Matros Vidar Rolland er på jakt etter egen leilighet. Banksjefen hans har forberedt ham godt.

— Vent, vent. Dette med renter kan jeg.

Vidar Rolland er på visning i en «flott 2-roms hjørneleilighet med utsikt over Damsgårdssundet» med «kort gangavstand til sentrum, BI, HIB, universitetet mm.».

Prisantydning: 990.000 kroner. Fellesgjeld: 771.657 kroner.

Leksjonen om renter har 27-åringen fra Osterøy fått av banksjefen i sparebanken.

— Jeg ble godt undervist og vet hva jeg tåler. Lønnen min tilsier at jeg kan tåle en rente mellom 6 og 7 prosent. Men så høyt tror jeg ikke den kommer til å gå, mener Rolland.

Sammen med banksjefen har han også kommet frem til at han bør se etter en leilighet i prissjiktet 1,5 til 2 millioner kroner.

Utlånsrekord l Nordmenn er spesielle ved at vi har en høy gjeldsgrad. Det gjør oss særlig sårbare for renteoppganger og fall i boligprisene, sier sjeføkonom Hallgeir Isdahl i Sparebanken Vest.

I går la Statistisk sentralbyrå frem tall som viser at utlån fra norske banker, utlåns- og finansieringsinstitusjoner aldri har vært høyere.

Ved nyttår var utlånene til publikum på 3356 milliarder kroner. Det er en økning på 5,7 prosent fra ett år tidligere.

Dermed er det et gjeldstynget folk som går inn i en periode hvor sjeføkonomene venter en dobling av renten på to år.

Reddet av finanskrisen Det er livsfarlig å tro at dagens lave rente vil vare i mange år. Før finanskrisen slo til i 2008 hadde vi en boliglånsrente på 7,5 prosent. Hadde den blitt liggende på det nivået i to-tre år, ville mange havnet i store problemer. Faktisk kan vi si at norske boligkjøpere ble reddet av finanskrisen, sier sjeføkonom Frank Jullum i Fokus Bank.

Sjeføkonom Øystein Dørum i DnB NOR spår første renteheving nå i juni og neste i oktober. Begge på en kvart prosentpoeng. Han tror på ytterligere to rentehevinger neste år, og hele fire rentehopp i 2013. Alle på 0,25 prosentpoeng.

Han ser for seg en rekke muligheter for at renten kan stige brattere, men har problemer med å se at den vil stige mindre enn han selv anslår.

Norges Bank øker tempoet Jullum tror på en brattere renteoppgang enn Dørum. I Fokus Bank venter de at sentralbanken setter opp renten tre ganger i år, fire ganger neste år og nye fire ganger i 2013, slik at styringsrenten da havner på 4,75.

Det betyr en boliglånsrente på rundt seks prosent mot slutten av 2013.

Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea ser for seg omtrent samme utvikling.

l Innen to og et halvt til tre år må vi regne med en boliglånsrente på 6 l 6,5 prosent, tror Juel.

Tror på lavere stigning Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Gruppen tror derimot på en litt mer moderat utvikling.

— Jeg tror ikke styringsrenten stiger til mer enn 4 prosent i løpet av 2013, og da vil beste boliglånsrente stige til mellom 4,5 og 5 prosent.

Hallgeir Isdahl understreker at handlingsrommet til Norges Bank er på den ene siden å dempe presset i norsk økonomi, men uten å skade konkurranseevnen til norsk næringsliv for mye.

— Jeg opplever en grei etterspørselsvekst i norsk økonomi. Men ikke så bekymringsfull at jeg tror på noen aggressiv renteøkning, sier Isdahl.

Dørum tror derimot det er større sjanse for et særnorsk press som må kjøles ned med en raskere renteoppgang, enn at renteøkningen blir mindre enn hans egne prognoser.

- Må tåle 8 prosent rente På samme måten som sjeføkonomene er noe uenig om hvor fort og bratt renten vil stige, har de også litt ulik oppfatning av hvor høy rente boligkjøpere bør tåle.

— Unge mennesker som trenger boliglån nå, bør tåle en rente på rundt åtte prosent, sier Dørum og får støtte av de fleste av sine kolleger.

Holvik mener imidlertid det holder med å legge inn en margin for å tåle seks prosent rente.

Frank Jullum minner om at fastrente er et alternativ for de som tåler renteøkninger dårligst.

— Jeg vet at noen banker stresstester nye kunder for både syv og åtte prosent. Men et godt alternativ for unge kunder kan være ti års fastrente. Det koster litt mer i dag, men da er du forsikret mot overraskelser, sier Frank Jullum.

Alle sjeføkonomene tror avdragsfrihet de første årene kan være en god løsning for unge som kjøper bolig for første gang. Men da bør de bruke lavrenteperioden nå til å spare ekstra, for å ha en buffer senere.