— Et skambud, fnyser bøndene, og triller ut i trafikken med traktorene sine og sinker alle oss andre.

- Et historisk godt tilbud, sier landbruksminister Lars Peder Brekk, som likesom skulle være en av deres egne.

Alt sammen er selvfølgelig trekk i et digert spill om både millioner og milliarder. Hvem kan vi tro på?

- Høye forventninger

— Saklig sett synes jeg tilbudet fra staten er rimelig godt. Samtidig skjønner jeg at bøndene er skuffet, forventningene var høye i kjølvannet av landbruksmeldingen som ble lagt frem i vinter, sier Ole Gjølberg.

Ved siden av fullt engasjement som professor i bedriftsøkonomi ved Universitetet i Ås driver han som kornbonde på deltid.

- Mange driver tilsvarende vekselbruk. Delvis fordi lønnsomheten i landbruket ikke er veldig god og delvis fordi enkelte former for landbruk er blitt lettere å drive og krever mindre arbeid, sier Gjølberg.

— Norske bønder har stort sette en grei inntekt, men den kommer i liten grad fra jordbruket. To tredjedeler kommer fra andre inntektskilder, sier førsteammanuensis Per Ingvar Olsen ved BI.Han mener jordbruksoppgjøret ikke handler om bøndenes inntekter, men om vi ønsker å ha jordbruk i Norge. Og om vi i så fall er villig til å betale noen for å stå for den.

Landbruksmeldingen

Og da er vi igjen ved den ferske landbruksmeldingen. Der heter det blant annet at det skal legges «til rette for økt produksjon av landbruksvarer som det er naturgitt grunnlag for og som markedet etterspør».

Det er lett å tolke dette som et politisk ønske om å opprettholde norsk jordbruk. Når det også slås fast som et mål å «sikre utøverne i landbruket en lønnsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper», er det kanskje ikke så rart at forventningens bue var høyt spent før årets forhandlinger.

I bondekretser la man sammen én og én og fikk minst to: Mener myndighetene alvor med å ønske økt produksjon, må det være penger å hente i oppgjøret.

Og slik argumenterte Bondelagest leder, Nils T. Bjørke, da han brøt forhandlingene før de hadde begynt:

— Vårt krav var et godt grunnlag for å oppfylle Stortingets vedtak, staten har i sitt tilbud ikke tatt dette målet på alvor. Stortinget har slått fast at norsk matproduksjon skal økes, og at inntekt er det viktigste virkemidlet for å nå de landbrukspolitiske målene om å øke matproduksjonen og å sikre rekruttering til yrket. Staten har tilbudt knapt 13.000 kroner per årsverk mens andre grupper får over 17.000 kroner.

Høyrepolitiker Svein Flåtten mener langt på vei regjeringen har seg selv å takke for den usedvanlig beske mottagelsen av tilbudet til jordbruksforhandlingen:— Statens tilbud er ganske normalt, prosessen har fulgt de vanlige normer. Slik jeg ser det, er det spesielle at regjeringen har bidratt til å bygge opp betydelige forventninger helt siden oppgjøret i fjor og gjennom fremleggeslen av landbruksmeldingen. Så kommer et tilbud som ikke innfrir de forventningen. Bøndene hadde for høye forventninger, og da blir skuffelsen så stor som vi har sett de siste dagene.