Blikket er direkte, men hun ser ikke på det høyre øyet. For fem år siden ble studentaktivisten slått så kraftig av det marokkanske sikkerhetspolitiet at hun ble blind på øyet.

Legg press på FN slik at FN-oppdraget inkluderer muligheten til å rapportere om brudd på menneskerettighetene og et mandat til å beskytte saharawierne.

Khaya hadde deltatt i en studentdemonstrasjon mot den marokkanske okkupasjonen av hjemlandet. Deretter ble hun dømt til åtte måneders fengsel.

Senere har hun ved flere anledninger vært utsatt for politiets brutalitet, og går nå til jevnlig behandling ved et spansk sykehus for hodeskader.

Fengsel uten lov og dom

Sultana Khaya takker Aftenposten.no for anledningen til å informere om hjemlandet. Den modige unge kvinnen er ikke komfortabel med å snakke om seg selv, men vil heller fortelle om sahrawiske ungdommer som fengsles uten lov og dom etter å ha deltatt i demonstrasjoner mot arbeidsløshet, fattigdom og elendige levekår i Vest-Sahara.

— 22 sahrawiske politiske fanger har befunnet seg under umenneskelige forhold i det beryktede marokkanske Sale-fengselet i Rabat i Marokko i halvannet år uten at deres saker har kommet opp for domstolen, sier Khaya.

De ble arrestert av marokkanske sikkerhetsstyrker etter at anslagsvis 20.000 saharawier opprettet en teltleir utenfor byen Laayoune i oktober 2010.Flere mennesker skal ha blitt drept da marokkanske styrker rykket inn og jevnet store deler av leiren med jorden etter få dager.

Ifølge Khaya befinner i alt 75 sahrawiske politiske fanger seg i syv ulike fengsler i Marokko.

— I 2005 forsvant 15 unge gutter. Siden har ingen hørt noe fra dem, forteller Khaya.

Nektes studieplass

Khaya er nå på en rundreise i Skandinavia, og i Norge møter hun politikere og representanter for ulike organisasjoner for å informere om bruddene på menneskerettighetene i Vest-Sahara.

Hun studerte tidligere fransk ved et privat institutt i Marrakech i Marokko, og tok aktivt del i det saharawiske studentmiljøet ved Universitetet i byen. Dette mener hun var årsaken til at hun endte opp med å bli angrepet i 2007. I oktober i fjor ble hun igjen banket opp av politiet etter å ha deltatt i en demonstrasjon.

Senere har hun gjentatte ganger forsøkt å registrere seg på nytt for studier, men fått avslag. Siden den gang har hun arbeidet for menneskerettigheter og saharawienes frigjøringskamp på heltid. 31-åringen bor i hjembyen Boujdour i Vest-Sahara, men har de siste to månedene oppholdt seg på Tenerife, hvor hun får medisinsk behandling.

Krever utvidet FN-mandat

Menneskerettighetsaktivisten mener Norge må ta til orde for at FN-styrkene i Vest-Sahara (MINURSO) skal få mandat til å gripe inn mot brudd på menneskerettighetene. Styrken i Vest-Sahara har ikke et slikt mandat, fordi Marokkos allierte Frankrike blokkerer dette i Sikkerhetsrådet. Det hjelper ikke saharawiene sak at Marokko har en plass i sikkerhetsrådet frem til 2013.

- FN-soldatene ser oss bli slått og drept, men gjør ingenting. Jeg oppfordrer Norge og det internasjonale samfunnet til å legge press på FN slik at FN-oppdraget inkluderer muligheten til å rapportere om brudd på menneskerettighetene, og et mandat til å gripe inn og beskytte saharawierne, sier Khaya.

FN-mandatet i Vest-Sahara fornyes hvert år, og i slutten av april skal Sikkerhetsrådet ta stilling til om mandatet til MINURSO skal forlenges og hva mandatet skal inneholde. FN-organet har i oppdrag å overvåke våpenhvilen mellom frigjøringsbevegelsen Polisario og Marokko av 1991, og få i stand en folkeavstemning om territoriets fremtid.

