• Dagens eldreomsorg er å ta fra de fattige og gi til de rike, sier NHH-professor Victor Norman.

I en debatt med Civita-leder Kristin Clemet, SV-leder Audun Lysbakken og Næringsrådets Marit Warncke, ga Norman Høyresiden i norsk politikk ansvaret for å finne nye løsninger på hvordan fremtidens velferdsstat skal finansieres.

Han pekte da på det faktum at det er eldre mennesker som har størst formuer og best betalingsevne, men at det er yngre mennesker med gjeld og store forpliktelser som betaler for eldreomsorgen.

Professoren mener at de fleste eldre er i stand til å betale langt mer for denne omsorgen selv. Og han tror ikke at vi i fremtiden vil komme utenom mer egenbetaling.

Splitte skattene

— Den generelle beskatningen har problemer med legitimiteten. Derfor kan vi i fremtiden få en annen og mer splittet form for beskatning, og bruk av egenbetaling, sier Norman.

Han viste til bompengene, som han karakteriserte som en elendig form for beskatning, men som likevel har blitt møtt med forståelse fordi betalerne vet at pengene går til mer vei.

— Og så lenge vi vet at det vi betaler spesifikt for går til bedre sykehus eller bedre skoler, så vil også betalingsvilligheten være større, mener professoren.

Ellers avslørte han at han hadde fått beskjed fra sin bedre halvdel - Christine B. Meyer, direktør i Konkurransetilsynet - om å si at svaret på hvordan vil skal klare å finansiere fremtidens velferdsstat er gjennom konkurranse, konkurranse og konkurranse.

— Hvis velferdsstaten skal beholde sin legitimitet og vokse, må vi finne frem til betalingsløsninger som virker, sier Norman.

Spår lavere selskapsskatt

Kristin Clemet er enig med Norman i at økte egenandeler for ulike velferdstjenester vil tvinge seg frem. Hun tror at den globale konkurransen vil tvinge frem en langt lavere selskapsskatt, og det vil igjen kunne føre til høyere beskatning og egenbetalinger fra borgerne. For at personbeskatningen ikke skal drepe arbeidslysten, hadde også denne tidligere Høyre-statsråden noen brannfakler:

— Jeg tror vi kanskje må akseptere en lavere vekst i standarden på eldreomsorgen. Dessuten kan vi ikke fortsette med dagens sykelønnsordning, der vi får hundre prosent betaling fra første sykedag, sier Clemet.

I tråd med regjeringen vil hun kutte formuesskatten. Hun mener vi må gjøre noen betydelige grep for å øke arbeidsstyrken i landet.

Hun viste da til at 20-25 prosent av folk i arbeidsdyktig alder står utenfor arbeidslivet, og at vi stadig jobber færre arbeidstimer enn tidligere.

Clemet mener også det er grunn til å se på velferdsordninger som er rettet mot folk som er i arbeid.

Dyre, vellykkede kvinner

— Da en gruppe så på den samlede bruken av slike offentlige velferdstilbud, fant de ut at velutdannende kvinner som får barn sent i livet, er storforbrukere av slike tjenester. Og med slike insentiver er det ikke rart at de får barn sent i livet, sier Clemet.

Hun tror imidlertid at det vil være bedre både for kvinnene og samfunnet om reproduksjonen startet tidligere.

Audun Lysbakken ville ikke være med på at vi har råd til god eldreomsorg hver for oss, men ikke sammen.

— Det er et politisk valg, og jeg vil at vi skal finansiere eldreomsorgen gjennom et spleiselag. Både fordi vi da inkluderer alle, men også fordi det er mest effektivt, sier Lysbakken.

Han mener det heller ikke er mulig å forutsette at det samlede skattenivået ikke skal endre seg.

— Vi er det eneste partiet på Stortinget som tør å si at skattene må opp. Og finansieringen av velferdsstaten er slett ikke vår største utfordring. Vår store utfordring er oljeavhengigheten, og hva vi skal leve av i stedet for olje. Det er det vi burde diskutere, mener Lysbakken.