laudal har sett på en rekke ulike faktorer for å se hvilken effekt bedriftenes arbeid innen samfunnsansvar har.

En kategori ser på det sosiale miljøet.

Her finner vi tiltak som ansattes representasjon i styret, andelen kvinner i ledelse og styre, donasjoner til utdanningsprosjekter og helseprosjekter, muligheten for de ansatte til å organisere seg og hvor åpen bedriften er om sin lobbyvirksomhet.

En annen kategori går på konsernets effekt på miljøet.

Her er tiltak som reduksjon av avfall, reduksjon i energiforbruk, reduksjon av utslipp og bruk av fornybart materiale.

Zara, H&M, Next og Lindex scorer høyest på Laudals rangering her. Esprit, Etam og Mexx er klart dårligst.

Samlet sett viser Laudals forskning at de bedriftene som bruker sine kjerneverdier og som ser på samfunnsansvar som en mulig lønnsom investering, også har den største effekten av sitt arbeid innen samfunnsansvar.

Ingen av de åtte konsernene ville stille opp til lengre intervju med forskeren.

Laudals avhandling er foreløpig ikke tilgjengelig elektronisk, men vil bli tilgjengelig på Bibsys i løpet av de nærmeste ukene.