Så få som syv prosent av nordmenn under 30 legger størst vekt på råd fra banken når de skal fatte økonomiske beslutninger. De aller fleste velger nær familie når avgjørende økonomiske beslutninger skal tas.

Det er datainnsamlingsselskapet Norstat som har funnet resultatene, på oppdrag fra Storebrand.

– Hvis du skal høre mest på familien bør du ha en økonomisk fornuftig familie. Ikke alle har det, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1.

Tungt ansvar for foreldrene

Forbrukerøkonom i Nordea, Christine Warloe, mener det er naturlig at foreldrenes ord veier tungt i avgjørelser relatert til økonomi

Hun peker også på at undersøkelsen til Norstat og Storebrand viser hvilket ansvar foreldrene har.

Christine Warloe i Nordea mener man har en forbrukerkultur som motarbeider sunne pengevaner
Pressebilde

– En utfordring i dag er at mange foreldre har økonomi til å sy puter under armene til barna. Vi har på mange måter et samfunn med en forbrukskultur som motarbeider sunne pengevaner, mener en engasjert Warloe, før hun legger til:

– Foreldrene må være sitt ansvar bevisst. Kunnskapen om privatøkonomi er lav blant de unge.

Bør ha en økonomisk fornuftig familie

Forbrukerøkonom i SpareBank 1, Magne Gundersen, mener man skal være forsiktig med å la familien bli for dominerende i rådgivingene rundt økonomiske valg.

– Hvis du skal høre mest på familien bør du ha en økonomisk fornuftig familie. Ikke alle har det, sier Gundersen.

Viktige beslutninger som boligkjøp tas som oftest i denne alderen, og forbrukerøkonomen understreker viktigheten av å ha flere steder å gå til for råd.

– Venner og lærere er andre kilder til gode råd, sier Gundersen. Han mener bankene kan stille med den økonomiske kompetansen, mens familie og venner ofte har kunnskaper om situasjonen en bank ikke vil kunne kjenne til.

– Til sammen vil familien og banken kunne gi gode råd, mener forbrukerøkonomen.

Et spørsmål om tillit

På spørsmål om hvorfor så få unge ser på sin bankforbindelse som den viktigste kilden til rådgivning, mener Gundersen en del av svaret kan ligge i manglende tillit.

For noen år siden var salg av sammensatte spareprodukter noe norske banker tjente store penger på. Samtidig som bankene tjente penger, tapte småsparerne sine penger.

Forbrukerøkonom Magne Gundersen er skeptisk til å la familien alene gi råd.
Scanpix

– Mange ble den gang gitt dårlige råd, og disse erfaringene sitter nok fremdeles i folk. Bankene må bygge opp tilliten gjennom først og fremst å være rådgivere, ikke selgere, forklarer Gundersen.

– Jeg tror unge gjør lurt i å bruke prinsippet fra fjellvettreglene: ”du skal lytte til erfarne fjellfolk”, avslutter Gundersen.

Følg oss på Facebook!

Christine Warloe i Nordea mener man har en forbrukerkultur som motarbeider sunne pengevaner
Pressebilde
Forbrukerøkonom Magne Gundersen er skeptisk til å la familien alene gi råd.
Scanpix