• Jeg spurte folk jeg kjenner som hadde kapital, men jeg burde nok fått til en annen finansiering, sier korrupsjonssiktede Robert Hermansen.

- Du har sikkert lest Kafka? spør Robert Hermansen (72).

72-åringen er siktet for grov korrupsjon og nettopp ferdig med et flere timer langt møte med sin advokat Frode Sulland i Møllergaten 4 i Oslo. Ryggen er mer lut, men håret er like rødt som da han overtok direktørstolen i Store Norske Spitsbergen Kullkompani.

Millionbeløp

- Jeg føler meg som hovedpersonen i Prosessen. Men jeg vet hva jeg har gjort, selv om det var ting jeg kunne gjort annerledes, sier han.

Prosessen han snakker om startet i november 2010. Historien bak startet over ti år tidligere.

I 1999 forlater Robert Hermansen direktørstolen ved Odda Smelteverk til fordel for det mange kaller et arktisk industrieventyr. I nesten ti år styrer han verdens nordligste gruveselskap. Industrilederen og arbeiderpartimannen «Røde Robert» har fått æren for å snu et milliardsluk i statskassen til overskuddsbedrift.

I 2008 går han av med pensjon, og noen år senere smeller det: Hermansen og flere av selskapets forretningspartnere fra Svalbard-tiden blir siktet for grov korrupsjon.

Hermansen har fått overført flere millionbeløp til sin private konto. Fra avdøde skipsreder Atle Jebsen mottok han 3,98 millioner kroner. Økokrim mener pengeoverføringene har gitt Kristian Jebsens Rederi og de andre kontraktspartnerne økonomiske fordeler. Nå er etterforskningen i sluttfasen. Om få dager avgjør Økokrim om det skal reises tiltale.

—  Spurte dem jeg kjente

— Jeg spurte folk jeg kjente som hadde kapital. Og jeg oppfatter det ikke som ulovlig å låne penger, sier Hermansen.

Pengene brukte han på mineralutvinning på Finnmarksvidden gjennom det konkursrammede selskapet Mineralutvikling AS. Hermansen så for seg et tilsvarende industrieventyr som han skapte på Svalbard.

— Ingen trodde på slike prosjekter i Norge, og det var svært vanskelig å skaffe kapital. For meg var det naturlig å spørre Atle Jebsen siden vi hadde blitt kjent og han var genuint opptatt av industri. Vi hadde en felles interesse der.

Prosjektene endte ikke så bra, og pengene er tapt. Hermansen understreker at pengeoverføringene var lån som skal betales tilbake.

— Når jeg ser hva dette har ført til for både Jebsen og meg og alle jeg har samarbeidet med, ser jeg at jeg burde fått til en annen finansiering, sier han.

En viktig brikke

—  Norge er et lite land, og folk som jobber med et slikt prosjekt som gruvedrift på Svalbard blir jo kjent. For oss begynte det med en felles interesse for denne kjempedugnaden, sier Hermansen om sitt forhold til avdøde skipsreder Atle Jebsen.

Rederen og «Røde Robert» hadde svært forskjellig brakgrunn. Hermansen vokste opp i en arbeiderklassefamilie med ett rom og kjøkken. Atle Jebsen tilhørte en av Bergens mest pengesterke familier. Men etter hvert dro de på tur sammen, gikk Spitsbergen-milen og var ute i det arktiske landskapet og studerte blomster og planter.

— Det at vi kom fra veldig ulike samfunnsklasser gjorde det ikke mindre interessant de gangene vi møttes. Selv om vi hadde svært ulik bakgrunn, hadde vi et felles verdigrunnlag, sier han.

Hermansen beskriver sin tidligere forretningspartner som en trivelig kar med et reflektert syn på mange ting, og en idealist når det gjelder samfunnsbygging.

— Han gjorde en enorm innsats for det største industrieventyret som har funnet sted i Nord-Norge, og var en av brikkene som måtte til for at dette skulle gå.

-  Ingen hemmeligheter

Ifølge Hermansen hadde ikke pengeoverføringene noen forbindelse med kontraktene mellom Store Norske og Jebsen-selskapet.

— Det er ikke noen hemmeligheter ved disse langsiktige kontraktene. Det er ingenting som ikke er styrebehandlet, og alt finnes i styringsprotokoller og regjeringsdokumenter.

Han mener det ikke fantes noe alternativ til å videreutvikle de allerede eksisterende avtalene med Jebsen da det ble vedtatt å flytte produksjonen til Svea-gruven ved årtusenskiftet.

—  Norsk gruveindustri lå med brukket rygg, og Store Norske hadde ikke kompetanse innen shipping. Vi trengte forutsigbare kostnader og samarbeidspartnere med langsiktig perspektiv.

Da korrupsjonssaken blåste som verst trakk Hermansen seg fra alle offentlige verv. Men kraftkrevende industri er og blir et livsverk, og han er fortsatt styreleder i flere bedrifter.

—  Jeg har valgt å jobbe til denne saken er over fordi jeg må ha noe å konsentrere meg om. Jeg har ingen innflytelse på saken, og kan ikke bare sitte og vente på Økokrim.

— Jeg spurte folk jeg kjente som hadde kapital. Det er ikke ulovlig å låne penger, men jeg burde nok fått til en annen finansiering.

- Trist at det endte slik

—  Påstandene blir jo hengende i løse luften når min far ikke er her og har mulighet til å forklare hva som faktisk har skjedd. Det sier Bjørn Jebsen, styreleder i Kristian Jebsens Rederi AS og sønn av avdøde Atle Jebsen. Rederiet ble siktet for grov korrupsjon i november 2010 på grunn av pengeoverføringer Robert Hermansen har mottatt fra Atle Jebsen. Store Norske har hevet frakteavtalen med Jebsen, noe som har medført store økonomiske komplikasjoner og en ventende voldgiftssak for rederiet. – Det er veldig trist at min far blir assosiert med denne saken. Store Norske har kjørt et tøft løp, og det har vært en tung og vanskelig prosess som har krevd enormt mye tid. At kullfrakten, som var så viktig for oss, har endt slik er veldig leit både økonomisk og nostalgisk sett, sier Bjørn Jebsen.