• Større profitt i land med politisk korrupsjon frister også norske bedrifter, og gjør det vanskelig å bekjempe problemet.

Det sier Tina Søreide, som har tatt doktorgrad på korrupsjon.

— Dessverre ser vi små resultater av kampen mot politisk korrupsjon i u-land, sier hun.

Torsdag holdt Søreide foredrag på NHH-seminaret om finansielt hemmelighold, og tegnet et heller dystert bilde av situasjonen i land i sør.

Norske interesser

— Vi ser at mange u-land preges av politiske nettverk, kartellvirksomhet og korrupsjon. Mangel på konkurranse gir bedriftene lønnsomme kontrakter. Norske myndigheter går også i bresjen for at norske bedrifter skal få kontrakter i disse landene.

Søreide sier dette er en utfordring, fordi det selvsagt er ønskelig at norske bedrifter skal kunne operere flest mulig steder i verden.

— Den norske holdningen er at alt er i orden så lenge bedriftene ikke blir tatt for å bryte reglene i landet. Men dette systemet gjør at den politiske korrupsjonen fortsetter, og statskassen i landene tappes.

- Går utrolig sakte

— Alt er ikke håpløst. Noe går riktig vei, men det går utrolig sakte. For ti år siden, da kampen mot korrupsjon startet for alvor, virket alt mye lysere. Jeg trodde ikke den gangen at jeg skulle stå her i dag og være så pessimistisk, sier hun.

Tina Søreide har jobbet med temaet korrupsjon i mange år, blant annet som seniorforsker på Christian Michelsens Institutt (CMI). Hun har også jobbet to år i Verdensbanken og er i dag postdoktor i rettsøkonomi på Juridisk fakultet ved UiB.

Etter arbeidet med doktorgraden i økonomi ved NHH har hun i ulike prosjekter intervjuet over 200 ledere i forskjellige utviklingsland.

Demokrati ikke nok

— Politisk korrupsjon er avslørt gang på gang, men lever likevel i beste velgående.

Man skulle tro at situasjonen blir bedre når flere land blir demokratiske, men ifølge Tina Søreide er det dessverre ikke alltid slik.

— Noen land har det jeg vil kalle fasadedemokrati. De gjennomfører valg, men viktige funksjoner som kan skape dialog mellom de styrende og folket mangler. I andre land er det dårlige ledere som blir valgt, og selv om de blir tatt for korrupsjon, skal det svært mye til for at de blir straffet. Demokrati er i seg selv ingen garanti mot at ledere stjeler fra fellesskapet.

Heller ikke nye regler

Søreide viste også til egne observasjoner i land som Albania, Filippinene, Malawi, Tanzania, Nigeria og Angola.

— Mange land har innført bedre lover og regler, uten at det har blitt bedre politikk. Problemet er ofte ikke mangel på regler, men at de ikke håndheves. Da blir det ikke mindre politisk korrupsjon selv om det vedtas nye lover.

- Gode intensjoner

Tina Søreide pekte også på en lang rekke antikorrupsjonstiltak som er satt i verk de siste årene, i regi av FN, Verdensbanken, Transparency International, OECD og mange andre – blant annet for å stanse bestikkelser på tvers av landegrensene.

— Mange av disse tiltakene har gode intensjoner. De virker også, for eksempel når det i Norge blir avslørt at bedrifter har drevet med bestikkelser i Iran og i Libya. Men det rammer ikke de politiske lederne i disse landene som profitterer på ulovlighetene. De fortsetter akkurat som før.

— En hovedgrunn til at kampen mot politisk korrupsjon i u-land har gitt så små resultater, er skatteparadiser i nord. Skal vi ha håp om å lykkes bedre i tiden fremover, må vi begynne å tenke annerledes, også om vår egen rolle. Vi må også se på hvordan regelverket for bistand fungerer, og hvordan det kan endres for å øke risikoen for de involverte i politisk korrupsjon, sier Søreide.