- Det kan virke som om noen foreldre ser på leksehjelpen som frikjøpt tid. Vi ser når foreldrene ikke har sett over barnas lekser. Da er de ofte slurvete gjort, sier kontaktlærer Øyvind Raknes.

Han og kollega Astrid Hauge underviser fjerdeklassinger på Kleppe skole på Askøy. Her har de leksehjelp en halvtime hver dag.

De to lærerne opplever at leksehjelpen fungerer som hvilepute for noen foreldre.

- Vi gir klar beskjed i begynnelsen av skoleåret om at leksene ikke skal komme direkte til oss fra leksehjelpen, men likevel får vi inn lekser som ikke er kontrollert, sier hun.

- Sa fra seg ansvaret

BT har gjort en undersøkelse blant lærere i Hordaland. Av de 138 lærerne som underviser i første- til fjerdeklasse, svarte seks av ti at leksehjelpen har ført til at foreldrene hjelper barna mindre med leksene.

«Foreldre sa fra seg ansvaret da elevene begynte på leksehjelp», skriver en lærer.

Nær halvparten mener at kvaliteten på skolearbeidet har gått ned etter at leksehjelpen ble innført.

«Jeg ser at for noen blir leksene gjort unna fort på leksehjelpen, kvaliteten på arbeidet blir dårligere. Dette blir ikke rettet opp hjemme, fordi leksen er gjort», forteller en lærer til BT.

Fra skoleåret 2010/2011 ble alle landets skoler pålagt å ha leksehjelp for elever fra første til fjerde klasse. Et av argumentene var å utjevne sosiale forskjeller.

Frykter større forskjeller

Hauge tror at de som trenger det mest, er de som taper på tilbudet.

- For elever som får hjelp hjemme og er ressurssterke, fungerer tilbudet godt. Problemet er hvis foreldrene til de som trenger det mest, tenker at leksehjelpen tar ansvaret. Da vil tilbudet om leksehjelp forverre situasjonen for disse elevene, sier Hauge.

Anita Knapskog i Utdanningsforbundet i Hordaland peker også på risikoen for større sosial ulikhet i skolen, dersom foreldre som i utgangspunktet hjalp barna lite, nå hjelper mindre.

- At foreldre skal hjelpe barna mindre, er i hvert fall ikke intensjonen med leksehjelpen, sier hun.

Knapskog mener at det viktigste for barnas utvikling er den gode dialogen mellom skole og hjem om elevens arbeid.

- Dette er et ressursspørsmål. Vi kan derfor spørre om leksehjelp var det rette grepet i prioriteringen av ressurser i grunnskolen, sier hun.

- Viktig med foreldrehjelp

Steffen Handal i sentralstyret i Utdanningsforbundet er ikke overrasket over lærernes svar om mindre oppfølging hjemme.

- Det ble jo pekt på denne risikoen da ordningen ble innført. Det er klart at foreldrene nok blir mer tilbøyelige til å overlate ansvaret til skolen når leksehjelpen finnes, sier han.

Handal mener det er negativt for barnas utvikling på skolen dersom foreldrene inntar en mer passiv rolle.

- Noe av det virkelig positive med lekser er jo at foreldre og barna sammen følger med på barnas utvikling og ferdigheter. Vi vet jo at foreldres oppfølging og interesse for barnas opplæring er avgjørende for om de lærer godt i skolen, sier han.

- Se over leksene

Foreldrene til barn mellom seks og tolv år forteller derimot at de i stor grad hjelper barna med leksene. Seks av ti sier at gjør det 4–5 dager, mens tre av ti sier at de hjelper 1–3 dager i uken. Det viser BTs undersøkelse blant foreldre i Hordaland.

- Med leksehjelpordningen tenker nok mange at de ikke trenger å gjøre leksene med barna. Men mange ber om å få se hva barna har gjort. Det er en fin måte å følge dem opp på, sier Christoffer Beckham, leder i Foreldreutvalget for grunnskoleopplæringen.

Han mener at leseleksene bør gjøres hjemme med mor og far.

- De andre leksene som er gjort på skolen, bør foreldrene se over slik at de følger barnas faglige utvikling.

«Elever som strever på førstetrinn trenger å sitte sammen med en voksen person hjemme og ikke i et rom sammen med andre, der det gjerne er én voksen som skal hjelpe mange. Kvaliteten på arbeidet disse elevene gjør, blir dårligere. Svært få har bedret kvaliteten», skriver en lærer til BT.

Faller bakpå

Foreldre som overlater ansvaret til leksehjelpen, gjør seg selv en bjørnetjeneste, mener lærerne på Kleppe skole.

- Elevene som får hjelp til leksene hjemme, blir veldig selvstendige når de kommer til fjerde klasse. De som ikke blir fulgt opp, faller bakpå og trenger mye oppfølging videre. Derfor gjelder det å ha én til én leksetid med barnet tidlig. Dette er særlig viktig når de skal trene på lesing og engelsk. De fleste er flinke til å følge opp barna, men ikke alle, sier Hauge.

Både hun og Raknes er bevisste på at verken elever eller foreldre ikke skal slippe unna med lekser som ikke er gjort ordentlig.

- Vi ringer foreldre. Hvis leksene ikke blir gjort den ene uken, skal det gjøres dobbelt opp med lekser neste uke. Dette har ført til at elevene forstår at det får konsekvenser dersom de ikke gjør leksene ordentlig, forteller de.

Hva mener du? Si din mening i kommentarfeltet!