«Det kjennes som at ein spring i eit hamsterhjul av FAU-møter, konfirmasjonar, tannlegetimar, presanginnkjøp (alltid nokon som har bursdag), møteinnkallingar og nå-må-de-snart-besøke-oss. At nokon hugsar å gi katten mat er eit under», skriver tobarnsmor Kjersti Vevatne.

Hun er en av 68 foreldre, som har svart BT på hvordan de opplever tidsklemmen i hverdagen. Mange beskriver en hverdag der de sliter med å få tiden til å strekke til.

- Du rekker ikke å tenke noen dype tanker. Du må bare handle hele tiden, og får ikke tid til å reflektere, sier Vevatne til bt.no.

Pendler til jobb

Tobarnsmoren bor på Osterøy, mens både hun og mannen jobber i Bergen.

- Vi pendler begge to, begge reiser med jobben og vi jobber fulltid. Ofte er det slik at kvinnene velger å redusere sin arbeidstid, men vi har prøvd å strekke oss for å få til at begge kan jobbe fullt.

- Hvorfor har det vært viktig?

- Jeg liker å jobbe. Arbeidslivet er en viktig del av livet også, sier hun.

Venner nedprioritert

Fleksible arbeidsgivere gjør at familielivet går opp.

- Jeg jobber hjemmefra to dager i uken, og han har også mulighet for å jobbe hjemmefra. Det gjør at det går i hop, sier Vevatne.

Det som blir nedprioritert i en travel hverdag, er venner.

- Facebook blir viktigere for å holde en form for kontakt med folk, forteller tobarnsmoren.

Slukner på sofaen

Vi spurte bt.no-leserne med barn under 18 år hvordan de opplevde tidspress i hverdagen. I bunn av saken kan du lese alle svarene vi fikk inn.

«Planlegger å jobbe litt hjemmefra når ungene er i seng, men slukner på sofaen og våkner i ørska kl 02.30 før jeg kryper til køys med klærne på, siden jeg snart må opp med minstemann likevel. Han driter nemlig i om mamma er trøtt.»

Slik beskriver en trebarnsmor sin hverdag.

En annen trebarnsmor forteller at hun får dårlig samvittighet hvis hun tar seg en middagslur eller bruker lang tid hos frisøren.

«Jeg prøver å lure til meg noen rolige stunder ved å «miste» bussen på vei hjem fra jobb av og til», skriver hun.

- Null overskudd

En tobarnsmor mener at det verste ved å hele tiden ha liten tid, er at det går utover den tiden familien skal ha til å utvikle gode og nære familiebånd.

«Alle har det travelt, ingen har tid og alle er slitne, null overskudd. Når kvelden kommer og vi endelig kan sige ned i sofan, så er det akurat det vi gjør, det blir ikke pratet så mye mer den dagen», skriver hun.

- Slutt å syte

Men ikke alle opplever hverdagen som like travel. Noen mener det kun er snakk om å prioritere riktig.

«Tidsklemme! Lytt til ordet og tenk at det virkelig er vårt aller største problem! Det er på tide at småbarnsforeldre slutter å syte og beklage seg over en agenda de selv har skapt», skriver en tobarnsmor.

Mener det er selvvalgt

Hun mener at man selv velger hvor mange barn man vil ha og hvilke statussymboler som er nødvendige. Er man to foreldre er mangel på tid selvvalgt, mener hun.

«Vi har selv nedprioritert tid i forhold til penger. Så enkelt er det», skriver hun.

En alenemor beskriver også en tilværelse uten tidsklemme.

«Har valgt å bo på et lite sted, og jobbe bare 80 prosent. Ingen trafikk-køer, intet stress, selv for en alene-mamma», skriver hun.

  • Kvinne, 1 barn, som opplever kjøpepress i mindre grad svarte:

    Jeg har valgt å bo på et lite sted og jobbe bare 80 prosent. Ingen trafikk-køer, intet stress, selv for en alenemamma.

  • Mann, 5 barn, som opplever kjøpepress i noen grad svarte:

    Jeg jobber turnus, så det er vanskelig å få til faste aktiviteter på faste dager med barna.

  • Kvinne, 2 barn, som opplever kjøpepress i noen grad svarte:

    Jeg kan av og til syns det er vanskelig å sette av tid til meg selv, til trening og til å være sosial utenfor husets fire vegger. Jeg har to barn med ganske stor aldersforskjell, og de trenger veldig forskjellige ting fra meg. Det kan også være en utfordring å føle at jeg strekker til der. Og så skal jo mann og hus ha sin oppmerksomhet også.

