«Kvikk»-ofre får erstatning

Ti år etter at skandalen ble kjent kommer de første utbetalingene av erstatning til de såkalte «Kvikk»-barna. Utbetalingene vil fortsette ut over i 2007.

SVEINUNG BERG BENTZRØD

De 15 barna som nå får erstatning er alle barn av foreldre som jobbet om bord på missiltorpedobåten KNM «Kvikk» fra 1987 til 1994. Båten var spesialutstyrt for elektronisk krigføring, og strålingen fra antenner etc. var spesielt høy. Samtlige barn er født med misdannelser som settes i sammenheng med stråling som fedrene ble utsatt for.

Møtte foreldrene
Utbetalingene kommer et drøyt halvår etter at Anne-Grete Strøm-Erichsen møtte barnas foreldre i Forsvarsdepartementet. Etter møtet 16. mai uttalte forsvarsministeren:

– Jeg vet at «Kvikk»-foreldrene har møtt fem forsvarsministre i sin kamp. Jeg bør være den siste.

I ti år har foreldrene kjempet for å få aksept for at skadene skyldes strålingen om bord på «Kvikk», og for at målinger av stråling om bord på andre forsvarsfartøyer og installasjoner på land måtte gjennomføres.

I slutten av oktober 2005 ble de siste medisinske vurderinger av de 15 barna sluttført. Konklusjonene ble deretter oversendt Forsvarsdepartementet og foreldrenes advokater. I juni i år fremmet så advokatene krav på til sammen ca. 48,5 millioner kroner. Kravene varierte fra 150.000 kroner til 9,8 millioner kroner ut fra graden av medisinsk invaliditet hos barna.

Maks 2,5 millioner
Forsvarsdepartementet opplyser at det for hvert av barna er foretatt en utmåling etter reglene om erstatning til barn i lov om skadeserstatning.

– Avhengig av invaliditetsgraden vil erstatningene variere fra 754.704 til maksimal erstatning som er 2.515.680 kroner, opplyser rådgiver Marita Isaksen Wangberg.

Ifølge departementet er tre av kravene fra advokatene omtvistet, da vilkåret om medisinsk invaliditet på 15 prosent eller mer, slik loven krever, ikke er oppfylt. Totalt vil utbetalingene til barna utgjøre 16.980.840 kroner.

Bare begynnelsen
Utbetalingene til barna er likevel bare begynnelsen på erstatningsoppgjøret. Over nyttår starter arbeidet med å bli enige om erstatning for såkalte ekstrautgifter. Dette omfatter kompensasjon for bl.a. tapt arbeidsfortjeneste. Det er ventet at disse erstatningsbeløpene vil bli langt høyere enn for barneerstatningene.

Ifølge Forsvarsdepartementet er det for tidlig å si noe om størrelsen på disse beløpene, inkludert totalbeløpet. Departementet sier likevel at også disse erstatningene skal beregnes og utbetales innen sommeren 2007.

Flere målinger
Samtidig fortsetter foreldrene til «Kvikk»-barna kampen for ytterligere målinger av stråling om bord på utvalgte fartøyer i Forsvaret og ved installasjoner på land. Foreldregruppen har sammen med Seksjon for arbeidsmedisin ved Universitetet i Bergen søkt Forsvarsdepartementet om ti millioner til en utvidet granskning av elektromagnetiske felt på utvalgte MTB-er, nye fregatter, minefartøyer og kystvaktskip. Prosjektet inkluderer nok en rekonstruksjon av «Kvikk».

Departementet har ikke tatt stilling til om det vil gi grønt lys for prosjektet.

Bergens Tidende har tidligere skrevet at over 1000 små og store målinger allerede er gjennomført på den første av Forsvarets nye fregatter, KNM «Fridtjof Nansen».





Bergens Tidende/Aftenposten







Les også:

Siste fra Kvikk-saken

Fakta

fakta/ KNM «Kvikk»

* Tre offiserer meldte i februar 1996 til Marineinspektoratet at de hadde fått barn med medfødte misdannelser eller tjenesten på missiltorpedobåten KNM «Kvikk».

* Sjøforsvaret undersøkte om disse og flere tilfeller som kom til, skyldtes at fedrenes arvestoff var skadet av radiostråling. I 1998 konkluderte de med at en årsakssammenheng ikke kunne påvises.

* Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) utredet saken i 2000 og kunne verken bekrefte eller avkrefte en sammenheng med stråling eller andre miljøfaktorer om bord.

* Seksjon for arbeidsmedisin med Universitetet i Bergen gjorde i 2004 en kartlegging for Sjøforsvaret som slo fast statistisk sikkert at «Kvikk»-barnas skader har sammenheng med tjenesten på «Kvikk». De samme forskerne fant senere at den høye forekomsten av misdannelser startet i 1983, fem år tidligere enn man først gikk ut fra.

Bilder

FOTO: SJØFORSVARET