Reykjaviks gater lå øde da granskningsleder og høyesterettsdommer Páll Hreinsson etter 15 måneders arbeid i går formiddag la frem den mer enn 2300 sider lange rapporten om hva som sviktet da Islands økonomi kræsjet høsten 2008. I hele vinter har islendingene ventet i spenning på rapporten, som allerede er blitt bestselger i bokhandlene. I går fikk de servert et ramsalt oppgjør med udugeligheten på toppen av det lille samfunnet.

I et historisk møtelokale et steinkast fra Alltinget brukte kommisjonen over to timer på å forklare journalister og TV-seere hvordan bankene kunne 20-doble sin størrelse på bare syv år – før korthuset ramlet sammen for halvannet år siden.

De største låntagerne i Glitnir, Kaupthing og Landsbanki var bankenes største eiere. Driften kan på mange måter karakteriseres som en maksimering av fordeler for majoritetseierne, sier kommisjonsmedlem Sigridur Benediktsdottir.

Hun sier bankvesenet utviklet seg til et «monster» på øya, mens staten var handlingslammet.

Grov uaktsomhet

For mens finansfyrstene lekte butikk, sto islandske myndigheter fullstendig på sidelinjen. Nå får samtlige institusjoner kraftig på pukkelen av kommisjonen:

  • Finanstilsynet var underbemannet, manglet kompetanse og brukte ikke lovens virkemidler.
  • Revisorene skrev under på sterkt misvisende balanseoppstillinger for 2007 og 2008. * Presidenten reiste til utlandet og tegnet et rosenrødt bilde av finansvikingenes bedrifter.
  • Regjeringen reagerte ikke på klare advarsler fra sentralbanken etter at finansmarkedene begynte å skjelve i 2007. * Sentralbanken hadde ingen anelse om hvor mye utenlandsgjeld bankene var lastet opp med.
  • Dermed konkluderer granskerne med eksstatsminister Geir H. Haarde, daværende finansminister Árni M. Mathiesen og bankminister Björgvin G. Sigurdsson alle tre utviste «ekstrem forsømmelse» i utførelsen av sitt embete før øyas tre banker kollapset under finanskrisen høsten 2008. En kilde i kommisjonen sier til Aftenposten at alle de tre tidligere regjeringsmedlemmene nå risikerer riksrett. Alltinget har satt ned et eget utvalg for å vurdere etterspillet – en beslutning om riksrett kan bli fattet i september.

— Dette var et ran, sa Islands finansminister Steingrímur J. Sigfússon i går kveld.

Også tidligere statsminister og sentralbanksjef under krisen, David Oddson, får så hatten passer. Han glemte for eksempel rent å fornye Islands låneavtale med Den internasjonale oppgjørsbanken (en bank for sentralbanker, red.anm.) i Sveits, på 500 millioner dollar, på et svært kritisk tidspunkt. Blant dem som får skarpest kritikk er i tillegg lederen for landets finanstilsyn.

- Det er historien om dårlige og grådige bankmenn, inkompetente politikere og like inkompetente byråkrater, sier den Islands mest fremtredende debattprogramleder, Egill Helgason, til Aftenposten etter rapportfremleggelsen.

— Rapporten er tøffere enn jeg hadde forventet. En håndfull politikere blinkes ut for å ha utvist grov uaktsomhet, sier han.

Varsler store endringer

— Det ble åpenbart gjort feil, sier statsminister Johanna Sigurdardottir i en kommentar til rapporten.

— De private bankene sviktet, tilsynssystemet sviktet, politikken sviktet, administrasjonen sviktet, mediene sviktet og ideologien om et uregulert fritt marked sviktet fullstendig. Dette fordrer en fundamental gjennomgang av mange elementer i samfunnet vårt. I den prosessen blir demokrati, lov og nært internasjonalt samarbeid våre beste våpen, sier statsministeren.

Rapporten dokumenterer hvordan flere samfunnstopper hev seg med på finansgaloppen. En rekke politikere lånte selv penger i stor stil.

Den tidligere Alltingspresidenten Solveig Petursdottir hadde sammen med sin mann i 2007 lånt over 400 millioner norske kroner for å drive aksjespekulasjon.

Hentet sparepenger

Bankene kunne herje videre, selv lenge etter at problemene begynte å melde seg i 2006. Da fikk de stadig større problemer med å få finansiering fra profesjonelle banker og pengefond. I stedet måtte de ty til kortsiktige lån – og begynne jakten på innskudd fra vanlige briter og nederlendere.

På halvannet år hentet Landsbanki inn mer enn 70 milliarder kroner i de to landene, blant annet gjennom den fallerte Icesave-nettbanken.

Lån til eierne

Samtidig ga man fete lån til eierne. De brukte lånene til å eie sine långivere. Deretter pantsatte eierne bankaksjene for å få enda mer lån i utenlandske banker. Da kursene begynte å falle, og utlendingene krevde mer sikkerhet, tok de islandske bankene like godt over finansieringen.

Slik forsvant enorme ressurser til å berge eierne, mens bankene selv sto til knes i økonomiske vansker.

— Bankenes skjebne var for tett knyttet opp til selskapene de hadde lånt penger til. Den eneste veien ut var å låne ut mer penger. De gamblet for livet, sier Benediktsdottir.

Dekket over

Så begynte tåkeleggingen, ifølge rapporten: Mens verdiene i de frynsete låneporteføljene smuldret bort fra høsten 2007, skrev bankene bare ned sine porteføljer med 0,7 prosent frem til juni i 2008. Først da staten tok over bankene sent i 2008, kom vrakgodset frem i lyset: Bankenes låneporteføljer måtte skrives ned med 7337 milliarder islandske kroner (350 mrd. kr med dagens kurser). 60 prosent av verdiene var borte.