  • Kvinne, 3 barn, som opplever kjøpepress i noen grad svarte:

    Jeg burde jobbet overtid for å få unna ting på jobben, men er i minus på flexikontoen. Dette selvsagt på grunn av at jeg har måttet gå tidlig for å rekke andre treninger, stevner og andre aktiviteter som kreves av foreldre til idrettsaktive barn. Jeg planlegger å jobbe litt hjemmefra når ungene er i seng, men slukner på sofaen og våkner i ørska kl 02.30 før jeg kryper til køys med klærne på siden jeg snart må opp med minstemann likevel. Han driter nemlig i om mamma er trøtt. Er klokken 07, da er det dag.

  • Kvinne, 4 barn, som opplever kjøpepress i mindre grad svarte:

    Vi er mange i familien, altså to voksne og fire barn. I tillegg driver jeg familiebarnehage i hjemmet og har nå tatt førskolelærerutdanning på deltid ved siden av. Jeg hører mange snakker om tidsklemmen, men jeg føler ikke at vi har den så ille som jeg hører andre fortelle. Det er litt rart for jeg har dobbelt så mange barn og sikkert dobbelt så mye gjeld som mange. Jobber fra 0830- 1630, koser meg med ridning og voltige som er hovedaktiviteten og konkurransegrenen her. Sitter også nå i kommunens kontrollutvalg og driver nettbutikk sammen med min mor. Er vi kanskje litt kravstore til oss selv? Er vi lite forberedt på livet som møter oss som yrkesaktive med småbarn etter endt permisjon? Hvordan vil vi da senere forholde oss til tenåringsbarn? Personlig synes jeg det er langt mere både tidkrevende og stressende med tenåringer enn barnehagebarn! Bortsett fra det, her er vi ikke verken stressa eller klemt, men tror det er fordi vi trives med det vi gjør.

  • Kvinne, 2 barn, som opplever kjøpepress i mindre grad svarte:

    Da første mammaperm var slutt måtte jeg si opp jobben min og søke nytt yrke fordi min tidligere jobb startet kl 07.00 og barnehagen åpner kl 07.30. Jeg har valgt å jobbe redusert nå, for å unngå tidsklemmen i forhold til henting/bringing og handling. Nå leverer vi barn ca kl 08, og er ferdig på jobb ca 15, slik at jeg kan handle før jeg henter i barnehagen. Likevel går det i ett til ungene er i seng, deretter skal, som regel enten min mann eller jeg trene e.l. Så er det natt. Sånn går no dagan ;)

  • Kvinne, 2 barn, som opplever kjøpepress i stor grad svarte:

    En vanlig hverdag hos oss: Står tidlig opp, barna skal følges i barnehage, en skal prestere på jobb i 7,5-8 timer. Barna skal hentes, de skal ha middag, videre på aktiviteter, gjøre lekser, tid for kveldsmat og barna legger seg. Klokken er blitt litt over 20. Det er nå tid for å rydde, vaske klær, handle, trene og være med venner. Men hvor mye orker mann egentlig etter en travel dag? Og når bør man egentlig legge seg? Helgene er deilig fri, men vi har jo overhodet ikke fri. Litt jobb blir det på en av oss. Ungene har kamper, og de er jo så små at dette ikke er begynt for fullt enda. Vi prøver å ta igjen det vi ikke har fått tid til i hverdagen, hva med en fjelltur? Være med venner, være med unger. Det skjer noe hele tiden :) Ungene er med og vasker bil, lager mat osv. De får oppleve alt som må gjøres. Det blir lite tid til oss selv, og lite voksentid. Heldigvis bor vi i en gate vi kan slippe noen av ungene ut så de får boltre seg på egenhånd. Men livet er travelt, ofte er vi like sliten etter helgen som i hverdagen. Når skal vi hente oss inn igjen? Da er det ikke like lett å ha humøret på topp hele tiden og støtte kollegaer, barn og venner.

  • Kvinne, 3 barn, som opplever kjøpepress i noen grad svarte:

    Jeg er alenemor for tre gutter, to i barnehage og en på skole. Jeg jobber selv 100% som avdelingsleder i en bedrift. Morgenene våre består av å stå opp kl 06.00, gjøre oss klare til dagen og komme oss ut døren og rekke å komme oss på skole, barnehage og jobb til klokken er 08.00 Samme prosedyre på hjemveien. Komme meg ut dørene fra jobb senest kl 16.00 for å rekke å hente podene (med dårlig samvittighet for at de har så lange dager). Hjem og lage middag, gjøre lekser og evt fotballtrening en dag i uken. Så er det seng og resten av de daglige gjøremålene som klesvask og rydding, for så å planlegge neste dag på jobb. Sånn går dagene og ukene og vi gleder oss alle til helg da vi kan leke og nyte å være sammen ;)

  • Kvinne, 2 barn, som opplever kjøpepress i stor grad svarte:

    Vi har dårlig tid om morgenen fordi mor og far må på jobb/må rekke frokosten i barnehagen. Det fører til trøtte og sure barn og unødvendige konflikter. Alltid retur fra arbeid litt før normal arbeidstid på grunn av dårlig samvittighet overfor barna som tilbringer for mye tid i barnehage (minst 7,5 timer per dag). Fører igjen til dårlig samvittighet overfor kolleger/arbeidsgiver. Mors lederjobb vanskelig å kombinere med redusert arbeidstid. Korte ettermiddager preget av trøtte barn, slitne foreldre og kamp mot klokken for å rekke leggetid. Middag går ofte direkte over i kveldsmat. Mor og far har delvis «tunnelsyn» og «teflonhjerne» på grunn av alt som skal rekkes i løpet av døgnets 24 timer. Helger gir heldigvis en annen ro rundt familiesituasjonen.

