— Så lenge Hellas ikke klarer å tilfredsstille kravene fra EU og eurosonen, er det bare én naturlig utgang så vidt jeg kan se, og det er at Hellas går ut. Og nå har dette pågått så lenge at hvis de ryker, tror jeg de ryker i høst, sier økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe.

Både Hellas og eurosamarbeidet står foran skjebnemåneder. For om Hellas først går ut, ligger flere andre søreuropeiske land også an til å kunne gå ut. Markedets tynnslitte tillit til eurosamarbeidet kan ryke tvert.

— Det man er redd for, er hvilke smitteeffekter det får. Man frykter for oppfatningen av eurosonen som en stabil valutaunion. Da er jeg bekymret for Spania, Portugal og Italia, sier Ulltveit-Moe til NTB.

Deprimerende

Tallenes tale er ikke oppmuntrende for Hellas og fremtiden i euroen. Den greske økonomien krympet med 6,2 prosent i andre kvartal. Arbeidsledigheten fortsetter å klatre, over 23 prosent av arbeidsstokken står uten jobb, for unge er tallet på over 50 smertefulle prosent.

Grekerne har lovet de internasjonale långiverne å kutte budsjettunderskuddet med 11,5 milliarder euro innen 2014, men må trolig be om utsettelser. Målet om privatiseringer verdt 3 milliarder euro er i år kuttet til 300 millioner.

Dersom ikke grekerne overbeviser kreditorene om at de er på rett vei med kutt og sparing, kommer heller ikke neste del på 31,5 milliarder euro av kriselånet til å bli utbetalt.

Mandag forfaller milliardlån til betaling, forpliktelser grekerne trolig må dekke inn gjennom kortsiktig gjeld.

Kjemper

Mens grekerne kjemper for å holde seg i det gode selskap og de europeiske lederne for å redde eurosamarbeidet, regner ekspertene på hvor mye en kollaps kan komme til å koste.

Tidsskriftet The Economist har satt opp et regnestykke som tilsier en utgift på 323 milliarder euro for en grexit.

Om Hellas drar med seg Portugal, Irland, Kypros og Spania ut, er regningen oppe i svimlende 1.155 milliarder euro.

Men som noen eksperter påpeker: Det kan være billigere i lengden enn å fortsette med dagens situasjon. Slike regnestykker er problematiske, påpeker Ulltveit-Moe.

— Det er dyrt å beholde dem, men også dyrt om de går ut. Å si hvilket av scenariene som vil være dyrest, det er vanskelig, sier hun.

— Det går dessuten ikke bare på penger, men også på politisk stabilitet i Europa. Denne typen ustabilitet har vi ikke hatt siden mellomkrigstiden.

«Ønsketenkning»

Europeiske ledere har derfor gjentatte ganger understreket at eurosonen skal bestå. Tysklands statsminister Angela Merkel lovet før helgen igjen å gjøre «alt i sin makt», sentralbanksjef Mario Draghi i ESB lover å gjøre «det som trengs», økonomikommissær Olli Rehn sier euroen er «irreversibel».

Men å gjenta noe mange nok ganger gjør det ikke nødvendigvis sant, sier kritikerne.

Tidligere i sommer anslo den amerikanske banken Citi sannsynligheten for en grexit innen 18 måneder å være 90 prosent. Finlands utenriksminister Erkki Tuomioja mener europeiske ledere først som sist bør forberede seg på et sammenbrudd i eurosonen.

Til og med eurosjefen Jean Claude Juncker har uttalt at en gresk utgang fra eurosonen kan håndteres.

— Men det betyr ikke at det er ønskelig, understreker han. (©NTB)