Den såkalte Troikaen, bestående av det internasjonalepengefondet (IMF), EU og den europeiske sentralbanken (ESB), har i over en ukevært på en rundreise i Hellas for å se om grekerne gjør det som må til for å fåorden på økonomien.

Må overbevise

– Diskusjonene omkring implementeringen avrestruktureringsprogrammet har vært produktive, og det er enighet om at det ernødvendig å gjøre enda mer for å nå målene, sa Troikaen i en fellespressemelding, som ble frigitt søndag. Da var inspeksjonsrunden over, og deførste konklusjonene ble frigitt til media.

Hellas må overbevise de internasjonale långiverne om at degjør alt de kan for å gjennomføre de økonomiske reformene de varslet da de fikk en krisepakke på 130 milliarder euro. Hvis ikke kan detbli slutt på krisehjelpen.

– Hellas ligger langt bak skjema. For det første har de ikkevedtatt alt det de skulle av reformer, og for det andre har ikke de reformenesom faktisk er vedtatt blitt fulgt godt nok opp. Det sier sjeføkonom iSwedbank First Securities, Harald Magnus Andreassen.

Kommer tilbake iseptember

– Samtalene gikk bra, og vi gjorde gode fremskritt. Vi tar nåen pause og kommer tilbake igjen tidlig i september, sier Paul Thomsen,delegasjonsleder for Hellas i IMF.

De økonomiske reformene skal bedre gresk økonomien på lengresikt og sørge for kraftige reduksjoner i budsjettunderskuddet. Menogså på kort sikt er det ting som må gjøres. Hellas har et obligasjonslån på3,2 milliarder euro som forfaller denne måneden. Samtidig melder greskeembetsmenn at Hellas er helt skrapet for penger om få uker. Derfor er detviktig for Hellas at hjelpen fortsetter å komme.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen er ikke imponert over innsatsen til grekerne.
Berit Roland/NTB scanpix

– Jeg tror Troikaen kommer til å fortsette å hjelpe Hellasfrem til neste møte. Hvis de ikke låner ut mer, risikerer de at Hellas gårkonkurs og trekker seg ut av euroen. Da får ikke långiverne pengene sinetilbake, noe som er langt dyrere enn å hjelpe grekerne til de kan stå på egne ben,mener Andreassen.

Kutter pensjonene

I Athen skylder man på at resesjonen har vært dypere ennventet. Dette oppgis som årsak til at man ligger bak reformmålene. Politikerne iHellas forsøker nå å få igjennom et budsjettkutt på 11,3 milliarder euro i 2013og 2014, mens grekerne selv begynner å bli lei av de stadige kuttene

Det er kutt i pensjonsutgifter, kutt statlige lønnsutbetalinger ogprivatisering av næringslivet som skal spare penger for den greske regjeringen.

Sjeføkonom Andreassen mener det er selve samfunnsstrukturensom er årsaken til at Hellas nå ligger på etterskudd i arbeidet med å reformereøkonomien. Politisk ustabilitet og korrupsjon bremser framgangen kraftig.

Spørsmålet mange nå stiller seg, er hvorvidt grekerne selvgjør alt de kan for å redusere utgiftene og øke inntektene, eller om de leverbehagelig på EUs regning.

– Spør en gresk statsansatt, eller en pensjonist, om demerker noe til krisen, og jeg tror de vil kunne fortelle at dette påvirker demkraftig. Det er heller ikke sånn at grekerne ikke betaler skatt, problemet erbare at de har meget store utgifter, avslutter Andreassen.