"10.25. 10 September 2008. Historic moment. The LHC first beam has just circulated. Amazing moment."

Dette kunne verden lese på CERN (Den europeiske organisasjonen for kjernefysisk forskning) sin Twitter-logg, der de oppdaterer informasjon om eksperimentet minutt for minutt.

Maskinen LHC, Large Hadron Collider, hadde små elektriske problemer i løpet av natten, men forsøket ble i dag gjennomført som planlagt.

— Dette er startskuddet for noe som kan bli en ny æra innenfor fysikken, sier Heidi Sandaker, som er forsker ved Universitetet i Bergen til forskning.no.

Hun er en av flere norske forskere som er på plass ved CERN utenfor Geneve i Sveits.

Nær lysets hastighet

Akseleratoren kan slynge mikroskopiske protoner rundt den 27 km lange banen utrolige 11.245 ganger i sekundet. Gjennom frontkollisjoner i 99,9999991 prosent av lysets hastighet vil nye og hittil ukjente egenskaper ved universet kunne bli oppdaget.

Denne kollisjonsmaskinen har to partikkelbaner der protonene vil fare i hver sin retning. De 800 millioner partikkelkollisjonene hvert sekund vil produsere den høyeste energi som noen gang er blitt fremskaffet i et laboratorium. Hver stråle vil ha en energi som tilsvarer et hurtigtog som kjører med en fart på 200 km i timen.

Mikroskopisk fare for dommedag

— Det å få partiklene til å sirkulere er selve startskuddet for å kunne begynne å akselerere protonene, og deretter starte med kollisjoner. Det er disse kollisjonene som kan fortelle oss mer om verdens begynnelse, og kanskje til og med avsløre hva mørk materie er, sier Heidi Sandaker.

Det har kommet bekymringsmeldinger fra flere hold om at eksperimentene kan danne små svarte hull som kan sluke jorden. Media har ikke akkurat gjort denne frykten mindre med flere dommedagsoppslag de siste månedene. Frykten er sannsynligvis sterkt overdrevet. Ifølge nerdene på nettsiden BoingBoing, er sjansen større for at man plutselig skal fordampe mens man barberer seg, enn at LHC skal ødelegge jorden. Også anerkjente forskjere som Stephen Hawking blåser av dem som mener eksperimentene kan være ødeleggende.

Ingen resultater ennå

Men på tross av all interessen rundt oppstarten i dag, forventer ikke forskerne noen interessante resultater med én gang.

— Jeg tror de nærmeste ukene vil by på større og mindre problemer av ymse art. Selve fysikkutbyttet vil nok være begrenset. Derimot tror jeg vi kan vente oss enorme bidrag fra LHC de neste årene, sier Phd-student Per Thomas Hille, som er tilknyttet Universitetet i Oslo, til forskning.no.

Han er også stasjonert ved CERN, der han jobber med Alice, en av fire enorme detektorerer som skal registrere utfallet av partikkelkollisjonene.

Full styrke om et år

Uansett vil nemlig ikke maskinen gå på full styrke før om ett år.

– Onsdag starter vi i det små. Det vi putter inn i begynnelsen er én enkelt lavintensiv mengde med lav energi og vi kjører dette rundt. Vi får erfaring med ting med lav energi, og deretter trapper vi opp når vi blir bedre kjent med maskinen, sa James Gillies, talsmann for CERN, rett før eksperimentet startet onsdag.

Den første mengden med protoner skal kjøres rundt i kun én retning. Hvis dette fungerer, vil forskerne kjøre inn en ny mengde, men denne gangen fra motsatt hold. Idet de greier å få protonene til å gå rundt i begge retninger samtidig, vet de at maskinen virker.

Prosjektet er organisert av CERNs 20 medlemsland, og det har tiltrukket seg forskere fra i alt 80 land, også Norge. Byggingen av kollisjonsmaskinen LHC ble påbegynt i 2003, og den har kostet 3,8 milliarder dollar – eller over 20 milliarder kroner. Blant de største bidragsyterne er USA og Japan.

For en mer lettbeint forklaring av hva LCH egentlig gjør, anbefaler vi denne videoen:

Hva tror du vil komme ut av eksperimentene ved CERN? Si din mening i kommentarfeltet!

SAMARBEID: Forskere arbeidet på spreng før partikkelakselleratoren startet i dag morges. Forskere fra hele verden deltar i prosjektet.
CHRISTIAN HARTMANN
SPENT: - Disse kollisjonene kan fortelle oss mer om verdens begynnelse, og kanskje til og med avsløre hva mørk materie er, sier Heidi Sandaker ved UiB til forskning.no. Hun er til stede på CERN.
M. Jaekel, CERN
STORT OMRÅDE: Den røde ringen viser hvor partikkelakselleratoren ligger begravet. Banen er 27 kilometer lang, og akselleratoren kan slynge protonene rundt 11.245 ganger i sekundet.
Skjermfoto fra Google.com