Familien Lognvik gir ikke opp kampen mot finansbransjen. Mens Halvor Lognvik tirsdag tapte mot Storebrand i Høyesterett, forbereder broren Ånon rettssak mot DNB.

– Jeg har arbeidet i skogen. De er tungtjente, de pengene. Det er ikke noe jeg tar lett på, sier Ånon Lognvik.

I begynnelsen av 2006 investerte han drøyt 430.000 kroner i det tilsynelatende garanterte spareproduktet Japan Finans Orkla II. Selgeren var en mann fra Skiens-området, som også var låneformidlingsagent for DnB NOR (nå DNB).

Mens Lognvik stilte med egenkapital, betalte inn forhåndsbetalte renter og gebyrer, sørget DNB for 2,8 millioner kroner i lån til investeringen.

Senere det samme året flyttet selgeren papirene inn i en forsikringsordning i Irland – med bindingstid. Da DNB i 2008 sendte krav om innfrielse av lånet på 2,8 millioner kroner, sto Lognvik igjen med en fastlåst investering i Irland og uten penger til å betale.

«Høyesterett avsa i forgårs en dom som jeg mener nærmer seg en skandale.» Les økonomiredaktør Ola Storengs kommentar om Høyesteretts avgjørelse i Lognvik-saken.

Penger forsvant

Senere skulle det dessuten vise seg at den garanterte investeringen var blitt tappet og redusert til 2,2 millioner kroner, mens Lognviks innskutte midler var tapt. Fra 2008 er DNBs krav vokst med forsinkelsesrenter, slik at regningene han stadig får i posten kryper gradvis oppover mot 4 millioner kroner.

I dag jobber Lognvik som transportarbeider i Oslo, mens han ukependler fra Telemark.

- Jeg pendler og jobber, men tjener ingenting i forhold til de summene de krever. De lurte fra meg alle mine penger, sier han.

Etter finanskrisen er både selgeren og selskapet Berge Partners, som tilrettela forsikringen i Irland, gått dukken. Lognvik og hans advokat, Joakim Stensland, har derfor saksøkt DNB, som de mener har vært tyngre involvert i finansieringen og formidlingen av Orklas strukturerte produkter enn det banken selv mener.

- Vi har ikke noe samarbeid om salg av disse produktene. Vi har bare gitt et lån som kom inn via en frittstående låneagent. Han har lånt penger av oss, men vi kan ikke ta ansvar for verdiutviklingen på det han har brukt disse pengene på, eller hvor han ønsker å ha pant for lånet, sier informasjonsdirektør Thomas Midteide i DNB. Han mener skytset må rettes mot selgerne av produktene Lognvik har kjøpt.

Saken er berammet i slutten av mars.

Ny vurdering av reglene

Halvor Lognvik og sønnen, som tirsdag tapte i Høyesterett, ble rammet av et gammelt lovverk. Men selv om dagens lovverk er betraktelig forbedret, mener professor Mads Andenæs at det fremdeles ikke er godt nok.

Dommen fra tirsdag viser at det norske regelverket er for svakt. Men den viser også at vi trenger å gjennomgå dagens regelverk på nytt, mener professor Mads Andenæs på institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo.- Det er jo forferdelig om vi får en ny runde på dette om noen år fordi det viser seg at investoren fremdeles var for dårlig beskyttet, sier han.

Stor betydning

Mange småsparere har ventet på dommen som falt tirsdag. Utfallet kan få betydning for den såkalte Røeggen-saken, som Forbrukerrådet og Ivar Petter Røeggen har anlagt mot DNBs sammensatte produkter. Etter disse to sakene ligger det 2000 andre saker til behandling under Finansklagenemda.

- Moral er ikke noe man kan stole på med de incentivene som gjelder her. Man må ha klare regler, sier Andenæs.

Han presiserer at regelverket som lå til grunn for saken Storebrand Bank vant i Høyesterett tirsdag, ikke gjelder i dag. Men til tross for klare forbedringer for investoren og småspareren, er fremdeles ikke lovverket godt nok.

Ikke lov i England

- Å råde småsparere til å ta opp lån og investere i slike produkter, er ikke lov i England eller Frankrike og burde heller ikke vært lov i Norge, sier professoren.

Nå utfordrer han direktøren for finanstilsynet, Morten Baltzersen.

- Det er nesten uforståelig at småsparerne står igjen som tapere i denne og andre saker som har vært oppe. Baltzersen må nå ta tak i dette. Selv om vi nå har fått et regelverk som gir betydelig bedre beskyttelse for investorene, er det ikke nok, sier Andenæs.

En undersøkelse Forbrukerrådet offentliggjorde tidlig i februar, viser at nær halvparten av kundene fikk tilbud om å låne penger for å investere i finansforetakenes produktmeny, selv om de ikke hadde ledige sparepenger å investere.

- Ett av de mest overraskende funnene våre er at kundene blir prakket på boliglån når de ikke har penger tilgjengelig til å spare, sa fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet til NRK da.

Svekker tilliten

At praksisen fremdeles er slik, bekymrer professoren.

- Jeg tror det er uheldig for næringen at de fortsetter med disse produktene. Slik disse er strukturert og markedsført, svekker det tilliten til næringen og den utviklingen av disse markedene som ellers kunne ha sett. Vi bør ikke tillate dette, sier Andenæs.

Han mener en viktig drivkraft er reformarbeidet i EU, som har gitt et lovverk som skal beskytte kundene mer enn det regelverket vi tidligere hadde i Norge. Disse reglene er igjen under utvikling, og beskyttelsen av småsparere og andre investorer styrkes gradvis.

- Det viktig at vi gjennomfører slike regler hurtig og lojalt i det norske markedet, sier Andenæs.