• Når eg kommer rundt hjørnet her, DÅ føler eg meg hjemme.

ELISABETH LANGELAND MATREHELGE SUNDE (foto) Der fins ikkje bedre sted i verden enn Sandviken, sier Aud Iversen bestemt. Den spreke 73-åringen ("eg har en mor som e' 95, så alderen kan eg ikkje lyge fra meg") er på handletur i butikken til Jostein Rolland — den som har vært der i alle år. - Det e' godt at noe blir ved det gamle, smiler Aud, som har bodd i Sandviken hele livet. - Men dere skulle sett før, mimrer en eldre kar og peker ivrig ut i gaten. D er nede var det en frisørsalong, og der lå skomakeren, og der var det melkebutikk og bladbutikk og bakeri... Postkontoret, som forsvant for fire-fem år siden, savner de aller mest. - Tenk på alle de eldre som bor her, det e' for gale at de må traske opp og ned bakkene for å komme til Posten, ergrer Aud seg. Og legger til at den der soneparkeringen e' et mareritt. Jostein bemerker at det skal komme postkontor igjen i Sandviken. - Du må få med at vi har det roligere og triveligere her ute nå enn på lenge, legger den eldre herren ("nei, jeg vil ikke ha noe navn i avisen") til. På de førti årene han har bodd her, er dette den roligste sommeren noensinne. Ingen knuste blomsterpotter i gatene. Lite bråk. Beboerne synes det er supert at flere nybyggere kommer til. Til tross for at det er blitt dyrt å kjøpe hus i bydelen, selges det eiendommer som bare det. Og de som kjøper, bruker tid og penger på å pusse opp. - Det er faktisk en god del barnefamilier her også, og det er trivelig. Det vi ser, er at mange av dem som bodde i Sandviken da de var små, kommer tilbake igjen som voksne, smiler Jostein og setter kaffekanne og kopper klar på bordet utenfor butikken. Nå er det bare solen som mangler.