  • Kvinne, 3 barn, som opplever kjøpepress i stor grad svarte:

    Vi har to barn og et tredje på vei. Vi bor i enebolig og det krever sitt av vedlikehold. Mannen har en jobb som tar mye tid, til tider reiser, og han ønsker å gjøre det bra. Jeg har en grei kontorjobb og det er alltid lettere for meg å dra fra jobb enn mannen. 11-åringen har tre fritidsaktiviteter og siden vi bor på Sotra blir det mye bilkjøring på ham. Og siden vi har en på tre år, må vi alltid dele oss på ettermiddagen. Middagene må gå fort unna for det er «alltid noe» noen skal. Det er fritidsaktiviteter til 11-åringen, foreldremøter, handling, noe vi eller ungene trenger som vi må ut å kjøpe, bursdagsbesøker, fiksing av biler eller noen trenger hjelp. Sosialt samvær med venner havner alltid nederst. For å spare treåringen for stress, deler vi oss alltid i to slik at treåringen har faste rutiner hjemme med bading, barne tv og legging til fast tid.

  • Kvinne, 2 barn, som opplever kjøpepress i noen grad svarte:

    Jeg løper alltid. Vi må alltid forte oss. Vi er sent ute med henting og middag, og da blir vi alle sure og grinete. Det tar tid å forflytte seg fra hjem, skole, barnehage og jobb. Fra jeg går fra jobb til jeg er hjemme, etter å ha hentet en i barnehage og en på SFO, går det omtrent to timer. Da blir det lite igjen av ettermiddagen til middag, lekser og lek. Det er vanskelig å få barnehageplass nærmere der vi bor, og derfor bruker vi ekstra tid på henting. Trafikken gjør også at ting tar lengre tid. Vi må enten fortsette med løping, gå ned i stilling på jobb, eller prøve å finne en jobb som er nærmere der vi bor. Det er ikke helt enkelt.

  • Kvinne, 2 barn, som opplever kjøpepress i noen grad svarte:

    Egentlig synes jeg det er naturstridig å vekke ein liten unge for å nå ein avtale til et klokkeslett, spesielt når dette skal skje dag etter dag. Nesten hjerteskjærende å ta av den varme pyjamasen og putte den lille trøtte inn i ein kald bil eller vogn, for så å levere han og matpakka frå seg i barnehagen. Liker ikke kombinasjonen klokker og barn.

  • Kvinne, 2 barn, som opplever kjøpepress i stor grad svarte:

    Vanskelig å få jobba lenge nok på arbeid (pendlar 50 min med buss til jobb hver dag). Jobbar full stilling, fordi eg synes det er viktig (mannen min også). Tar igjen tapt arbeidstid på kveld og i helger når ungane søv. Kjenner elles som at ein spring i eit hamsterhjul av FAU-møter, konfirmasjonar, tannlegetimar, presanginnkjøp (alltid nokon som har bursdag) møteinnkallingar og nå-må-de-snart-besøke-oss. At nokon hugsar å gi katten mat er eit under. Eg trur ungane opplever at vi er der for dei, at dei blir høyrt, sett og at dei er det viktige i livet vårt. Men når dei er på skulen eller søv så går det helst i å springe etter bussen, eller prøve å rekke butikken. Men ein ting er bra - pendling har gitt meg litt rom til å tenke!

  • Kvinne, 2 barn, som opplever kjøpepress i noen grad svarte:

    Jeg bor i byen og jobber på Kokstad. Jeg må levere barna i to forskjellige barnehager før jobben, og rekke å hente dem før barnehagene stenger. I tillegg trenger jeg av og til å handle på veien hjem. Det blir frustrerende når det er kø på veiene, noe som er helt vanlig. Da henter jeg barna sent, de er trøtte og sultne. Det blir bare stress når vi kommer hjem for de vil ha oppmerksomhet og jeg må samtidig lage mat. Middag, litt tid til å leke med barna og så er det allerede leggetid. Om morgenen er det lite tid for kos, siden matpakkene må smøres osv. Til slutt må jeg redusere arbeidstiden først til 80% etter barn nr.1, så til 60% etter barn nr.2. Det hjelper ikke heller å ha to barn i to forskjellige barnehager. Med redusert arbeidstid er hverdagen mindre stressende og mer familievennlig. Siden min mann har en krevende og lite fleksibel jobb, bestemte jeg meg for å jobbe mindre slik at det blir minst en forelder som har tid til barna. På den måten har vi alle mer energi i hverdagen for familien og for jobben. Men uansett hvor mye jeg jobber, føler jeg alltid tidsklem mellom barnehagene, jobb og kø på veiene.