FN og Den internasjonale domstolen i Haag har slått fast at sahrawiene selv skal få bestemme over landet fremtid gjennom en folkeavstemning, men dette blir avvist av Marokko. Det hersker uenighet mellom partene om hvem som skal ha stemmerett. Marokko godtar ikke FNs registrering av de stemmeberettigende, og mener at også de tilflyttede marokkanere bør ha rett til å stemme. Dette godtar ikke Polisario.

Afrikas siste koloni

Vest-Sahara er Afrikas eldste pågående konflikt. Det omstridte ørkenområdet i Nordvest-Afrika, som grenser til Marokko i nord, Algerie i nordøst, Mauritania i øst og sør og Atlanterhavet i vest, har vært okkupert og annektert av Marokko siden Spania endte sitt nesten 130 år lange kolonistyre i 1976. Men allerede i 1963 ga FN Vest-Sahara status som et område med rett til selvstyre.

Ifølge FNs komité for avkoloniseringssaker er Vest-Sahara den eneste gjenværende kolonien på det afrikanske kontinent.

Marokko og Frankrike utnytter og stjeler våre rike naturressurser uten at det kommer oss til gode.

Frigjøringsbevegelsen Polisario kjemper for uavhengighet, men for Marokko er det utenkelig å gi slipp på Vest-Sahara. Både for den jevne marokkaner og den politiske eliten er det omstridte territoriet en del av kongeriket.

Organisasjonen Marokkanere i Norge (MIN), som har nær 500 norsk-marokkanere registrert, mener Vest-Sahara er en naturlig geografisk forlengelse av Marokko og at det ikke er snakk om noen okkupasjon. Organisasjonen mener en delvis selvråderett under marokkansk suverenitet er den beste løsningen på konflikten.

Avviser autonomiplan

— Marokko har historisk hevd på området. Vest-Sahara tilhørte Marokko før spanjolene okkuperte landet i 1884, og da var det en form for felles styre. Dessuten er Vest-Sahara ifølge FN et konfliktområde og ikke et okkupert land, sier Yassine Arakia, som leder foreningen MIN.

Marokko la i 2006 frem et initiativ for indre selvstyre for området, i stedet for en folkeavstemning. Planen åpnet for et eget parlament, som skulle danne grunnlag for en egen regjering, men Vest-Sahara skulle fortsatt være underlagt kongedømmet Marokko. Autonomiplanen ble blankt avvist av motparten .

— De fleste sahrawier ønsker indre selvstyre, de deltar under valg til nasjonalforsamlingen og er å finne i nøkkelposisjoner som medlemmer av parlamentet, ambassadører og ledere i politiske partier. At noen få har en agenda til fordel for styresmaktene i Algerie, som støtter Polisario, er ingen hemmelighet, mener Arakia.

Rike naturressurser

Vest-Sahara er rikt på fiske-, sulfatressurser og har mulige oljeressurser utenfor kystlinjen. Khaya mener områdets naturressurser står sentralt i konflikten.

- Marokko og Frankrike utnytter og stjeler våre rike naturressurser uten at det kommer oss til gode. Det blir ingen løsning på denne konflikten før verdenssamfunnet setter en stopper for dette, mener Khaya.

Store deler av befolkningen er drevet ut av landet, og rundt halvparten av alle sahrawiene lever nå i flyktningleire i Algerie, mens Marokko driver en aktiv bosettingspolitikk i det okkuperte området. Tallet på marokkanske innflyttere er økende, og den opprinnelige sahrawiske befolkningen er i mindretall.Bare en liten del av landet i den sørøstligste delen er unter Polisarios kontroll. Dette området er avgrenset av en 2.700 kilometer lang mur. Vest for muren ligger områdene Marokko kontrollerer, og på østsiden styrer POLISARIO.

Begge parter krever råderett over hele området, som ifølge frigjøringsbevegelsen heter Den Sahrawiske Arabiske Demokratiske Republikk (SADR). Et 70-talls stater og Den afrikanske unionen har anerkjent SADR, men ikke Norge eller andre vestlige stater.