Vi spurte foreldrene: Når du forsøker å oppdra barna dine, hvilket av bildene under kjenner du deg mest/oftest igjen i? Og hvorfor?

Her kan du se noen av svarene de ga.

.

.

  • Fordi Jens Petrus står for hyggelige samtaler med et vennlig språk. Han viser også barna vei med god moral i "snurr film"- delen. Det hele iblandet en god dose barnslig humor. Jeg liker Jens Petrus som rollemodell fordi det står for det trygge og stabile.
  • Fordi min datter og jeg begge har et nært forhold til Jul i Skomakergata, og vi har ofte de små, nære og rolige samtalene. Jeg har sansen for å forklare ting på denne måten.
  • Jeg liker den balanse mellom hardt arbeid og kos i skomaker Andersen sitt liv. Hans gode humor og raushet. Skomakeren jobber sikkert hardt og er en skikkelig fornuftig menneske, men klarer å slappe godt av når det er tid for det. Jeg liker den gamle karen og det han står for.
  • Skomaker Andersen setter seg ned og snakker MED barnet, ikke bare til.
  • Valgte dette bilde fordi jeg mener det belyser at jeg er tilstede og forklarer, motiverer og lytter.
  • Vi koser oss! Også vil jeg jo være snill og trygg hele tiden, selv om jeg må være litt streng innimellom.
  • Man kommer best ut av oppdragerrollen ved å være positiv og ""lede" barna i rett retning. Resultatet blir best da, mener jeg.
  • Jeg valgte bilde 1 fordi det gir meg gode assosiasjoner fra barndomen min. Men også viktigheten med å se hverandre i hverdagen og gi tid til hverandre.
  • Jeg har alltid vært en tøffelhelt!
.
  • Valgte dette bilde fordi jeg er ganske streng, men ikke 'nazi'. Tror unger foretrekker klare grenser, så lenge det er masse kjærlighet og kos også.
  • Jeg føler jeg dirigerer i vei. "Gjør sånn", "husk slik", "for Guds skyld ikke glem å...". Når jeg teller med han på 45 år har eg 4 barn, men han eldste er egentlig faren til de tre yngste...
  • Jeg er en strukturert og streng forelder. Nå bruker jeg også mye kjærlighet i oppdragelsen, men dette bildet var det nærmeste jeg fant for "though love".
  • Strukturert og konsekvent direksjon skaper rammer og trygghetsfølelse.
  • Som mor er jeg en veileder og en som tar avgjørelser. Det blir lett en del dirigering, "ta på buksen", "gå ut i bilen", "nå er det leggetid" osv.
  • Jeg finner meg ikke i slinger i valsen, ting skal fungere, men samtidig legger jeg til rette slik at det gjør det... Så jeg føler meg av og til som bilde nr 5, med han som dytter den store steinen.
  • Fordi barna trenger å veiledes hele tiden. Dagene må organiseres og alle må vite hva de skal gjøre og ikke gjøre.
  • Fordi jeg føler jeg er en retningsanviser, som viser barna hvilken vei det er lurt å gå, eller jeg forlanger at de skal gå. Det finnes mange retningslinjer i livet, og det er min jobb å vise dem veiene.
.
  • Selv om det å være mamma i hverdagen innebærer mye dirigering (som i bilde2), så må man av og til si stopp og slippe andre frem.
  • Gjør som jeg sier, og ikke som jeg gjør...
.
  • Jeg valgte dette bildet fordi vi tuller og tøyser mye i vår familie, danser og synger med rare bevegelser og stemmer, lager mange tøysefjes. Vi lager og tegner mye rart sammen, og ler mye hver dag.
  • Jeg er en eventyrforteller, lager egne vrier på gamle eventyr, men også leser jeg gamle og finner opp nye. Jeg kjenner meg imidlertid igjen i både bilde 1 og i bilde 2.
.
  • Fordi det er litt slitsomt til tider...
  • Fordi det føles så håpløst
  • Det er jo en kamp hver dag - vi som foreldre må rulle dem i riktig retning - men til slutt håper jeg de skal kunne rulle rett vei selv, på bakgrunn av det de lærer hjemme.
  • Å oppdra barn tar mye tid og krefter. Jeg legger alt jeg har i å gi barna en god oppdragelse. Å oppdra er det samme som å hele tiden undervise, setter grenser, vise kjærlighet, vise respekt og gi barna anledning til å ta valg som viser at vi kan stole på dem.
  • Mitt inntrykk av bildet er at han karen sliter med steinen. Men når han er ferdig, så blir det bra. Budskapet i bildet er: Vil du ha noe, så må du jobbe for det.
  • Fordi ansvaret for å oppdra barn/unge er et stort,viktig og noenganger slitsomt, tungt og vanskelig oppdrag.
.
  • Fordi Oluf er snill festlig, ærlig og litt streng.
  • Med smil, humor og glimt i øyet kommer man mye lenger enn med kadaverdisiplin. Når man setter grenser med et smil, litt ros og en oppmuntring får man lettere en trygg og god relasjon. Det er ingen jeg tuller og tøyser så mye sammen med som barna mine.
  • Vi ler og bruker mye humor i all galskapen som det å oppdra barn er.
  • Humor er en god måte å formidle livserfaringer og alvor på, og en god historie husker man lenger.
  • Mye humor er med på å forme ungene i riktig retning . Humor er et godt hjelpemiddel i læring, motivasjon og oppdragelse. Det hjelper faktisk å sette ting på spissen ved å bruke humor. Det blir som å senke seg ned til barns nivå av forståelse på en morsom måte. Det bidrar med å få barnet til å tenke i den retningen man ønsker.
.
  • Fordi jeg er alenemamna og har barn med utfordringer. Jeg føler jeg er helt alene i verden med bekymringene og ansvaret. Det er drittøft. Jeg er så redd for å feile...
  • Jeg sitter ofte og lurer på om jeg får til oppdragerrollen.

Slik var svarfordelingen: