Påskeaften slapper de to venninne av i solen ved Torgallmenningen. De ser opplagte ut. Men slik har det ikke alltid vært.

— Ofte sov jeg bare seks timer i ukedagene da jeg gikk på videregående. Jeg var kanskje litt trøtt på skolen, men tok det igjen i helgene, sier Linn Handal (22). Venninnen Cecilie Maria Bull (21) pleide også å sove mer i helgene enn resten av uken.

1285 elever i videregående skole i Hordaland er blitt spurt om sine søvnvaner. Hele 10,4 prosent viser seg å lide av kronisk søvnmangel.

— Jeg tenker at dette er veldig mange. Overraskende mange, sier psykologiprofessor Ståle Pallesen. Han har gjennomført studien sammen med kolleger ved Universitetet i Bergen og Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer.

Prioriterer bort søvn

Forskerne har ønsket å finne ut hvor mange ungdommer som lider av såkalt adferdsindusert søvnmangelsyndrom. I navnet ligger det at syndromet er selvpåført og oppstår når folk ikke får nok søvn. Diagnosen ble godkjent som et eget syndrom i 2005.

Pallesen tror mange av de spurte ungdommene synes det er vanskelig å prioritere å sove nok.

— I det moderne livet føler man at man må være tilgjengelig hele tiden, sier Pallesen.

Følgende tre kriterier avgjorde om ungdommene led av søvnmangel:

  • Mye eller svært mye søvnig på skole eller arbeid (22 prosent svarte ja).
  • Sover mindre enn syv timer i ukedagene (39 prosent svarte ja).
  • Sover minst to timer lenger i helger enn i ukedager (60 prosent svarte ja). Sover lite, får mer angst

Ved å svare bekreftende på alle de tre kriteriene, slår diagnosen inn.

— Disse ungdommene har et kronisk søvnunderskudd, sier Pallesen.

Personer mellom 16 og 19 år trenger i snitt åtte til ni timer søvn hver natt. Studier viser at ungdom trenger mer søvn enn voksne. Samtidig understreker Pallesen at søvnbehovet er veldig individuelt.

De to venninenne bt.no møter kjenner seg igjen i det.

— Jeg trenger veldig mye søvn. I helgene sov jeg minst ti timer da jeg gikk på videregående. Det gjør jeg fremdeles, sier Bull. Mens Handal klarer seg med åtte timer i helgene.

Studien fra Hordaland har vist klare sammenhenger mellom det å få for lite søvn og prestasjoner på skolen.

— De som oppfylte alle de tre kriteriene, hadde dårligere karakterer enn andre og mer angst og depresjoner, sier Pallesen.

Bull og Handal sier at de har opplevd å være trøtte på skolen, men at dette ikke har gått utover prestasjonene deres.

Avhengig av alkohol og bosted

Personene som svarte at de er trøtte på skolen og sover mindre enn sju timer i ukedagene, hadde også en litt høyere kroppsmasseindeks enn andre. Alkoholbruk og hvor man bor spiller også inn på risikoen for å lide av kronisk søvnmangel.

— Jo mer alkoholbruk, jo større risiko for å ha syndromet. Hvis man bor i by øker også risikoen. Mens hvis mor har universitets- eller høyskoleutdanning er risikoen for å ha syndromet halvert, sier Pallesen.

Han liker ikke at så mange ungdommer er rammet av syndromet.

— Når over 20 prosent av elevene er søvnige på skolen og når vel 10 prosent lider, er det problematisk. Dette går utover læreevnen og går utover resultatene deres, sier Pallesen.

— Men hvordan løse problemet? Hvordan bli frisk?

— Det er bare å legge seg tidligere! Men dette kan være lettere sagt enn gjort i en kultur med TV 24 timer i døgnet, internett, mobil, og utesteder som stenger sent, legger Pallesen til.

Synspunkter på søvn og søvnmangel? Si din mening i kommentarfeltet.