Former på fremmarsj - igjen

Stadig pekes det på tegn i tiden som skal forklare hvorfor pupper og lår er på fremmarsj. I fjor var det TV-seriesuksessen Mad Men som var årsaken, og spesielt kontorets dronning - Christina Hendricks - som i tettsittende kjoler sprader gjennom lokalet med en figur det er umulig å ikke legge merke til.

Nyheten gikk verden over

Året før var det selveste finanskrisen som ble trukket frem, behovet for trygghet og fremtidsfrykt gjorde at vi lengtet til mykere, større kvinnekropper. Nyheten gikk over hele verden: Nå var former tilbake! Og sannelig er de ikke tilbake i år igjen. Utgaven av italienske Vogue som nylig nådde norske bladhyller, har plassert tre formfulle modeller på sitt cover, og når selveste motebransjens bibel går i bresjen, slår bloggere og moteeksperter igjen fast at timeglassfiguren er blitt trendy.

Radmager påvirkning

Det har vært lite form på modellkroppen siden nittitallet. Da steg de aller mest høyreiste og innsunkne kroppene frem. Med utstikkende hoftekammer og flate bryst markerte de historiens foreløpige bunnpunkt hva ideelt underhudsfett angår. Kate Moss ble verdens suverent viktigste modell, og du ser fortsatt påvirkningen på tusenvis av gatemotebloggende ungjenter som stapper slaskete T-skjorter løst ned i buksen og poserer i 2000-tallets klassiske posisjon: som om luften har gått ut av dem. Men nå er det en ny epoke i emning, en sunnere tid der puppene skal skytes frem igjen, eller?

- Selv om det mest ekstreme er over, er de undervektige fortsatt catwalkens ideal. De fleste unge jenter ønsker å være tynnere, også jenter som er normalvektige. Jo mer undervektige de blir, dess mer fornøyd blir de med eget utseende, forteller førsteamanuensis i helsepsykologi Ingela Lundin Kvalem til aftenposten.no.

Heller ikke klær og kropp-tidsskriftet Personaes redaktør, Elisabeth Skjervum Hole, tror dissende lår er blitt «in» igjen, hverken på catwalken eller i samfunnet generelt.

- Så lenge vi har overflod i form av rikelig tilgang på mat, vil det slanke idealet råde. Å være slank gir indikasjoner om at man har kontroll, noe som ligger dypt forankret i vår kultur. Kulturen handler jo dypes sett om å kontrollere naturen, inkludert kontroll over sin egen natur.

Smalere nåløye

Tallenes tale synes klar. Forskning på alt fra gjennomsnittsvekten til playboy-bunnyer til modeller og skjønnhetskonkurrenter, viser en klar vektnedgang de siste tiårene blant dem samfunnet viser frem som de aller lekreste. Kvalem understreker at foretrukken kroppsfasong er en trendvurdering som bølger på lik linje med andre moter i samfunnet, og at det langt fra er nytt at vi forherliger det slanke. Det gutteaktige kvinneidealet oppsto først med nettopp motebladenes fremvekst, for hundre år siden.

- På 20-tallet var idealet egentlig en ganske ferm kvinnekropp, før de første motebladene ble lansert og et langt slankere ideal bredte om seg. I Charleston-perioden ville alle ha guttekropper, og det skyldtes blant annet at motebladene som ble lansert presenterte klærne via designernes strektegninger.

Svekket selvbilde

Strektegninger er blitt til photoshoppede gaseller, men stadig ilegges motemagasinene mye av ansvaret for et usunt oppheng i vektreduksjon. Forskning viser at jenters selvbilde svekkes etter å ha lest slike blader, og forblir lavere i ganske lang tid etterpå, forklarer Kvalem.

Og fortsatt tilskrives ulike kroppsformer spesifikke personlighetstrekk. De tykke er mindre intelligente. De slanke tror vi er lykkeligst.

- Jeg mener koblingen mellom tynne modeller i blader og spiseforstyrrelser blant unge jenter er noe overdrevet i dagens samfunn, og en meget forenklet forklaringsmodell, påpeker Det Nye-redaktør Mari Midtstigen.

- De tynneste modellene er på ingen måte noen gode forbilder, men jeg tror de fleste mennesker vet at modeller lever i en ekstremtilværelse og sammenligner seg derfor ikke direkte med dem, sier hun.

Ghetto for kiloene

I tillegg til månedens spesialnummer har italienske Vogue også nylig lansert en egen underside på vogue.it dedikert til kvinner med former, noe som ble møtt med en kritikk av at slike underkategorier blir som motemessige getthoer å regne; et adskilt og utdefinert område der de som ikke når helt opp får motetips.

- Dette er ikke sant. Leserne er veldig fornøyde, glade for at vi ser på dem på en annen måte. Vi hjelper dem å velge. Hvorfor skulle disse damene gå ned i vekt? Mange kvinner som har noen ekstra kilo er spesielt vakre og dessuten mer feminine, uttalte sjefredaktør Franca Sozzani nylig i et intervju med Womans Wear Daily.

Personae-redaktør Hole tror derimot slike utgaver fungerer som lite annet enn «trøstenumre», og at de fortsatt er å regne som unntak heller enn noen ny regel. Også Det Nye-redaktør Midtstigen mener årets varsel om en fyldigere kvinnekropp neppe markerer en ny æra.

- Det er jo en måte for magasinet å få oppmerksomhet på, men om det er noe varig statement, tviler jeg vel egentlig på. Det gjenstår jo å se om dette er en holdningsendring eller et pr.-stunt, jeg må si jeg mistenker det siste.

- Det vil alltid være et visst marked for plus size-modeller, men de konkurrerer som regel ikke med vanlige modeller i det hele tatt. Mitt inntrykk er at bransjen lar seg fascinere av enkelte litt fyldigere modeller fordi de har noe spesielt, men jeg tror ikke vi kan forvente noen generell BMI-økning i modellyrket av den grunn, sier Midtstigen.

Det er jo en måte for magasinet å få oppmerksomhet på, men om det er noe varig statement, tviler jeg vel egentlig på
Det Nye-redaktør Mari Midtstigen

Trente former

Den norske supermodellen Iselin Steiro tror den nevnte Vogue-utgaven potensielt kan endre standarden i bransjen, men at det er vanskelig å fastslå hvor stor påvirkningskraft en enkeltutgave vil ha på det rådende skjønnhetsidealet.

- Italienske Vogue er jo toppen av «næringskjeden» i motebransjen, så når de lager et nummer med formfulle jenter, tar nok etterhvert de andre mer kommersielle bladene etter etterhvert. Jeg har sett en tendens med for eksempel Christina Hendricks, samt supermodellene Lara Stone og Crystal Renn som har gjort det stort i det siste, og at det i det minste er blitt mer rom for former i motebildet, sier Steiro.

Hun mener den sterkeste trenden innen modellbransjen ikke er i retning mykere damefigurer, men snarere mot hardere definerte, slanke og formede muskler.

- Jeg synes det er blitt mer fokus på veltrente kvinnekropper, som også italienske Vogue har hatt et nummer av med modellen Candice Swanepoel og fotograf David Sims’ yndling Raquel Zimmermann.

Kvalem bekrefter langt på vei Steiros observasjon. Idealkroppen er muligens i ferd med å endres, men formene skal fortsatt kontrolleres.

- Unge jenter i dag trekker ofte frem det sunne, veltrente og slanke i en kombinasjon. Strandvolleyballspillere er blant de viktigste idealene deres, fordi helseaspektet er blitt utrolig viktig de siste ti årene.

Si din mening i kommentarfeltet under!