  • Kvinne, 2 barn, som opplever kjøpepress i stor grad svarte:

    Begynner på jobb kl. 0630, mann leverer ungene, jeg jobber til 1500, jobber inn 30 min pr dag fordi mannen ofte er på jobbreise. Bruker 30 min på jobb, 50 min tilbake. Sitter alltid i kø på vei hjem. Henter barna cirka 1600. Deretter er det middag, fritidsaktiviteter, lek og kos, kvelds og legging. Etter det er det tid for husarbeid (klesvask, rydding, gjøre klart til neste dag, etc.).

  • Kvinne, 2 barn, som opplever kjøpepress i noen grad svarte:

    Jobber fulltid, pluss har lang reise til jobb. Pappaen jobber også fulltid og har en del kveldsarbeid. Dette gir liten tid til andre ting enn jobb og barn. Vanskelig å klare å holde huset i orden, samt å få tid til trening og andre fritidsaktiviteter som kunne vært kjekke å drive med. Har også problemer med å få nok søvn, noe som innimellom gir en del plager (hodepine o.l).

  • Kvinne, 3 barn, som opplever kjøpepress i stor grad svarte:

    Som alenemor med tre barn i skolealder som alle driver med aktiviteter på ettermiddager og i helger, føler jeg meg som regel helt utmattet ( fordi tiden ikke strekker til,evig dårlig samvittighet for det som må forsakes) det skal kjøres og hentes over hele byen, alle må bli «pushet» og hørt i lekser. Om eldstemann (13) spiller en kamp om kvelden må minstemann ( snart 7) være sent oppe. Så er det foreldremøter både på skolen og fritidsaktiviteter. Heldigvis har jeg bil som forhåpentlig holder et par år til, skjønner ikke hvordan vi skulle klart oss uten

  • Kvinne, 1 barn, som opplever kjøpepress i noen grad svarte:

    Eg har vald å verta stipendiat og har difor fleksibel arbeidstid, men i tillegg er eg åleinemor utan ein far til mi datter. Det er begrensa kor mykje ein kan gjera utanom jobb som involverer at ein må reisa og/eller vera utanfor heimen på ettermiddag og kveldstid. Det gjer at trening er nedprioritert i tillegg til uteliv, men det oppfattast ikkje osm tidsklemme meir som a fact of life og den livssituasjonen eg er i idag. Klart eg gjerne skulle ha tid til å stikka ut og jogga eller hatt tid til hobbyar osv. Berre det å kunne handla mat utan å ha eit barn med meg hadde vore storvegs, men eg har vald å få barn åleine og då vert livet slik. Det er ei tid for alt.

  • Kvinne, 1 barn, som opplever kjøpepress i noen grad svarte:

    Vårt hovedproblem når det gjelder tid er at vi ikke kjører bil. Vi er dermed prisgitt Bergens kollektivtransport for å komme oss hjem fra universitet og barnehage. På tross av at vi har byttet ut vogn med bæremeis på grunn av plassmangel på bussene, opplever vi flere ganger i uken å ikke komme med bussen hjem. Dette spiser opp den lille familietiden vi har etter barnehage, skole og jobb. Jeg er student, men må i tillegg jobbe deltid fordi ekstrastipendet på 700 i mnd ikke dekker barnehageutgifter på 2500...

  • Kvinne, 3 barn, som opplever kjøpepress i noen grad svarte:

    Eg jobber i helsevesenet , 80% turnus ... Min mann driver selvstendig og jobber rundt 12 timer i døgnet, noen ganger mindre noen ganger mer .... Vi bor på bygda , og det ungene gjør av fritidsaktiviteter, og en del vennebesøk må vi i bilen for kjøre de. Det er vanskelig å balansere tida mellom unger, aktiviteter, møter, dugnader, husarbeid og egentid... Minst tid blir det til meg selv,.

  • Kvinne, 2 barn, som opplever kjøpepress i mindre grad svarte:

    Vi jobber begge i turnus,noe som er positivt for barna. De får korte dager i bhg,og slipper stress om morgenen. Ulempen er derimot at vi har mye mindre tid i lag alle fire. Når en er alene får en imidlertid mindre kvalitetstid med det enkelte barnet, de må ofte dele på oppmerksomheten siden vi er "aleneforeldre".

