En nysgjerrig forsker

Radiostråling gir mutasjoner, varige endringer i arvestoffet (DNA) i kjønnscellene som overfø-res til neste generasjon og resultater i medfødte misdannelser.

Varmebarriere

Professor Heller var en forsker med vitenskapelige nysgjerrighet som drivkraft. Han opprettet i slutten av 1950-årene New England Medical Research Institute for å drive medisinsk grunnforskning på tvers av faggrenser. Fysikere, biologer og leger kom her sammen for å forske i stedet for å sitte hver for seg. Instituttet skulle være mest mulig uavhengig av pengekilder og andre interesser som kunne be-grense forskningens frihet.

Interessen for radiostråling våknet da Heller leste om det militære forskningsprogrammet. En del studier beskrev skader som han ut fra sin kunnskap om febersykdommer mente ikke kunne skyldes oppvarming av vev. Strålingen måtte ha en annen farlig komponent enn varme og varmevirkningen var trolig en barriere som stengte for observasjoner av andre effekter i forsøkene, mente Heller.

De militære studiene brukte stråling med høy intensitet. Heller ville unngå varmebarrieren og brukte derfor pulset stråling. Han valgte av praktiske årsaker kortbølgestråling i stedet for mikrobølger.

OVER: Encellede organismer virrer omkring under mikroskopet. UNDER: Organismene svømmer på linje straks de blir bestrålt.
Mikrobenes reaksjon på bestrålingen var forbløffende. De virret vanligvis tilfeldig omkring, men straks senderen ble skrudd på la de seg på linje og en dag sperret Heller opp øynene da han tittet i mikroskopet. En encellet organisme satt fast i noe rusk i skålen og reagerte ikke på strålingen, men en partikkel inne i cellen vippet frem og tilbake hver gang senderen ble skrudd av og på.

Kromosomskader
– Det betydde at vi hadde muligheten til å påvirke små strukturer i cellene uavhengig av om cellen som helhet ble påvirket, skrev Heller i en bok om sin forskning og la til at implikasjonene var enorme : – Kunne vi få kraftfeltet til å trenge inn i en celle og selektivt påvirke selve de vitale livsprosessene ?

Heller ville studere kromosomene i cellekjernen for å utforske om radiostråling påvirket levende organismers arvestoff som er pakket sammen i DNA-molekylet. Han bestrålte først hvitløkplantens rotspiss, fordi den har store kromosomer som er lette å se i mikroskopet og fant omfattende skader som ble rapportert i en artikkel i det anerkjente tidsskriftet «Nature» i 1959.

Heller bestrålte utover i 1960-årene celler fra dyr og mennesker og forsøkene ga samme resultat. Hans laboratorium hadde også funnet skader i cellenes arvestoff som ikke var observert i bestråling med den antatt farligere ioniserende strålingen, opplyste han konferansen i 1968, og alle forsøkene var gjort ved ikke-termiske nivåer. Sikkerhetsgrenser for bestråling av mennesker som bare tok hensyn til varmevirkningen var uten verdi, hevdet han.

VENSTRE: En normal celle deler seg. HØYRE: Den samme typen celle på et stadium etter bestråling, der kromosomene er skadet.





Genskader i kjønnsceller
Fem laboratorier bekreftet uavhengig av hverandre at mikrobølger og annen radiostråling ga kromosomskader og Heller meldte i 1970 et nytt svært foruroligende resultat. Han bestrålte bananfluen med pulsete kortbølger og påviste mutasjoner i kjønnscellene som førte til at fluen fikk avkom med medfødte skader.

Bananfluen er liten og mye brukt i genetiske studier. En tysk forsker fant i 1927 at røntgenstråling ga en økning i den spontane mutasjonsfrekvensen i kjønnskromosomene til bananfluen. Det var det første beviset for at stråling kan skade arvestoffet i cellene.

Hellers forsøk tydet på at radiobølger hadde samme effekt på kjønnscellene som røntgen og røntgenstråling fra radarutstyr var stadig en bekymring i slutten av 1960-årene. Det dreiet seg om såkalt myk røntgenstråling som man får ved røntgenundersøkelser , men en russisk studie i 1967 viste at også myke røntgenstråler kan skade genene. Resultater fra Øst-Europa tydet også på at røntgenstråling og mikrobølger i samvirke økte risikoen for testikkelskader.

Første tilfelle av sterilitet
Det amerikanske luftforsvaret rapporterte i 1968 det første tilfelle av sterilitet hos mennesker som trolig skyldtes mikrobølgestråling. En mann som reparerte og vedlikeholdt en værradarstasjon var gjentatte ganger blitt utsatt for stråling med høy intensitet på kloss hold. Det var ikke noen tegn til bedring i hans forplantningsevne 11 måneder etter den siste eksponeringen.

NESTE: RUSSERNE KOMMER
FORRIGE: GENSKADER OG MISDANNELSER

Siste fra Kvikk-saken

Bilder