— Jeg var vel en ung lederspire, sier Kari Bech-Moen (33). Hun er senior vice president og leder for støttefunksjonene (HR, økonomi, prosjekt og innkjøp) i Telenor.

Hun er i år kåret til en av de ti mest lovende ledertalentene i Norge, og husker tilbake til hvor det startet.

Revysjef

— Jeg var revysjef på videregående, og også senere på BI. I tillegg hadde jeg familiære bånd til lederyrket, så jeg gikk til siviløkonomstudiet med en viss formening om hva en lederstilling innebar, sier hun.

Ifølge en undersøkelse fra Norstat, på oppdrag fra NHO-foreningen Abelia, vil en av tre spurte bli ledere. Bech-Moen mener tallene er oppmuntrende, men ønsker å påpeke realitetene. Å være leder er en tidkrevende jobb.

- Det er andre føringer enn frivillighet og ungdommelig engasjement som driver ledertalenter. Det er kanskje der de begynner, men arbeidslivet må lokke talentene med andre midler. Det er veldig viktig for den indre motivasjonen, mener hun.

Annerledes

Leder av NHO-foreningen Abelia Paul Chaffey mener lederyrket er særegent.

- Ofte har man ansatte som kan mer om fagområdet, samt at det krever mer enn rent tekniske egenskaper for å bli en god leder, sier Paul Chaffey.

Han synes også de nye tallene er oppmuntrende for norsk næringsliv. I en tid da det er mangel på helsearbeidere, ingeniører og lærere er det positivt at spesielt unge velger seg til lederposisjonen.

Den norske modellen

Lederstiler varierer. I kulturer hvor man en vant til en autoritær leder kan åpenhet og inkludering bidra til usikkerhet. Chaffey ønsker å trekke frem den norske modellen, hvor åpenhet, dialog og tillit er en like viktig del av lederyrket som fagkunnskaper. I kontrast til mer autoritære lederstiler, vil den norske modellen egne seg som eksportvare til for eksempel Asia. Han mener den norske modellen er godt egnet til å holde følge med denne utviklingen.

- Med et mer kunnskapsintensivt samfunn må gode ledere kunne kombinere fag og ledelse. Lederyrket er i endring og det er på vei bort fra den hierarkiske modellen. Fremtidige ledere slipper frem sine ansatte og inkluderer de mye mer i prosesser, sier han.

Tøffe avgjørelser

Tilbake i Telenorbygget gir Kari Bech-Moen noen lærdommer til seg selv.

- Under skoletiden hadde jeg et utrolig firkantet syn på lederfaget. Det var teoritungt, og nesten blottet for det jeg nå kaller situasjonsbestemt ledelse. Noen ganger autoritær, andre ganger åpen og mer relasjonsorientert. Dette er kanskje noe av grunnen til at dyktige fagfolk nødvendigvis ikke blir dyktige ledere, argumenterer hun.

— Dagens medarbeidere finner seg ikke i å bli utelatt i prosesser, eller bli detaljstyrt. En annen illusjon er at du kan ikke blidgjøre alle. Det kommer tøffe tider med tøffe avgjørelser, og slikt må man lære i felten.

Til ungdommen

Telenorlederen har fått skussmål for sin åpne og inkluderende stil og gode kommunikasjon i den årlige kåringen til nettavisen E24. Dialog står sentralt i hennes ledergjerning, og hun oppfordrer unge lederspirer til å observere sine forbilder i aksjon.

- Se hvordan de praktiserer sitt lederskap, både i språk og handling. Det går ikke an å spille en rolle som leder, du må være et helt menneske og så utvikle din egen stil som leder som du trives med.

Gener er 30 prosent av talentet

Professor Øyvind Martinsen ved Handelshøyskolen BI peker til flere studier som tyder på at det å bli leder, kontra noe annet, er genetisk basert. Det betyr at mennesker har biologiske anlegg for å utvikle karaktertrekk som passer lederyrket. Rundt 30 prosent av hva som legger grunnlaget for en leder, er genetisk. Derfor kan man si at noen er født med anlegg for ledertalent. Men som andre talent må man utvikle det. De berømmelig 10 000 timene med trening og utvikling gjelder også for ledertalentet.

— Det er mange myter om hva en god leder er. I tillegg er det store forskjeller mellom hva forskningen og næringslivet mener en god leder er, forteller Martinsen som forsker på lederevalueringer, personlighet og motivasjon.

- Når jeg holder foredrag spør jeg ofte hva salen tror stillingsannonser på jakt etter ledere søker etter. Svarene er som regel fokusert på resultater og oppgaveløsing. Men forskningen sier at effektiv ledelse er så mye mer. Hvordan en leder snakker om visjoner og utvikling for fremtiden spiller en viktig rolle. Det gjør også omtanke, støtte og anerkjennelse av sine medarbeidere, sier han.

Professoren ønsker en mer forskningsbasert tilnærming til lederyrket, og vil synliggjøre den verden vi lever i.

— Ledelse som yrke sitter fast i den industrielle revolusjonen. Det er de gamle føringene som legger for mye av premissene i dag. Alle sider av din personlighet er forbundet med god ledelse. Ikke bare de som har fokus på resultater, påpeker Martinsen.

6 av 10 tror de blir ledere

I en ny undersøkelse fra Synovate svarer 64 prosent mellom 20 og 30 år at de ser seg selv i en lederrolle etter 10 år i jobb.

Undersøkelsen gjort for DNB forteller en kjent historie. 75 prosent av de spurte følger jobbdrømmene, uavhengig av lønnsnivå. Konflikten oppstår når forventninger til jobb og valg av studier kolliderer. Dette gjelder spesielt for kvinner, melder Stavanger Aftenblad.

- Jeg er overrasket over at så mange kvinnelige studenter ser for seg at de er ledere med høy lønn om ti år, samtidig som de velger utdannelse som vanligvis munner ut i et lavlønnsyrke, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB.

Samtidig har studentene i undersøkelsen gjennomsnittlig 11 550 kroner i kredittkortgjeld, og 1 av 3 kjøper ofte ting de ikke har råd til. Hver femte student har mottatt purring på ubetalte regninger, og halvparten forstår ikke hva betalingsanmerkning betyr.

marius.strand@aftenposten.no