  • Kvinne, 1 barn, som opplever kjøpepress i stor grad svarte:

    Tidsklemmen er en grusom ting. Jeg vil gjerne være "soccermum" og gjøre alt for ungene. Koser meg med dem. Men når man er ute av døren kl 07 og hjemme kl 16-17, huset er bombet, ungene er sulten, lekser skal gjøres, klær skal vaskes, barn skal ha kos og leses for og legges, så er det ikke mulig. Plutselig sitter man her om kvelden i et hav av tøy som skal vaskes og klokken er 22. Døgnet har ikke nok timer rett og slett. Jeg er enslig mor til to flotte barn. Vi bor på Sørås og jeg har ikke bil. De siste tre årene har jeg busset til Landås hver dag. Heldigvis bor jeg et sted som har relativt god bussforbindelse, men likevel er det vanskelig å få dagene til å gå opp. Eldste barnet går på skole og har kort skolevei. hun går til og fra skolen selv og har nøkkel. Yngste går i barnehage rett ved huset. Barnehagen er åpen fra 7.15-16.45 og en så lang dag er lenge for han. Veldig lenge. Likevel rekker jeg ikke barnehagen når vi slutter kl 16 på høyskolen. Det er virkelig frustrerende å vite at det kan ta meg 15 min å kjøre, mens jeg gjerne bruker 1,5 time i rusjet på buss/bybane osv. :( Det hender jeg har måttet ta taxi for å rekke ting. Jeg prøver å tenke at det er rimeligere å ta taxi av og til enn å ha bil. Jeg trøster meg med det. ;) Når jeg har vært ute i praksis, har vi jobbet 6.5 timers vakter. Dette er jo ikke slik det vil være når jeg begynner å jobbe for alvor til høsten. Jeg sliter virkelig med å forstå hvordan jeg skal jobbe vanlige dager. Vurderer sterkt en 80% stilling for å få dagene til å gå opp, men så var det økonomien da...

  • Kvinne, 1 barn, som opplever kjøpepress i noen grad svarte:

    Når håndballtrening og idrettskole begynner klokken fem og du henter barnet på SFO klokken fire og du ikke har bil og må handle og gå hjem på tretti minutter og så må du gå hjemmefra igjen klokken fem over halv fem for å rekke treningen. Når skal man spise da? Når hele uken har vært travel og fredagskvelden endelig er der, men du vet at du må tidlig i seng fordi det er håndballturnering klokken åtte en og en halv times kjøring fra der du bor. Da kommer min tid i press, min fritid som kunne vært brukt til å hente seg inn igjen. Når man er alene med barn og man må gjøre like mye i huset som to vanligvis synes er for mye å gjøre. Det tar tid, og hvis man ikke bestemmer seg for å slutte å være nøye på ting, så kan man ende opp med å vaske, tørke, brette, rydde, koke etc. dagen lang. Når tiden ikke strekker til til at man kan ha nok hverdagsliv, det er tidspress for meg. De dagene man ikke har noen planer og avislesing og en liten tur ut er alt man rekker. De dagene er det for lite av. De er så deilige de dagene der.

  • Kvinne, 1 barn, som opplever kjøpepress i noen grad svarte:

    For meg er det tidsklemme når jeg ikke greier å følge opp mine nærmeste på en tilfredstillende måte: venner og familie. Jeg har ei jente på 15 mnd, og en snill mann. Jobber for tiden fulltid, og skriver bacheloroppgave. Det er heldigvis kun for en kort periode. Jobben er fleksibel da jeg kan styre arbeidstider til en hvis grad selv. Dette har gjort det mye lettere. For å håndtere tidsklemmen har jeg prioritert det aller viktigste. Venner er lagt på "hyllen" for noen mnd, da jeg rett og slett ikke har tid. Jeg har faktisk forklart situasjonen for dem, og sagt at jeg blir veldig lite sosial frem til slutten av mai - snart i mål! Trening og tid til en selv er også lagt til side. Utdannelsen må bli ferdig, så oppgaven blir skrevet på etter at mini er lagt og i helger når hun sover på dagtid. Mannen er forståelsesfull og bidrar mye i hjemmet. Tidsklemmen fører til dårlig samvittighet og stress, men man blir voldsomt effektiv med mye å gjøre da!

  • Kvinne, 2 barn, som opplever kjøpepress i noen grad svarte:

    Jobb og barnehage: Jeg mister veldig mye tid med ungene når de må leveres tidlig i barnehage for å rekke jobb, for så å være siste som henter, gjerne litt i etterkant av tidsfristen til barnehagen. Da er det rett hjem, lage middag og få ungene i seng. Tid til lek og moro uteblir. Videre blir det ikke noe tid til hverandre heller, for etter legging er det husarbeid og gjerne resten av jobben du ikke fikk gjort da du var på jobb fordi du skulle rekke barnehagen før køen blir for stor...

  • Kvinne, 2 barn, som opplever kjøpepress i noen grad svarte:

    Som alenemamma er det travelt om ettermiddagen,den starter med et mas når jeg kommer hjem om lekser er gjort,middag i full fart og ut på aktiviteter. Mai måned er ekstra ille pga mye dugnader-gaten,17 mai komiteer,skoleturer o.l. Generelt sett i løpet av året er det som mor hele tiden dårlig samvittighet for at en som familie ikke klarer å roe seg ned med lekser. heldagskole kunne gitt en bedre ro om ettermiddagen. Har ikke pushet barna på så mange aktiviteter fordi da hadde det gått utover skole arbeidet.

