Blåbærjuice med 11 prosent blåbær. Lammepølse med 34 prosent lam. Ekte vaniljefløteis — uten vanilje. Mandelpudding uten mandler. Forbrukerrådet mener vi blir lurt.

— Det er etablert seg en ukultur der produsentene av matvarer er med på å lure oss. 100 prosent matbløff, sier Forbrukerrådets direktør, Randi Flesland.

Forbrukerrådet har vært ute i butikkene og handlet inn varer, sett på hva de lover av innhold gjennom bilder, navn og tekst på pakken og sammenlignet med ingredienslisten.

— Heretter stiller jeg med lupe i matbutikken for å få lest ingredienslisten. Alt står jo der, men det er jo ikke mulig for oss forbrukere å lese alt for hver enkelt ting. Derfor stoler vi på at mandelpuddingen faktisk inneholder mandel og at vaniljeisen inneholder vanilje. Gjør den ikke det, føler jeg meg lurt, sier Flesland.

Ikke lov i Sverige

Undersøkelsen baserer seg på stikkprøver og blir offentliggjort på et seminar i dag.

— Det overrasker meg at dette gjelder alle kategorier, som bakervarer, pålegg, kjøtt og fisk, juice, desserter og is, sier Flesland.

I tillegg til de varene Forbrukerrådet har plukket ut, fant de en rekke produkter som ligger i gråsonen.

— Dem vi har trukket frem her, er de groveste. Dette ville ikke vært lovlig i Sverige, der Mattilsynet har laget en veileder som sier noe om villedende merking av matvarer. Nå etterlyser vi en tilsvarende veileder i Norge.

Hun presiserer at de ikke er ute etter å regulere markedet, men at bransjen nå må rydde opp i ukulturen som har satt seg. Hun er heller ikke opptatt av hvorvidt maten er sunn eller ekte, men at den er riktig merket.

Kalkun = høne

— Jeg er opplært til at filet er rent kjøtt. Når jeg kjøper kalkunfilet, forventer jeg at det er filet som er skåret opp i tynne skiver, ikke 52 prosent kalkun, 30 prosent høne og resten diverse tilsetningsstoffer. Da føler jeg meg lurt, sier Flesland.

Matbløffen hun mener produsentene utsetter forbrukerne for, skyldes ene og alene at de ønsker å selge mer. Og hun mener det virker, ellers ville de ikke ha fortsatt.

— Det er klart dette er lønnsomt for produsentene siden det gjøres i så stor grad som nå. Vi ser også at det er blitt verre den siste tiden, mener Flesland.

På pakningen finner man også uttrykk som bestemødre, tradisjon, rustikt, ekte, fersk.

— Altfor ofte er dette villedende. Det har etablert seg en ukultur i deler av bransjen der det «å pynte på sannheten» er greit. Denne ukulturen må bransjen få bukt med, mener hun.