— Dessverre er det slik at ledere ofte rekrutterer arbeidstakere og ledere som er lik dem selv. Det gjør det vanskelig for kvinner å slippe opp og frem, sier Gunilla Obert. Inntil nylig var hun generalsekretær i Norske Siviløkonomers Forening. For ti år siden bidro hun til oppstart av kvinnenettverket »Kvinner viser vei».

Obert utdannet seg først til kjemiingeniør, og er et eksempel på at jenter også kan kjemi.

— Tallene i BT viser at det ikke er jenters evner i matematikk- og biologifaget, som har vært problemet. Men undervisningsmetodene. Tallene tyder på at lærerne er blitt flinkere til å undervise også på jenters premisser, sier Obert.

Men selv om jenter i Hordaland kan dokumentere at de er flinkere enn guttene, vil færre av dem ha sjansen på de mest attraktive jobbene i næringslivet.

En ny undersøkelse viser at like mange kvinnelige jurister, siviløkonomer og sivilingeniører ønsker å bli ledere, som sine mannlige kollega. Men undersøkelsen viser også at langt færre kvinner, enn menn blir spurt om å påta seg lederrollen.

Bare syv prosent av norske næringslivsledere er kvinner.

— Rekrutteringsfirmaene må ta mye av skylden. Jeg har ofte fått tilbakemelding på at disse firmaenes holdning til kvinnelige ledere, er problematisk. De intervjuer kvinner som om de var menn, før de forsøker å veie opp med spørsmål som; når har du tenkt å få barn, hva sier mannen din til at du søker en slik jobb, sier Obert.

Hun er redd det ikke holder for Gisken Angelfoss og Sigrun Eskeland å være flinkest, når de møtes til kamp om de beste jobbene.