Avisen Süddeutsche Zeitung siterer et utkast til en avtale mellom Hellas og landets utenlandske kreditorer. Der kommer det frem at Hellas skal få frist til 2016 med å redusere budsjettunderskuddet til 3 prosent. Det opprinnelige kravet var 2014, melder NTB.

Fristene for gjennomføring av privatiseringsprosjekter, samt reformer av arbeidsmarkedet og energisektoren, blir også forlenget, ifølge avisen.

Hellas har fått kriselån fra EU og det internasjonale pengefondet (IMF) for å takle det store budsjettunderskuddet. Til gjengjeld har Hellas forpliktet seg til å gjennomføre reformer og store innstramninger.

Sjeføkonom Øystein Dørum i DNB forteller at ferske tall fra det internasjonale pengefondet viser at veksten i Hellas har skuffet, innstramningene har vært for kraftige.

— Hvis det stemmer, må lekkasjen om at Hellas får to år ekstra forstås som en erkjennelse av at man presser grekerne for hardt. Det må sees som en innrømmelse av at man er i ferd med å kjøre Hellas i grøften, sier Dørum.

Må har råd til buss eller bil

Han drar en sammenligning.

— Forenklet sett kan man si at om en person kommer inn i en gjeldsordning med sine kreditorer, er det avgjørende å stramme til akkurat nok. Strammer man inn for mye og krever for stor tilbakebetaling slik at vedkommende ikke lenger har råd til busskort, eller til bilen som han må ha for å kunne arbeide, vil kreditorene ikke få noen penger. Det tjener ingen. I Hellas har innstramningene ført til at lyset i tunnelen virker lengre og lengre unna, sier Dørum.

Han mener frykten for konsekvensene trolig er det som kan ha fått långiverne til å slakke på kravene.

— Smitteeffekten kan bli stor. Går Hellas ut av euroen, vil Mario Draghis ord om at euroen er irreversibel fremstå som hule, og man vil tvile på flere land, som Spania og Italia, sier Dørum.

- Litt mindre sannynlig med gresk euro-exit

Sjeføkonom Erik Bruce i Nordea tror en gresk euro-exit er mindre sannsynlig om ryktene om en utsettelse og nye lån på vei til Hellas stemmer.
Håkon Mosvold Larsen, NTB-Scanpix

Sjeføkonom Erik Bruce i Nordea sier at hvis det stemmer at Hellas får to ekstra år på å møte forpliktelsene, og videre kriselån av de andre eurolandene, er det litt mindre sannsynlig at Hellas blir tvunget ut av eurosonen.

— Det er opprinnelig meningen at Hellas skal tilbake i markedet for å låne penger og at hjelpelånene de har fått fra EU, da skulle stoppe opp. Det virker lite sannsynlig. Det at Hellas i en lengre periode kan få lån av de andre eurolandene, gjør at det er litt mindre sannsynlig at landet blir tvunget ut av eurosonen, sier Bruce.