  • Kvinne, 2 barn, som opplever kjøpepress i mindre grad svarte:

    Begge foreldre er flinke i hverdagen, mor leverer barna i barnehagen ( da det er enklest) deler på å hente barna. Mor går sammen med barna hver mandag på noe som heter foreldre og barn lek i den lokale idrettshallen. Barna får være med på kjøkkenet å lage middag, eks kutte opp grønnsaker, røre ingredienser sammen osv. Flink til å bruke iteområdene og tur muligheter i nærmiljøet. Har familie og venner som også stiller opp. Vi fpreldre prøver så langt det lar seg gjøre å planlegge ukene, og gi beskjed til den andre om det er noe som skal skje den uken, eks at en av oss må jobbe lengre, på møter, andre aktiviteter.

  • Kvinne, 1 barn, som opplever kjøpepress i noen grad svarte:

    Som enslig forsørger blir det min oppgave å kjøre og hente til div aktiviteter. Ofte er det rett fra jobb, og middag er et "fremmedord" her i huset. Det blir en kjapp skive eller noe micro-mat. En ting er at middagen er usunn, en annen ting er at det er så stressende av og til at vi ikke rekker å snakke sammen og hygge oss rundt matbordet.

  • Kvinne, 1 barn, som opplever kjøpepress i mindre grad svarte:

    Jeg styrer min hverdag på en måte. Min yngste sønn bor hos meg og har sine aktiviteter med sykkling og speider. Sykkel driver jeg også med så da sykler vi sammen til hans trening også trener han med sine kompiser så trener jeg for meg selv eller andre voksne. Synes det er ok å drive med noe som vi liker begge to for å kunne få den tiden sammen foreløbig i allefall. Ting vil nok forandre seg etter hvert. Den eldste sønnen min bor hos faren og han ser jeg ikke så ofte han har sine kamerater men når vi er sammen prøver vi å få gjørt ting som fikse , sykel , tur , bowling , osv. Tidsklemme er noe vi har rotet oss opp i som foreldre fordi vi ligger listen så høyt i forhold til det at vi MÅ ha de "rikitge" tingene mener jeg. Og for å ha de rette tingene må vi jobbe litt lengre og det går utover tiden vi kunne tilbrakt sammen med ungene mens de ennå gidder å være sammen med oss. Som alene forelder har jeg ikke mye penger men er blitt flink til å bruke det jeg har fiornuftig men selvfølgelig skulle jeg ønske at jeg hadde det mer romslig økonomisk men ikke på bekostning av tiden sammen med ungen. Hverdagene blir sånn som vi velger den skal bli tenker jeg. Jeg kunne sikkert jobbet dobbelt , kjøpt hus , hatt bil osv men jeg jobber normalt , leier leilighet 65kvm , sykkler til jobb , tar buss osv og ungene har det fint og ikke minst vi har det fint sammen og det er det viktigste. Ser veldig rosenrødt ut dette men det er ikke. Jeg spiser som regel ikke middag når jeg ikke har ungene , har ikke kjøpt meg noe voldsomt med ting ( klær, ferier osv) de siste 6 årene emn har det ikke fælt for det liksom. Jeg greier meg og det er jeg stolt av. Og ungene skjønner at vi ikke har voldsomt med penger men vi greier å kose oss for det og de setter mer pris på de tingene vi gjør og de ser at jeg gjør mitt beste for å få ting til å gå sammen.

  • Kvinne, 1 barn, som opplever kjøpepress i stor grad svarte:

    Jeg holder på med mastergrad, jobber tre dager i uken, har en tre-åring, er styremedlem i borettslaget og med i FAU i barnehagen.

  • Kvinne, 2 barn, som opplever kjøpepress i stor grad svarte:

    Bor alene med mine to barn ... jenten på åtte år er hos meg 100% og min gutt på tre er hos faren sin annenhver helg. I tillegg til dette har jeg en lederjobb og en type jobb som gjør at jeg må jobbe litt på ettermiddag, kveld og helg. Foreløpig er det jo bare min datter som er på aktiviteter, så jeg gruer meg til den dagen min sønn skal følges på aktiviteter. Alt faller på meg ... jeg får barna opp om morgenen, får levert dem i barnehagen, hente dem i barnehagen, lage middag, følge opp lekser, følge til og hente på aktiviteter, være aktiv med barna. Når jeg endelig har tid til å slappe av en helg, så skal det brukes til forefallende husarbeid... Tiden burde vært brukt til barna i steden for. Etter to år med sykdom, hvor jeg har fått beskjed av legen å tenke mer på meg selv og ta vare på meg selv, så er det liksom ikke noe tid til overs for å prioritere seg selv. Jeg er hele tiden på etterskudd.

