Spør Emilie Barlien om hun er redd for å velge feil skole, da ler både hun og faren,Thomas Barlien. - Emilie har aldri bekymret seg for noen ting, og er heller ikke redd nå. Det er jo alltid mulig ombestemme seg, sier han.
Økonomi

- Jeg synes det er litt tidlig å tenke på fremtiden

Emilie Barlien har landet på helsefag, mens Atiq Ayoubi går for studiespesialisering. Foreldrene er de viktigste rådgiverne, viser flere undersøkelser.

— Nå har jeg førstevalget klart

Hvem: datter Emilie Barlien (15). 10. klasse Oppsal skole og far Thomas Barlien, fagarbeider/telemontør.

Det er bare en drøy måned til fristen for å sende søknad for opptak til videregående skole går ut. Thomas Barlien lurer på hva datteren Emilie velger til slutt, og hvor gjennomtenkt valget hennes er.

- Hvorfor synes du det er vanskelig å velge, Emilie?

— Fordi jeg ikke helt vet hva jeg vil. Jeg synes det er litt tidlig å tenke på fremtiden. Men nå har jeg førstevalget klart. Det blir helse, oppvekst, barn og ungdom på Ulsrud.

- Har du fått noen gode råd av faren din?

— Ja, men jeg synes han presser meg litt. Spesielt maser han om skolearbeid.

- Er det vanskelig som forelder å gi barna gode kvalifiserte råd?

— Ja, fordi så mye har forandret seg siden jeg selv gikk på skolen.

- Hvordan klarer du å hjelpe henne å velge da?

— Jeg har vært på en foreldrekveld på skolen hvor det ble gitt en del informasjon. Da lærte jeg mye. Emilie har villet bli alt fra fysioterapeut til politi eller gå inn i forsvaret. Jeg har prøvd å sjekke ut litt om hva som kreves for de ulike utdannelsene for å kunne diskutere det med henne.

- Er det viktig for deg hva Emilie velger?

— Det viktige for meg er at døtrene mine trives, men også at de velger noe det er penger i. Egentlig skulle jeg vel ønske at en av dem ble håndverker. Vi kan ikke bare ha akademikere i dette landet.

- Hva med deg Emilie, har du fått hjelp av skolen til å vite hva du bør velge?

— I år har vi et fag som heter utdanningsvalg, UDV. Og alle har hatt en time hver med rådgiveren, men han ville bare vite hva jeg hadde tenkt og hvorfor, så det hjalp egentlig ingenting.

Ser seg selv som 25-åringer

Hvem er jeg i 2025? Å trene på det svaret skal gjøre det enklere for ungdomsskoleelevene ved Hauketo skole å velge rett utdanning.

Bildevisning

       Yrkesvalg-Zwuvo8pfqA.jpg
Yrkesvalg-Zwuvo8pfqA.jpg

Elever i 8.–10. klasse har utdanningsvalg (UDV) som et obligatorisk fag. På Hauketo ungdomsskole i Oslo skal elevene legge fremtidsplaner for seg selv gjennom prosjektet «Mitt liv i 2025». De skal innhente informasjon om ulike utdanningstilbud og yrker, og finne ut hva som passer for dem. Det avsluttes med å invitere foreldrene til en yrkesmesse der de presenterer det yrket de mener de har endt opp med i 2025.— Dette er for å bevisstgjøre hver og enkelt elev om egen identitet og egne ferdigheter. Utdanningsvalget må være et verdivalg, ikke basert på hvilken status eller lønn yrket har, sier karrièrerådgiver Knut Manskow ved Hauketo skole.

- Kommer sent på banen

Han mener det er viktig å gi foreldrene informasjon om utdannings- og yrkesvalg så tidlig som mulig, nettopp fordi han ser hvor stor påvirkningskraft de har.

— Min erfaring er at foreldre kommer litt sent på banen, rett før søknadsfrist. Vi har derfor individuelle samtaler med foreldrene og deres ungdommer tidlig i 10. klasse, for da sørger vi for at skole og foreldre har de samme kunnskapsrammene, sier Manskow.

