På midten av 90-tallet var xenotransplantasjon (dyreorganer) det helt store. Mangelen på menneskeorganer gjorde at forskere rettet blikket mot alternativer i dyreverden.— Mange firmaer ble etablert for å produsere dyr som kunne brukes som donorer. Men det viste seg at denne type transplantasjoner ikke var mulig. Mange firmaer er i dag lagt ned, forteller Helland.En annen "hype" er forskningen på genterapi. De første kliniske forsøkene i 1990 ble karakterisert som lovende. - Forskerne var så kåte på å få gjort studiene, at en rekke forsøk ble gjort på sviktende grunnlag. Terapien hadde ingen effekt, sier Helland. Døde etter genterapi Mange forsøk ble stoppet etter at en ung gutt i Philadelphia døde som følge av genterapi i fjor høst. I kjølvannet av denne tragedien kom det frem at mange kliniske forsøk over hele verden var gjort på sviktende grunnlag. Helland deltok i vurderingen av norske søknader for Statens Helsetilsyn. Helsetilsynet la seg på en restriktiv linje.- Det tapte ikke norske forskere på, mener Helland. Siste skudd på "hype"-stammen er stamcelleterapi. Ennå er det usikkert om det lar seg gjøre å produsere nye organer og gi bedre behandling med slike celler. Terapien er ifølge Helland ikke prøvd ut skikkelig på dyr, som er et vanlig første skritt før det testes på mennesker.