  • Kvinne, 2 barn, som opplever kjøpepress i mindre grad svarte:

    Her i vår familie har vi valgt å ha ungene hjemme til de er minst to år gamle, og velger i stor grad vekk å ha tidsnød. Vi velger å ha tid, noe som for barna er en bedre valuta enn penger. Hvis tid til seg selv og familien er et reelt ønske, ja da må du gjøre det da, ikke klage over hvordan du har det. Velg vekk det som må velges vekk, og stå for det!

  • Mann, 1 barn, som opplever kjøpepress i mindre grad svarte:

    Jeg prøver å ikke stresse, jobber i nordsjøen så god tid når jeg er hjemme, men kan bli lange dager i barnehagen og venner og familie må hente i barnehagen når jeg er ute og min kone jobber ofte sent

  • Kvinne, 3 barn, som opplever kjøpepress i stor grad svarte:

    Jeg jobber i byen, er ferdig klokken 15.30. Rekker akkurat sfo som stenger klokken 16.30. Handle rekker jeg ikke på veien hjem. Sfo åpner klokken 07.30 og jeg begynner på jobb klokken 08.00. Det går ikke opp, jeg er ikke på jobb før klokken 08.30 og kommer dermed ut med minustid på 1,5 time hver uke. (begynner senere to dager i uken) Fotballtrening klokken fem er et¨annet eksempel. Det er ikke lett å rekke den når gutten skal skifte til fotballtøy og helst ha i seg litt mat først. Tid til meg selv er jo en annen historie, det er bedre nå når ungene klarer seg mer selv. Dette var bare noen eksempler.

  • Kvinne, 2 barn, som opplever kjøpepress i noen grad svarte:

    Utfordringer med å levere, hente og rekke fritidsaktiviteter som begynner fra 1630 og utover. Kan bli ganske så hektisk når lekser og middag skal være ferdig før fotball begynner kl 1700. det er rett og slett umulig. I tilegg skal man vaske hus, trene selv, jobbe, lage kake til et arrangement og jobbe 100 % i byen når man bor over Sotrabroen. Det er litt av en utfordring å få alt til gå. Man må bare innse at man ikke rekker over alt og overse hybelkaninene som vokser seg store i kroken.

  • Kvinne, 2 barn, som opplever kjøpepress i mindre grad svarte:

    Egentlig går det fint, men det å "jobbe nok" og samtidig ikke være første- og sistemann som leverer/henter i barnehagen er et konstant pes.

  • Kvinne, 1 barn, som opplever kjøpepress i noen grad svarte:

    Jeg er alene med gutten min og jobber 100 prosent. Fra jeg er ferdig på jobb til han skal legge seg er det maks fire timer. Da skal vi ha tid til middag, kvelds, lek, kos og kveldsrutiner. For å få alt til å gå opp har jeg måtte gjort om på enkelte ting. Jeg har som regel med skiver til turen hjem fra jobb/ barnehage (jeg jobber i barnehagen han går i) da slipper vi å forte oss hjem for å begynne på middag. Middag lager vi til det tidspunkt som egentlig skulle vært kvelds. Og vi får litt kvalitetstid sammen. Alt av rydding og husarbeid blir gjort etter jeg har lagt min sønn. Helgene bruker vi til ulike aktiviteter som ikke det blir tid til i hverdagene. Jeg er så heldig nå at jeg og en god vennine bor i samme hus, så etter våre små har lagt seg går vi hver vår tur på butikken for å handle mesteparten av varer vi trenger. For det er ikke alltid like lett å ha barn som er trøtte etter barnehage med seg å handle. Må også legge til at vi ikke har bil, så det er krevende å bære alt hjem og i tillegg passe på barn i trafikken etter en lang arbeidsdag. Jeg har noen ganger dårlig samvittighet for at jeg har så liten tid med han, og at i hverdagene er han mer i barnehage enn han er sammen med meg.

  • Kvinne, 3 barn, som opplever kjøpepress i noen grad svarte:

