— Det spørs helt hva det gjelder, men uten fast jobb for eksempel, så må du jo få penger fra en plass. Og så er dette med henting, da, sier Marie Fosse (17).

Både hun og venninnegjengen fra Årstad videregående skole forteller at foreldrene ofte brukes til det ene og det andre.

Jeg føler ikke at det stemmer. Det er kanskje noe som gjør det, men ikke jeg

Penger til nye klær eller mat, henting til og fra trening, ikke minst og telefonregninger.

— Hvis ikke jeg gidder å ta bussen, så håper jeg mamma og de sier ja til å hente meg, sier Andre Pemmer (17).

— Men det er ikke sånn at de må gjøre det. Da spør jeg fint, sier Synneva Sæterdal (17).

- Går som oftest i penger

Stephanie Børhaug (17) innrømmer at mamma og pappa i stor grad opptrer som et servicekontor.

— Ja, som for eksempel for en time siden så jeg at pappa kjørte forbi. Da ringte jeg ham og ba ham komme med penger fordi jeg skulle på Starbucks, men også for å kjøpe noen gaver. Jeg har jo ikke penger, så da fikk jeg 700 kroner, sier hun.

— Det går som oftest i penger. Hvis jeg er sulten sender jeg melding til mamma og spør om hun gidder å overføre, sier Victoria Cushing (18).

Hverdagen påvirker

I gårsdagens BT var NHO-topp Kristin Skogen Lund sterkt ute og proklamerte et holdningsproblem hos de unge. Hun mente de er lite opptatt av egne plikter.

JOBBER I SOMMER:- Det er vanskelig å få sommerjobb når du ikke er 18 år. Jeg brukte et år på å lete. Jobbene blir tatt med en gang, sier Mari Fosse (17, nr. to fra venstre). Her sammen med Andrea Pemmer (17), Stephanie Børhaug (17), Victoria Chushing (18) og Helene Hope (17).
Guro Valland

—  Mange foreldre opererer i dag som servicekontor for barna sine. Som mor til fire vet jeg mye om dette. Mange har en hektisk hverdag og vil gjerne strekke seg for langt for å legge til rette for barna. Da skjer mye på barnas premisser, sa Lund.

På Tanks videregående skole spiller kompisgjeng basketball. Noen er ferdig med heldagsprøver, mens andre bare nyter solen.

— Jeg føler ikke at det stemmer. Det er kanskje noe som gjør det, men ikke meg, sier Yngve Gorseth (18).

— Det er definitivt noen, men de vil ikke innrømme det, tror Håkon Breivik (18).

— Hva brukes foreldrene til, da?

— Det er alt ifra å betale telefonregninger til sydenturer. Jeg skal betale min egen sydenferie nå i sommer, så jeg tror ikke at jeg faller innenfor den kategorien.

- Handler om kompromisser

Ved Fisketorget står en annen guttegjeng og venter på bussen. Ingen henting her i gården, altså.

— Jeg går ikke direkte og spør så mye om penger eller kjøring. Det er mer at foreldrene mine bare tilbyr seg, sier Kyrre Walle Alstadhaug (18).

— Samme her. Foreldrene mine tilbyr ofte å kjøre meg til trening, for eksempel. Så du kan si at jeg har ganske greie foreldre, sier Eivind Bjørsvik (17).

USIKRE:- Mamma maser litt på meg om at jeg må søke etter sommerjobb. Ikke bare for pengene sin del, men også for CV-en, sier Kyrre Walle Alstadhaug (18, til høyre). - Det er mulig jeg får meg en jobb i Flåm, sier Lasse Lohmann Veum (17, til venstre). I midten står Jostein Aae (18) og Eivind Bjørsvik (17).
Guro Valland

Aslak Reikvam (17) har en avbalansert holdning til hele problematikken.

— Det handler om å finne kompromisser og få ting til å fungere, som å kombinere trening med øvelseskjøring til lappen. Min far er veldig glad i å løpe, slik at jeg rett og slett kjører til trening, og han løper i fjellet mens jeg er på trening. Vi har en fin ordning, hvor begge er fornøyde.

Unge tar ansvar

Elev- og lærlingombud Anders Gram Giskemo i Oslo kommune støtter ikke kommentaren om foreldre som servicekontor.

— Det er ikke min opplevelse i det hele tatt, tvert imot. Min oppfatning er at ungdommen nå til dags er veldig ambisiøs og arbeidsvillig, sier Giskemo.

Rektor for Årstad videregående skole, Inger Morken, sa i torsdagens BT at det har vært litt vel mye rettighetsfokus fra elevene de siste årene.

— Jeg er til dels enig i at det er mye fokus hos de unge på dette med rettigheter. Likevel opplever jeg også at de fleste ungdommer og elever er veldig observante på sitt eget ansvar, i like stor grad som de alltid har vært, sier Giskemo.