Les hovedsaken: Laksenæringen var klare. Så satte gigantene foten ned

Konserndirektør for havbruk i Lerøy Seafood, Stig Nilsen, var ikke tilgjengelig for en kommentar på telefon, men svarer i en e-post følgende til Bergens Tidende:

«Sjøtroll har sammen med Lerøy vært en aktiv del av Miljøfondet gjennom innbetalinger og som pådriver for at gode prosjekter skulle iverksettes. Både Lerøy, Sjøtroll og FHL støtter å gjøre Miljøfondet obligatorisk. Dermed kan innretningen bli noe annerledes, og vi vil se nøye på hva det får av effekt for den beredskapen som næringen må ha.

Tilstrekkelig

Et sterkt miljøfond og full oppslutning om dette vil etter vårt syn være den beste sikring for at alle kan gjennomføre et optimalt gjenfangstfiske og etterarbeid ved en rømming. Dette har vi også påpekt i forbindelse med diskusjonene rundt et regionalt initiativ i Hordaland.»

Nilsen understreker i e-posten at Lerøy og Sjøtroll er opptatt av at de, og næringen som helhet, har tilstrekkelig beredskap.

«Vi har også vært en av pådrivere sammen med FHL på å få etablert et system for sporing av rømt laks og ørret. Vi håper at hele næringen etter hvert kan slutte seg til denne ordningen.

Det er imidlertid den enkelte aktørs eget ansvar å ha en tilstrekkelig beredskapsplan, være løsningsorientert og gjennomføre de tiltak som er nødvendig i etterkant av en rømming. Dette skal skje i nært samarbeid med myndighetene.»

«Ikke så veldig dårlig»

Også Fiskeri og havbruksnæringens landsforening (FHL) har valgt å svare på BTs henvendelser på e-post.

På spørsmål om hva som er status i det nasjonale arbeidet med å utrede en regional forankret beredskapsorganisasjon, svarer kommunikasjonsdirektør Are Kvistad:

«Blant annet fordi Miljøfondet nå er i ferd med å få en annen form, gjør vi interne vurderinger om dette, og vi er i dialog med Fiskeridirektoratet i forhold til den fremtidige beredskapen. Både FHL og næringsaktørene er selvfølgelig opptatt av å ha god nok beredskap når hendelser oppstår.»

Han mener dessuten at det ikke er riktig at næringen har en for dårlig beredskap, men tror heller problemet ligger i kommunikasjonen.

«Det er ikke riktig at beredskapen er så veldig dårlig. Tvert om var bedriftene også denne gangen tidlig ute med å varsle myndighetene, iverksette beredskapsplanene og sette ut gjenfangstgarn slik de skal gjøre. Deretter ble det opprettet mottaksstasjoner. Vi skal ikke glemme at det er blitt gjenfanget relativt mye rømt fisk. Men det vi har lært av denne hendelsen er at næringen kan bli bedre til å kommunisere hva som faktisk gjøres.»