Det er bare noen få uker til fristen går ut for å søke seg til videregående skole. 1. mars skal tusenvis av unge ha tatt valget som legger føringer for hvilket yrke de havner i senere. Hva bør man velge for å kunne bli ingeniør, snekker, tannlege, lærer eller journalist?

Syv av ti mener dagens samfunn stiller for høye forventninger til ungdom når det gjelder utdanning, studievalg og yrkesvalg, viser en fersk undersøkelse fra NHO.

Les også:

Foreldrene påvirker

Spørsmålene er nok mange for ikke bare 10.-klassinger, men også foreldrene.

For det er ofte foreldrene som har størst påvirkningskraft for barnas valg.

I en undersøkelse Norstat utførte for NHO og NNN i 2011, svarte 15-19-åringene at det var foreldrene som i størst grad påvirket valget av utdanning eller yrke. Deretter fulgte egen erfaring med yrket eller kontakt med andre som hadde erfaring med yrket. Rådgiverne og lærerne sto for en marginal del (se grafikk).

Lærer med rådgivning på si

Sintef har tidligere kartlagt rådgiversituasjonen ved skolene. I en rapport fra 2010, viser de at 85 prosent av rådgivere på ungdomsskolen har mindre enn et årsverk til rådighet, og kun halvparten av ungdomsskolene stiller krav til formell rådgiverkompetanse.

Både rektorer og rådgivere ønsket seg mer ressurser og kompetanse på området. Det gjør også Elevorganisasjonen, som mener kommunene må ta tak i underdekningen av rådgivningstjenesten, spesielt i ungdomsskolen.

— Du må ikke spørre mange ungdomsskoleelever før du finner ut at rådgiveren deres ofte er en vanlig lærer som har dette som oppgave i tillegg. Altså at de kun jobber med rådgivning i 30–40 prosent stilling, og har altfor liten tid til å sette seg inn i elevenes valg og gi dem de verktøyene de trenger, sier leder Benjamin Skiaker Myrstad i Elevorganisasjonen.

Han understreker at det er feil å tro at rådgiverne skal gi elevene fasiten, eller ta valget for dem, men at de bør ha nok kompetanse og tid til å gi elevene tilstrekkelig informasjon.

Les også:

Foreldrene stiller villig opp som rådgivere. Men hvor god informasjon har de?

Seks av ti foreldre vet ikke at det finnes over 150 yrker å velge mellom ved å ta yrkesfag, viser NHO-undersøkelsen. Ni av ti sier de vil gi råd til barnet sitt i en studie— eller karrièreplan. To av tre foreldre med barn i ungdomsskolen opplever at barna vektlegger deres råd.

- Kan forsterke ulikheter

— Hva slags råd du får handler i stor grad om hvem dine foreldre er. En konsekvens av at foreldrene har stor påvirkningskraft, kan være at det forsterker ulikheter i muligheter. De som får best nytte av det er de med foreldre som sitter på den beste og mest oppdaterte informasjonen, og som har gode karrièrer selv, sier ungdomsforsker Christer Hyggen ved NOVA, høyskolen i Oslo og Akershus.

Han påpeker i den sammenheng viktigheten av å styrke rådgivningstjenestene ved skolene.

— Det å sikre kvaliteten på rådgivningstjenesten i utdanningssystemet er viktig for å sikre at alle får like muligheter til å orientere seg mot utdanning og yrkesvalg, sier Hyggen.

Bildevisning

       Martinius Enzell Tangen og moren Jenny Enzell Tangen kikker gjerne gjennom brosjyrene de får tilsendt fra de ulike skolene for å se hva de har å tilby, men det skal mye til for at Martinius velger en annen skole enn den han allerede har sett seg ut: Oslo Katedralskole.
Martinius Enzell Tangen og moren Jenny Enzell Tangen kikker gjerne gjennom brosjyrene de får tilsendt fra de ulike skolene for å se hva de har å tilby, men det skal mye til for at Martinius velger en annen skole enn den han allerede har sett seg ut: Oslo Katedralskole.
Anette Karlsen

— Valget mitt er mest påvirket av meg selv

Hvem: Martinius Enzell Tangen, 10. klasse Uranienborg skole

Mor: Jenny Enzell-Tangen, controller Buypass

Far: Robert Tangen, avdelingssjef BI.

