Et forslag om å innføre en egen Oslo-sats for aviser med pressestøtte skaper sterke reaksjoner i de rødgrønne rekker.

— Dette fremstår som helt hodeløst og viser hvor lite gjennomtenkt høringsforslaget er. Vi trenger mediemangfold utenfor Oslo og da er det helt uakseptabelt å ikke gi like rammevilkår uansett hvor hovedkontoret til aviser som defineres som nasjonale er lokalisert, sier Ruth Grung.

Hun får støtte av Senterpartiets stortingspolitiker Kjersti Toppe.

— Dette er jo skikkelig hårreisende, og veldig vanskelig å forsvare. Hvis dette blir vedtatt, så blir jeg veldig overrasket. Men det vitner om klassisk Oslo-arroganse, sier hun.

Taper millioner

I forslaget til ny mediestøtte foreslår regjeringen tre ulike satser: Medier i Oslo skal få 35 prosent mer enn medier i Stavanger, Bergen og Trondheim. Mens aviser ellers i landet skal få 78 prosent av beløpet til Norges andre, tredje og fjerde største by. Departementet begrunner nyorienteringen med at riksaviser i dag stort sett ligger i hovedstaden.

For Dagen i Bergen er det en fattig trøst.

— Fordi vi har hovedkontor i Bergen, vil vi motta 4,1 millioner mindre i pressestøtte enn om vi hadde hatt hovedkontor i Oslo. Med dette forslaget tvinger regjeringen oss til å flytte østover, raser redaktør Vebjørn Selbekk i torsdagens BT.

Statssekretær i Kulturdepartementet Mina Gerhardsen forsvarer vedtaket:

— Det er et annet utgiftsnivå i Oslo. Lønningene, utleiekostnadene og distribusjonsavgiftene er høyere. Konkurransesituasjonen er også en helt annen, argumenterer Gerhadsen i dagens papiravis.

— Dette med utgiftsnivået i Oslo kjøper jeg ikke. Hvis en skal legge en slik argumentasjon til grunn bør Oslo få mer til alt. Det vil igjen være å støtte en utvikling med uhensiktsmessig sentralisering, svarer Kjersti Toppe (Sp).

Gerhardsen får støtte

Ap Hordalands andrekandidat ved årets stortingsvalg, Jette Christensen, har litt mer forståelse for argumentasjonen til Gerhardsen enn Toppe og Grung.

— En av de mange tingene Oslo er dårligere på enn andre deler av landet, er at det er dyrere å være der. Når departementet vil rette opp den skjevheten, så er det helt riktig. Men hvis det er sånn at Dagen vil tape på dette, er det feil og jeg vil passe på at det fortsatt vil være sterke meningsbærende aviser i Bergen.

Bakgrunnen for regjeringens endringsforslag er at dagens støttekategori til såkalte "riksdekkende meningsbærende aviser" har fått kritikk for å være upresis. Ved å innføre en egen Oslo-sats som kompenserer for høyere utgifter, etablerer man en ordning som trolig vil kunne bli akseptert av en ESA-domstol.

Krever endring

Steinulf Tungesvik (Sp), tidligere statssekretær for Sp-leder Liv Signe Navarsete, har lite til overs for tenkningen.

— Dette er en viktig avsløring. Jeg kan ikke skjønne at forslaget kan bli stående sånn som det står nå.

Tungesvik mener argumentasjonen om at lønn, husleie og distribusjonsutgiftene i Oslo er så mye høyere ikke holder mål.

— Slik er det jo ikke, og derfor er heller ikke andre statstilskuddsordninger innrettet slik. Dette må det rettes opp i i dag, skriver han på Facebook.

Enig med Dagen

I kommentarfeltet sitt får han også støtte av redaktørene i Klassekampen og Nationen, to aviser som begge vil tjene på den nye ordningen.

— Gruppen riksspredte meningsbærende aviser bør beholdes, og Dagen må få støtte på linje med Oslo-avisene. Man bør jo virkelig oppmuntre til at aviser kommer ut et annet sted enn Oslo, skriver Bjørgulv Braanen i Klassekampen.

— Konsekvensene av å kutte riksspredte meningsbærende aviser som egen gruppe er åpenbart ikke tilstrekkelig utredet. Håper virkelig dette blir sett nærmere på før eventuelle endringer iverksettes, ellers kan det få dramatiske konsekvenser for flere aviser, fortsetter Mari Velsand i bondenæringens avis Nationen.