- «Kvikk» burde vært stengt

- Dette er urovekkende. Akterdekket på «Kvikk» burde åpenbart vært stengt for personell når vi drev elektronisk krigføring.

INGE SELLEVÅG

Det sier Trond Kathenes, leder av «Kvikk»-foreldrenes interessegruppe, til BT når vi forelegger ham resultater av målinger av stråling på marinefartøy som er holdt utenfor saken om KNM «Kvikk» og tidligere ikke offentliggjort.

Målinger på fregatten KNM «Narvik» i desember 1995 viste strålefare innenfor en sirkel med radius 3,5 meter rundt en 1000 watt kortbølge/HF-antenne når den sendte kontinuerlig, slik HF-antennen på akterdekket på «Kvikk» opererte når den ble brukt til støysendinger (jamming).

Intens bruk
- Vår HF-antenne var på 750 watt og hadde lavere utgangseffekt enn den på «Narvik». Men vi brukte den til gjengjeld svært intenst og det var vanlig at personell oppholdt seg i området nær antennen under sending, sier Kathenes.

Målinger av en annen 1000 watt HF-antenne på «Narvik» viste strålefare over store deler av øvre dekk ved kortvarig meldingsutsendelse. En 500 watt HF-antenne på missiltorpedobåten «Tjeld», ble målt i mai 1996 og ble anbefalt merket med en faresirkel med radius 1,7 meter i henhold til NATOs grenseverdier for beskyttelse av personell mot strålefare.

Målerapportene fra andre fartøy ble holdt utenfor «Kvikk»-saken fordi det ble gjort egne målinger om bord i den gjenoppbyggete KNM «Kvikk» i 1997. Sjøforsvaret har avgradert målerapportene fra «Narvik» og «Tjeld» for BT med tanke på at de kan relevans i de pågående «Kvikk»-undersøkelsene.

Styrket mistanke
- Disse resultatene styrker mistanken om at målingene på «Kvikk» i 1997 ikke ga et realistisk bilde av de strålingsnivåene vi ble eksponert for, sier Kathenes.

Sjøforsvaret konsentrerte sine målinger om HF-antennen på akterdekket og fant ingen overskridelser av NATOs grenseverdier for strålefare ved de frekvenser som ble brukt 98 prosent av sendetiden.

- Det harmonerer ikke med det de fant på «Narvik» og «Tjeld». Strålingssituasjonen på «Kvikk» var mer belastet enn på de andre fartøyene. Når man der fant et farlig område med radius 3,5 meter rundt en 1000 watt antenne, sier det seg selv at det ikke kan være udramatisk å ferdes omkring en 750 watt antenne som står og banker ut støysendinger i timevis slik vi opererte i de heftigste periodene. Akterdekket burde sannsynligvis vært stengt under jamming, sier Kathenes.

Radarmålinger
«Kvikk»-foreldrenes leder merker seg også at Sjøforsvarets instrumenter fanget opp målbare resultater når en radar med 25 kilowatt utgangseffekt ble målt på de andre fartøyene. Målerapporten viste derimot null i resultat for en 200 kilowatt våpenkontrollradar som var den sterkeste strålingskilden om bord i «Kvikk».

- Radarmålingene på «Kvikk» kan ikke være forskriftsmessig gjennomført. Målingene fra «Narvik» og «Tjeld» støtter at det er behov for nye målinger på «Kvikk», både når det gjelder radioantenner og radar, slik vi og forskerne ved Universitetet i Bergen har foreslått overfor forsvarsministeren, sier Kathenes.

Les også:

Siste fra Kvikk-saken