— Det er klart at webportaler er praktiske for publikum når de for eksempel skal finne et hotell. Men det er ikke gitt at de sikrer lavest mulige priser, sier professor Lars Sørgard ved Norges Handelshøyskole.

Han er en av forskerne ved Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF) som har fått tildelt midler fra Konkurransetilsynet til forskning på konkurranseområdet de neste to årene.

Den nye, digitale økonomien bidrar ikke nødvendigvis bare til sterkere konkurranse.

Flere kritiske saker

— Når det gjelder slike webportaler har det vært flere saker i utlandet, der myndighetene har påpekt at sider som for eksempel Hotels.com eller Expedia ikke virker til det beste for priskonkurransen. Vi ønsker nå å finne ut hvordan slike webportaler egentlig fungerer og hvordan de påvirker konkurransebildet, sier Lars Sørgard.

portalny.jpg

Han forklarer at det er prisbindinger som kan bidra til at konkurransen ikke fungerer.

— Det er kjent at webportalene har klausuler om at hotellene ikke får ta lavere priser på sine egne sider, enn de som finnes i portalen. Dette er med på å låse hvilke priser som tilbys, sier Sørgard.

Samtidig tar portalene seg godt betalt.

— En hotellportal kan for eksempel stikke av med 30 prosent av hotellprisen kunden betaler. Det er klart at søket for kunden blir langt enklere med en portal, men samtidig bidrar de kanskje til at prisene er høyerer enn de ellers ville vært, sier Lars Sørgard.

Sterke miljøer

Gjennom midler fra Prisreguleringsfondet sørger Konkurransetilsynet for å bidra til mer forskning på konkurranseøkonomi, -politikk og konkurranserett. Denne gangen har ni prosjekter fått til sammen 8,5 millioner kroner over to år.

Seks av disse har utspring i forskningsmiljøer på Vestlandet.

— Vi er avhengige av å ha sterke forskningsmiljøer som jobber med våre fagfelt. For tilsynet er dette viktig både med tanke på rekruttering, faglig utvikling og bistand fra eksperter, men minst like viktig er det å ha sterke forskningsmiljøer som kan gi faglige råd og sette premisser i samfunnsdebatten, sier konkurransedirektør Christine Meyer.

Hun synes blant annet prosjektet som skal se på webportalene er viktig.

— Dette synes vi er svært spennende. For tilsynet handler det i stor grad om hvorvidt og i så fall når det er behov for å regulere eller gripe inn i disse markedene. Ofte går utviklingen når det gjelder digitale markedsplasser så raskt at det er vanskelig å få med seg hva som faktisk skjer, og hvilke konsekvenser det har. På den andre siden ønsker vi nytekning og innovasjon. Dermed er det ikke noe enkelt spørsmål om et marked må reguleres for å skape tilstrekkelig konkurranse, eller om eventuelle begrensninger heller vil være til skade for utviklingen av det som er vesentlige nyvinninger, sier Christine Meyer.

Dårligere tilbud

Et annet SNF-prosjekt handler om konkurranseforholdene i sykehusmarkedet.

— Et spørsmål er om for eksempel sykehussammenslåinger bidrar til bedre tjenester for brukerne. I Norge er staten definert som ett foretak, og dermed kommer ikke fusjoner av offentlige sykehus inn under konkurranseloven. Men i Storbritannia har de grepet inn mot denne typen utvikling, nettopp fordi myndighetene mente tjenestetilbudet ville bli dårligere som følge av at sykehus slo seg sammen, sier Christine Meyer.

— Hva er hovedproblemene når det gjelder konkurransefeltet her til lands?

— Unntakene fra konkurranseloven er et problematisk felt. Det gjelder først og fremst landbrukssektoren og bokbransjen. For landbruket vil det være andre måter å støtte landbruket på som har færre negative ringvirkninger. Konkurransen mellom offentlige og private er et annet felt der vi ser det finnes en del markeder der det offentlige ødelegger markedet for de private som tilbyr samme type tjeneste. Det er også mange konkurransebegrensende reguleringer som er nødvendig å ta tak i. Vi har for eksempel pekt på flere i den nylig utgitte rapporten om eiendomsutvikling, sier Christine Meyer.

Det er også viktig å la Darwin virke og la markedet gå sin gang.

— Noen bedrifter og institusjoner er for dårlige, eller driver for dårlig. Her er utdanningssektoren et eksempel. Høyskoler som ikke leverer god nok kvalitet burde legges ned, og ikke reddes gjennom fusjoner, sier konkurransedirektøren.