I Aftenposten startet dagen med smågodtservering i dag. Så fortsatte den med sjokoladeutdeling i etasjen over. For det var mange priser som skulle feires: Årets tabletutgave (A-magasinet), hederlig omtale for forsiden av Aftenposten etter omlegging, bronse for kultursider om den nye fjordbyen Oslo og sølv for fjorårets redesign av avisen.

53 mediepriser

Vi var ikke alene om å feire etter at Mediebedriftenes Landsforening (MBL) i går fordelte årets mediepriser. Totalt ble det delt ut ikke mindre enn 53 ulike mediepriser i Bergen. De kommer i tillegg til de årlige SKUP-utmerkelser, ulike lokale og regionale priser, og diverse spesialiserte priser for menneskerettighetsjournalistikk, kulturjournalistikk, nynorskjournalister, journalister ansatt i Schibsted eller i Polaris, for riksmålsbrukere og flere andre spesialkategorier. Ikke minst Den store journalistprisen, som i går ble delt ut av Norges Presseforbund til tre Dagbladet-journalister.

"Alle får"

Men hva er egentlig stort, og hva er smått, med så mange priser? "Alle får", lød en av flere syrlige kommentarer på Twitter etter utdelingen i går.

— Trenger vi 53 mediepriser, redaktør Helge Øgrim i Journalisten?

— Jeg vet ikke hvordan det er i andre bransjer, men dette etterlater jo et inntrykk av at prisene fungerer som en slags "kvittering for medlemskap i forening og arrangement". Men jeg går ut fra at folk vet om dette, og ikke legger større vekt på prisene enn de fortjener, sier Øgrim, og peker mot reklamebransjen og reiselivsbransjen som eksempler på andre fagmiljøer som er flinke til å feire seg selv.

— Men jeg tviler ikke på at juryene, innenfor de rammene som finnes, prøver å finne de beste i mylderet, sier Øgrim.

Informasjonsansvarlig Trine Ohrberg-Rolfsrud i Mediebedriftenes Landsforening forklarer at det først og fremst er utmerkelsene for avisdesign, som premierer gode avissider både i gull, sølv, bronse og hederlig omtale-kategorier, som gjør antallet priser så høyt som 53 i år. Dette er fordi MBL har fulgt systemet fra den skandinaviske avisdesignprisen utgitt av SNDS (Society for News Design Scandinavia)

— Som i flere andre prisutdelinger, gir vi også hederlig omtale for å gi en liten boost til flere enn dem som når helt til topps. Men vi jobber med å modernisere avisprisene, og det er allerede blitt flere deltagere og færre priser. Neste år vil det bli enda færre priser, sier Ohrberg-Rolfsrud.

- En deltagermedalje

Kommentator Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad mener nok er nok.

— Vi nærmer oss det nivået filmbransjen var på i Amandaprisens barndom: En slags deltagermedalje. Antallet priser har tiltatt veldig de siste ti årene, sier Omdal.

- Men du har selv vært med å dele ut flere priser, så du mener vel journalistpriser er en god ting?

— Ja, og før var det problem at vi hadde veldig priser. Skup-prisen, som deles ut av Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse, har vært en metodepris som premierer en viss type journalistikk som få redaksjoner i praksis har mulighet til å lage. Og det er stor forskjell på å lage for eksempel en featurereportasje for TV og en gravesak i papir, spredningen i yrket er stor. Men nå har vi beveget oss fra én ytterlighet til i nærheten av den andre, sier Omdal.

Han har tidligere tatt til orde for en ny prisordning, à la amerikanernes Pulitzer-pris, som kan favne ulike sjangre og medier, uten å dele ut så mange statuetter og diplomer at all ære vannes ut. Han mener paraplyorganisasjonen Norsk Presseforbund kan stå bak en samlende pris.

- Inflasjon

Det vil Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund, gjerne være med å diskutere.

— Jeg synes det blir for mange priser. Det er jo ikke bare de 53 i Bergen. De store konsernenes og diverse foreninger, som Oslo Redaktørforening, innstifter stadig nye priser. Det kan gå inflasjon i prisene, og det er det etter min mening i ferd med å gjøre. Det må ikke bli slik at alt skal prisbelønnes, selv om det bør finnes priser for forskjellige, journalistiske sjangre.

- Hva med forslaget om at Norsk Presseforbund rydder opp i dette?

— Jeg har ikke noe ønske om at vi skal frata dem som ønsker å dele ut pris, muligheten til det. I første omgang synes jeg det er fornuftig om de som deler ut veldig mange priser, spørs seg selv om de burde dele ut noen færre priser. Men det er en god idé å diskutere dette i Norsk Presseforbunds styre, der alle parter er representert, sier Kokkvold.

Mener journalistprisen er viktig

Elin Floberghagen, leder i Norsk Journalistlag (NJ), konstaterer at det finnes mange journalistpriser, både på lokalt og nasjonalt nivå. De 53 prisene delt ut av NJs motpart i arbeidslivet, MBL, vil hun ikke uttale seg om.

— Det regner jeg med at MBL har vurdert selv. Men for oss er det viktig å synliggjøre den viktige prisen som også ble delt ut i går, med støtte fra alle deler av Medie-Norge: Den store journalistprisen, delt ut av Norges Presseforbund, sier Floberghagen.