ANNE-GRETHE DAHLPAUL SIGVE AMUNDSEN (foto)– Jeg er bonden her på gården, sier Erik Krohn-Hansen og smiler bredt til de 60 Barnas Turlag-barna og foreldrene som har lagt søndagsturen til Langegården.

Nå står han i regnet og peker på de forskjellige husene, forteller hvilke dyr som bor hvor. Så ber han barna om å passe ekstra godt på dersom han skulle sovne underveis.

– Jeg har nemlig vært oppe i hele natt og tatt imot lam. Så ser dere at jeg sovner stående, ja da må dere vekke meg straks og med en gang, sier han og ler.

Travel pappa Så deler han dem opp i puljer. Noen forsvinner inn i hønsehuset for å plukke egg, andre tar seg en ridetur i vogn, noen rusler inn i gruen for å spise nystekte lapper, mens de aller heldigste får bli med Erik inn i sauefjøset.

I flere båser og i en stor innhegning står og ligger blivende og nybakte sauemødre med alle lammene sine.

– Ååå, så skjønne di e'! Kan jeg få holde en? Ungene ber så pent de bare kan.

Og alle får holde. For bondemann Erik sine dyr skal bli vante med besøk allerede fra fødselen av.

– Jeg skal aldri spise lammekjøtt mer, proklamerer Martha Enger bestemt, mens sønnen James Christian (3) klapper og klapper og klapper og ...

Men væren er det ingen som får holde. Han har plass i egen bås helt bakerst.

– Han er pappaen til alle lammene, forklarer Erik.

– Gåmann, då har han jammen hatt det travelt, kommer det resolutt fra en pjokk.

På orkesterplass I båsen nærmest utgangen ligger sauen Amalie. Magen hennes er kjempesvær, og Erik forteller at hun har flere lam der inne og at hun helt sikkert kommer til å lamme i løpet av dagen.

De to venninnene Kristin og Silje Marie setter seg resolutt ned ved båsen. Her skal det ventes til lammene er født!

Etter halvannen time sitter de der fremdeles. På orkesterplass i kroken. Endelig ser det ut for at de skal få lønn for tålmodigheten.

– Mbæææ! breker Amalie, mens Erik står med halve armen inni henne for å sjekke at lammene ligger riktig. Han nynner beroligende til Amalie.

– Det er veldig viktig at hun hører en kjent stemme nå, forklarer han og nynner videre. Rolig. Rolig.

– Hun begynner å bli ganske rød i rompen. Stakkars sau! sier Silje Marie medfølende.

– Nå kommer det masse slim ut. Og uæææ, ka e' det der for nåkke? Kristin stirrer med kulerunde øyne på fosterposen som tyter ut.

Koffor det då? Nå er det blitt nokså folksomt rundt båsen til Amalie. Ungene og de voksne står andaktsfulle og ser på underet som utspiller seg rett for øynene på dem.

– No har honn veldig mange rare ting der bak! roper en lyslugg og peker.

– Ha'kkje honn det grådig ondt no? spør en pike idet beina til lammet stikker ut. Og før noen får sukk for seg, har Erik tatt tak og trukket ut lammet med et svupp.

– Koffor har lammet blod på seg? Koffor puster det ikkje? E' han dau? Har Amalie det ondt no? Koffor spiser honn det ekle slimet?

Og Erik forklarer rolig, gjør det hele naturlig. I mellomtiden er det kommet liv i lammet. Amalie slikker det rent og breker lavt med nyvunnen mammastemme. Og jammensanten rister ikke det vesle lammet på hodet og breker lavt igjen.

Helledussen!

LIVETS UNDER: De to venninnene Kristin Færøvik Mork (helt til venstre) og Silje Marie R. Aase (begge 10) fikk lønn for tålmodigheten da de etter nesten to timers ventetid ved bingen fikk oppleve en ekte lammefødsel. Her ser de skrekkslagne på at bonde Erik Krohn-Hansen holder opp den nyfødte så blod og slim skvetter.

GIDDIAPP: Gunhild Agdesteen holder trygt i tømmene, så hesten Lendi kan få vist frem den ene hestekraften sin til medlemmene fra Barnas Turlag.

– ÅÅÅ, SÅ MYK OG VARM: Susanne Tømmernes Folkestad (9 1/2) får holde ett av de nyfødte lammene, mens Elisabeth Fjellanger Liljegren (8) spent venter på tur. Ivar Stangenes Søvig (2) er mer skeptisk til det hele.

HØNSEVANT: Runo (8) er slett ikke redd for de verpesyke hønsene. Kanskje der kommer et egg snart?