— De vitenskapelig bevisene taler for at bruk av mobiltelefon gir økt risiko for hjernesvulst, hevder professor Michael Kundi overfor Bergens Tidende. Han leder instituttet for miljøhelse ved Universitetet i Wien og har nylig publisert en vitenskapelig artikkel . Der går han gjennom 32 studier av helserisikoer ved bruk av mobiltelefon som er gjennomført de siste ti årene.

Kundi og andre internasjonale forskere som advarer mot mobilstråling er oppbrakt over Statens strålevern. Etter en NRK Brennpunkt-dokumentar om stråling tidligere i høst, laget Statens strålevern en lysbildepresentasjon for pressen. Presentasjonen mistenkeliggjør navngitte forskere og trekker deres troverdighet sterkt i tvil.

Absurde påstander

— Påstandene er absurde, sier Michael Kundi. Han reagerer særlig på at Statens strålevern beskylder ham og de andre forskerne for å legge frem forskningsresultater som ikke er publiser i fagtidsskrifter.

— Jeg har publisert rundt 200 artikler i tidsskrifter der alle bidrag gjennomgår en kritisk fagfellevurdering. Hvis Strålevernet tviler på min troverdighet må de gjerne kontakte det nasjonale helseinstituttet i USA. Det redigerer tidsskriftet som trykket min siste artikkel om mobiltelefoner og kreft, sier Kundi.

Statens strålevern omtaler han og de andre forskernes arbeid som forskning i anførselstegn. De er ute etter å bevise en hypotese, et selektivt utvalg av studier ligger til grunn for deres dokumentasjon og fremstillingen er ubalansert, heter det i strålevernets lysbildepresentasjon.

— Teleindustrien og også regjeringer har åpenbar interesse av å diskreditere enhver kritisk røst når det gjelder strålefare. Institusjoner som Statens strålevern er bare så altfor villige til å støtte denne strategien, sier Kundi.

Ikke samsvar

BT har lagt Michael Kundis siste artikkel frem for Statens strålevern. Det skriver i en kommentar at det ikke er samsvar mellom vurderingene i artikkelen og konklusjonen om en økt risiko for kreft på hjernen ved bruk av mobiltelefon.

Videre kritiseres Kundi for å trekke andre forskeres resultater lenger enn de selv gjør. I tillegg er han selektiv. Han viser til svensk forskergruppe og velger å se bort fra en stor studie med et annet opplegg som peker i motsatt retning.

Strålevernet har ikke grunnlag for å sammenligne bruk av mobiltelefon med passiv røyking. Flere studier med ulik design, både befolkningsstudier og laboratorieforsøk, bør peke i samme retning før man kan si om mobilbruk gir økt risiko for hjernesvulst, heter det.

Tåkeprat og feil

— Påstanden om at det ikke er sammenheng mellom mine vurderinger og artikkelens konklusjon er rent tåkeprat. Jeg skjønner ikke hva slags problem de har når de ikke ser sammenhengen, sier Michael Kundi.

Han mener at Statens strålevern gir feil informasjon. Strålevernet skriver til BT at Kundis risikovurdering per i dag ikke har støtte fra laboratorieforsøk. Sannheten er at rundt 30 studier har vist at mobilstråling skader genene og kan forårsake kreft.

— Det er heller ikke riktig som strålevernet antyder at jeg bare baserer meg på én befolkningsstudie. De burde vite at flere studier i det europeiske Interphone-prosjektet indikerer økt risiko for hjernesvulst. Strålevernets vurdering av min artikkel tyder på at de ikke har lest den skikkelig, sier Michael Kundi.

Advarsel på telefoner

De fleste studier som brukes som argument for at det ikke er sammenheng mellom mobilbruk og hjernesvulst er foreldete og har metodiske svakheter.

Det uttalte Ronald Herberman , en av USAs fremst krefteksperter, nylig i en høring i den amerikanske kongressen.

Herberman minnet om at det tok femti år før en sammenheng mellom røyking og lungekreft ble sikkert fastslått.

— Vi bør lære av fortiden og gjøre en bedre jobb med å tolke forskningsresultater. Hvis vi svikter og ikke handler raskt, utsetter vi våre barn og barnebarn for mulig alvorlige skader. De må i så fall leve med at skadene kunne vært unngått hvis vi reagerte tidligere, uttalte Ronald Herberman.

Han anbefalte at mobiltelefoner utstyres med et føre vár-budskap i likhet med helseadvarselen på sigarettpakker.

Knut Strand