I morgen møtes EUs finansministre i København til nok et møte om eurokrisen.

På dagsordenen står den totale størrelsen på krisefondene for eurolandene. 750 milliarder euro (5700 milliarder kroner) holder, mener den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble.

750 milliarder euro tilsvarer den samlede størrelsen til eurolandenes permanente krisefond ESM og det som står igjen i det midlertidige krisefondet ESFS etter redningsaksjonene for Hellas, Irland og Portugal (se faktaramme).

«Brannmuren»

Ved at eurolandene åpner for å kombinere de to krisefondene i en overgangsperiode fra 1. juli i år, er dette et forsvarsverk som tilfredsstiller kravene for at Det internasjonale pengefondet (IMF) kan bidra med mer krisehjelp til Europa. Dette skal IMF vedta på sitt vårmøte i Washington i neste måned.

-  Jeg er fullstendig overbevist om at dette vil overbevise de internasjonale partnerne og finansmarkedene, sier Schäuble.

Og nå er gjeldskrisen som har fått navn etter den europeiske fellesvalutaen, snart over, skal vi tro Schäuble. Ingen trenger å bekymre seg over euroen, og også tyskerne selv tjener stort på valutaen, påpeker han.

Schäuble stiller seg dermed bak Italias statsminister Mario Monti, som onsdag sa at han trodde de største problemene i eurosonen nå var over.

«Krisen snart over»

Når ESM er klart og den nye budsjettpakten trer i kraft, vil finansmarkedene bli beroliget og krisen vil være så godt som over.

Kriser er ikke bare negativt, påpeker han.

-  For å få fremskritt, trenger man ofte kriser. Endringer krever alltid et visst press, sier Schäuble.

Optimismen omfatter også landet som er aller hardest rammet av krisen –  Hellas.

Schäuble mener det verste er over både for Hellas og for Europa, men advarer samtidig om at man må holde seg på den smale sti fremover.

Historien sitter tungt i veggene i det tyske finansministeriet i Wilhelmstrasse , ikke langt fra Potsdamer Platz og Brandenburger Tor i Berlin. Den monumentale bygningen ble reist som nazistenes Luftfartsministerium i 1935, og var også departement i kommunistiske DDR.

Opp noen etasjer og bort noen korridorer ligger det kvadratiske møterommet. Wolfgang Schäuble kommer trillende inn i rullestolen han har vært lenket til etter et attentat i 1990.

- Annen verdenskrig er ikke lenger tilstrekkelig bindemiddel for EU, eurokrisen splitter og nasjonalfølelsen har økt. Ser du lys i enden av tunnelen?

— Jeg ser lys, og ikke særlig tunnel, sier Schäuble.

— At vi ikke lenger kan forestille oss krig mellom europeere og i Europa, er en sann lykke. De unge er da også for Europa, de kan ikke lenger forestille seg grenser og kontroller, de er blitt fullkomment mobile, europeiske og globale, sier Schäuble.

Ikke bare er Europa en lykke, men også euroen.

-  Hadde vi ikke hatt euro, hadde vi måttet finne den opp nå. Euroen er en suksesshistorie.

- Hva sier du til kritikken om at Tyskland krever at andre skal spare - mange sier spare seg til ruin - mens Tyskland selv låner store summer for å få budsjettet til å gå opp?

- Vi har mange internasjonale avtaler, i Europa, med G20. Alle er enige om at underskuddene må reduseres, men på en måte som fremmer vekst. Det er akkurat det Tyskland gjør. I Tyskland kritiseres vi for ikke å spare nok. Utenfor landet spørres det heller om vi ikke sparer for mye, sier Schäuble, og påpeker at Tyskland er ikke bare stabilitetsanker, men også vekstlokomotiv i Europa.

Finansministeren spøker om Norges rikdom

Oljefondet var blant mindretallet av kreditorer som stemte mot gjeldslettelsen til Hellas, og fondet har også solgt unna store mengder spanske og italienske statsobligasjoner.

-  Hva synes du om at Norge handler på tvers av EUs politikk på denne måten?

— Jeg antar at de ansvarlige for det norske oljefondet har tatt sine avgjørelser etter grundige avveininger. Utover det vil jeg ikke kommentere eller kritisere, sier Schäuble og tilføyer:

-  Men det store flertallet av kreditorene var jo overbevist om at det var økonomisk mest lønnsomt å takke ja til tilbudet. Vi fikk jo en bedre deltagelse fra privat sektor enn opprinnelig enn ventet.

At Norge med sin oljeøkonomi er et særtilfelle i Europa, spøker han med ved flere tilfeller. For eksempel når han får spørsmålet om hvordan det er mulig at de fleste europeiske land i de siste 40 årene har utbetalt mer enn de har fått inn, uavhengig av regjeringer.

-  Når man ser seg om i verden, er det heller regelen enn unntaket. Og så er det dem som finner så mye olje utenfor kysten sin at alle spørsmål om budsjett og bevilgninger blir helt annerledes, ler Schäuble.