En avtale med de private kreditorene strekker trolig ikke til for å redusere den greske statsgjelden til et bærekraftig nivå. Den europeiske sentralbanken og andre euroland må altså bidra med å avskrive mindre lånebeløp til Hellas.

Det er budskapet fra den finske visepresidenten og kommissæren for økonomiske og monetære saker innen EU-kommisjonen. Rehn innrømmer også at EU-jobben er blitt tøffere enn han trodde da han ble finanskommissær.

- ** De tre neste dagene blir kritiske, sa Rehn ved inngangen til helgen.**

Rehn tar seg tid til en prat med Aftenposten etter debatten med Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble og finansministrene fra Spania og Frankrike i en fullsatt kongresshall i Davos. Her er det bare de store kanonene som slipper til. Det er like før Rehn skal ut i nye møter på tomannshånd med blant andre den amerikanske finansminister Timothy Geithner i Davos.

Den finske EU-kommissærens uttalelser voktes nøye av deltagere og medier på World Economic Forum, som avsluttes i dag.

Makt og avmakt

Den finske politikeren står sentralt i håndteringen av gjeldskrisen.

Han fremstår for tiden som Nordens kanskje mektigste politiker på den europeiske scenen. Eller er han den mest avmektige, avhengig av tillit i det skeptiske finansmarkedet og beslutningene hos det mektige Tyskland og andre euroland for å løse krisen?

Inne i salen forteller han at det er kritiske dager som står foran eurosonen frem til toppmøtet mandag. Han har en god tone med den tyske veteranen Schäuble, selv om de åpenbart også har ulike syn, for eksempel på fremtidige låneinstrumenter, som euroobligasjoner.

- Budsjettpakten vil endre den finansielle arkitekturen i eurosonen, sier Rehn til forsamlingen. Han legger ut om de enorme milliardbeløpene som er stilt til rådighet for euroområdets midlertidige redningspakke og den senere permanente stabilitetsmekanismen som skal bidra til at fremtidige spekulasjoner i finansmarkedet ikke setter euroens stabilitet i fare.

– Essensielt

Etter møtet utdyper han til Aftenposten: – Det er essensielt at vi får en avtale med de private kreditorene for å redusere den greske gjeldsbyrden. Men det er sannsynligvis behov for noe høyere bidrag fra eurosonen for å få en bærekraftig løsning, men uten dramatiske tilsnitt. Det viser våre reviderte analyser av hva som skal til for å få en løsning som også er bærekraftig for Hellas. Det arbeider vi med nå, sier Rehn.

- ** Ingen dramatikk, mener du?**

- Det blir trolig snakk om mindre, begrensede økninger i lånebehovet.

- ** Hvorfor er det kritiske dager?**

- Jeg sier at utviklingen i eurosonen i de neste tre årene blir kritiske for hele eurosonen, men at de tre nærmeste dagene er svært kritiske. Vi vil svært gjerne ha en løsning før utgangen av januar.

- ** Er europeiske ledere nå endelig på rett kurs?**

- Ja, vi er på vei til å gjenskape stabiliteten vi trenger. Og parallelt foregår det nå en debatt om både økonomisk vekst og hvordan man kan skape jobber på lengre sikt. Vi har to EU-toppmøter som må sees i sammenheng. Mandag skal vi drøfte de konkrete tiltakene om tiltakene, som brannmuren vi bygger rundt euroen. Toppmøtet en drøy måned senere beskjeftiger seg med jobber, vekst og investeringer, altså vekstfremmende tiltak, sier Rehn.

- ** Regnet du med å håndtere kriser på full tid – hele tiden – da du tok denne jobben i EU-kommisjonen for en liten håndfull år siden?**

- Jeg visste at det ville bli en tøff jobb, men jeg trodde kanskje ikke at den skulle bli så intens. Men for meg er dette en meget meningsfylt oppgave. Vi må bare ta det etter tur: Nå må vi ta beslutningene som kreves her og nå, og så blir vi enige om nye tiltak senere.

- ** Du regnes som den mektigste nordiske politikeren mens gjeldskrisen pågår, ikke minst fordi du står midt oppe i den hele tiden. Hva synes du om det?**

— Jeg bruker ikke tid på slike refleksjoner. Jeg vil heller fokusere de svært konkrete oppgavene vi står overfor, sier EUs finanskommissær. Og så nikker Rehn og håndhilser – og haster videre til neste møte.

Gjeldsforhandlingene fortsetter

Hellas og EU håper på en avtale om den greske gjelden til banker og andre private finansinstitusjoner før EUs toppmøte starter i morgen. De pågående forhandlingene med banker som har godtatt å slette deler av den greske statsgjelden, dreier seg blant annet om uenighet om hvor store tap bankene skal ta, skriver ntb.

Hvis ikke forhandlingene gir resultater i løpet av kort tid, risikerer Hellas en såkalt ukontrollert konkurs når de neste innbetalingene på utenlandsgjelden forfaller i mars. For å kunne betale trenger Hellas et nytt kriselån fra EU, IMF og Den europeiske sentralbanken. Men en avtale med de private kreditorene er en betingelse for at Hellas skal få mer krisehjelp.