Martinius Enzell Tangen har (nesten) bestemt seg for å søke Oslo Katedralskole. Han snakker en del med foreldrene sine om fremtidsvalg og lytter gjerne til råd fra dem, men det er ikke avgjørende for ham hva de mener.

- Hvilke kloke råd har de gitt deg?

— De mener at jeg ikke skal forhaste meg, men velge videregående ut fra hva som gir meg flest muligheter senere. Det høres lurt ut.

- Har dere som foreldre satt dere inn i alle valgmuligheten Martinius har når han skal velge videregående?

— Nei, vi har ikke satt oss veldig inn i det. Vi føler at vi ikke har så mye å bidra med. Han vet best selv.

- Dere er økonomer begge to, hva om Martinius ville valgt yrkesfag. Ville det vært greit for dere?

— Han er jo teoretiker så det ville nok skurret litt i våre ører om han plutselig ville bli elektriker for eksempel. Men han må velge selv. Det er han som skal leve med det resten av livet så det blir veldig feil om foreldrene skal bestemme her.

- Hva med deg Martinius, har du fått noen gode råd fra andre enn foreldrene dine?

— Ja vi har utdanningsvalg som fag på skolen i år. Vi har fått en del input fra andre lærere også. «Om du hater Ibsen og ikke liker å lese er kanskje ikke studiespesialisering det lureste valget», var det en som sa. Men jeg er ganske teoretisk interessert så jeg har alltid visst at jeg ville studere.

- Hva legger du vekt på når du skal velge skole?

— Jeg synes beliggenhet og miljø er viktig. Dessuten faglig nivå. Kanskje skoler med høyt snitt lokker til seg de beste lærerne, men jeg tror likevel alle får like god utdannelse uansett skole.

— Godt faglig miljø viktigst

Hvem: Atiq Ayoubi, 10.klasse på Lindeberg skole.

Mor: Hanifa Ayoubi, assistentlærer på Trosterud skole.

Atiq Ayoubi har tenkt å ta realfag og kanskje studere medisin senere. Men fremdeles er han usikker på hvilken videregående skole han skal velge. Moren Hanifa Ayoubi er gjerne med på å gi ham råd.

- Hva legger du vekt på når du skal velge skole, Atiq?

— Det viktigste er at det er en skole med et godt faglig miljø og gode lærere. Da vil jeg passe inn.

- Har du besøkt noen av de videregående skolene?

— Ja, jeg har blant annet vært på F21 og Kuben. Jeg har også satt meg inn i hvilke tilbud det er på andre skoler, men jeg har ennå ikke funnet en som har gitt meg følelsen av at det er akkurat den jeg vil velge.

- Og hva sier moren din?

— Først og fremst at jeg må jobbe hardt og være fokusert. Og så, når jeg er ferdig utdannet kan jeg se tilbake og tenke på at jeg har fortjent det jeg har oppnådd.

- Synes du som mor at det er vanskelig å gi sønnen din råd om skolevalg?

— Storesøsteren til Atiq går på videregående allerede, og da hun skulle begynne måtte jeg sette meg inn i mye nytt. Nå er det litt lettere fordi jeg har mer erfaring og har funnet mye informasjon om de ulike skolene på nettet blant annet.

- Hvor viktig synes du det er at Atiq tar høyere utdannelse?

— Jeg er stolt av at Atiq har planer om å bli lege. Vi er opprinnelig fra Afghanistan. Her i Norge har ungdommen mulighet til å bli til noe. Med gratis skole og gratis skolebøker kan de bli hva de vil bare de jobber hardt. Det må de verdsette. Jeg vil gjerne at barna mine skal ta utdannelse slik at de kan hjelpe andre mennesker. Men de må bli det de vil, bare de blir noe. Det er viktigst.

widget-list