    Jeg er delvis alene med 3 barn, jeg har løst dette ved å jobbe 80% den perioden jeg har barna og 100% når jeg ikke har dem. Siden det er utfordringer knyttet til levering og henting med 3 barn så går ikke de to små på noen fritidsaktiviteter, jeg mener at så små barn også har nok med barnehage og trenger litt ro hjemme. Siden jeg har to små så har de mye selskap i hverandre. Jeg prøver å vaske og rydde den perioden jeg ikke har barna og vedlikeholde i barneperioder. Vi er også en venne gjeng som ofte deler på å lage middag til hverandre. Naboer (bor i en fantastisk blokk) hjelper med barnepass når jeg skal kjøre eldste jenten til fritidsaktiviteter. Trening gjør jeg når jeg ikke har barna. Jeg har tenkt mye på hva som er mulig og realistisk i min hverdag og valgene jeg tar er deretter. Det er viktig også å ha tid til leking med barna og være nærværende, leiligheten skulle vært malt osv, men til slutt så er ikke dette så viktig, jeg tenker at det er ikke dette barna vil huske fra de er små, men nærværende foreldre. Min eldste datter ga beskjed i juletider at jeg ryddet litt for mye, nå lar jeg dette flyte mer og lever i grunn fint med det også. Egner hobbyer er også satt litt på hold i denne småbarnsperioden, tenker at det kommer nok tid til selvrealisering. Jeg hører mange familier der de er to foreldre og to barn "syter" mye om tidsklemmen, kanskje er det en fordel også å være skilt (selv om det var ufrivillig i mitt tilfelle) da har jeg en periode med mer tid til meg selv og kan få litt pusterrom. Konklusjonen er å senke ambisjonsnivået og ikke skulle klare alt og være perfekt. Jeg synes der er mye hva man gjør det til.

  • Kvinne, 1 barn, som opplever kjøpepress i mindre grad svarte:

    Vi har helt siden vår sønn ble født vært bevisst på å ikke ha for mye på dagsordenen til at vi føler vi ikke strekker til..den dagen komem rtidsnok hvor vi føler at tiden løper fra oss og døgnet ikek har nok timer..seøvfølgelig i perioder er det mer intens enn andre..feks siden jeg er student og mann er i full jobb så kan det bli hektisk før jul og somemr , men ellers er hverdagen rolig uten stress og kav

  • Mann, 1 barn, som opplever kjøpepress i mindre grad svarte:

    Tidsklemme er etter min mening et konstruert begrep. Det handler om at man på liv og død skal involvere barna og seg selv i altfor mange aktiviteter i forhold til den tiden man har til rådighet. Resultatet er mer stress for både barn og voksne, og mindre trivsel. Løsningen på "tidsklemmen" er å prioritere hva man vil bruke tid på. Det er faktisk en nyttig øvelse for både voksne og barn :)

  • Kvinne, 1 barn, som opplever kjøpepress i stor grad svarte:

    Full jobb og mye aktiviteter fører til hektiske hverdager der det ofte blir lettvinte middager og vanskelig å finne tid til ordentlig oppfølging av lekser o.l, større barn som blir alene hjemme i kortere eller lengre perioder fordi de heller vil det enn å være med å kjøre/følge søsken på aktiviteter, men mest av alt går det utover mors "fritid" og voksentid til mor og far, fordi veldig mange praktiske gjøremål må tas unna etter at barna er i seng.

  • Kvinne, 3 barn, som opplever kjøpepress i noen grad svarte:

    Begge oss voksne er i 100 % jobb, jeg selv jobber som butikksjef, og sliter hverdag med samvittigheten overfor mannen min og ungene. Han må "jobbe" mye når han kommer hjem også, for jeg er sen.

  • Mann, 1 barn, som opplever kjøpepress i noen grad svarte:

    Jeg bor og arbeider i sentrum, det samme gjør min kone. Vi fikk en sønn i februar 2010, men ingen barnehageplass. Begge måtte da gå ned i stilling og ta noe ubetalt fri frem til august. Var så heldige og fikk barnehageplass hos SiB - siden jeg studerer litt ved siden av full jobb. Jeg hadde ti minutter å gå hjemmefra til jobb, men måtte i høst ta buss fra bryggen til NHH, gå 400 meter til barnehagen, gå ned igjen, buss tilbake til sentrum, så på jobb. Dette tok fra 45-75 minutter, avhengig av trafikken. Om jeg leverte når barnehagen åpnet 0730 kom jeg meg på jobb til 08-0815. Da må jeg jobbe til 1545-1600. Da slet jeg med å komme til barnehagen igjen til den stengte 1630. Det endte med at vi kjøpte bil på nyåret utelukkende for å hente/levere i barnehagen. Nå tar det ca 25 minutter fra jeg kjører hjemmefra om morgenen til jeg er på jobb. Skulle gjerne ha klart meg uten bil med tanke på luftkvalitet, kostnader og mer, men med et så håpløst barnehagetilbud i sentrum var det for oss eneste løsning.

  • Kvinne, 2 barn, som opplever kjøpepress i stor grad svarte:

    Vi er to voksne i full jobb, med litt reisevei mellom Os-Sandsli og Os-Haukeland. Vi har en gutt på skole og en i barnehage. Slik ser en vanlig dag ut for oss. 05.45 Far står opp. 06.15 Mor står opp. 06.30 Far kjører på jobb. 06.45 Mor vekker barn. 07.15. Mor og to barn reiser først til barnehage og så sfo. 07.45 Mor kjører mot haukeland. 08.30-09.00 Mor ankommer jobb på HVIKT. 15.00 Far drar fra jobb på Sandsli 15.30 Far henter gutt i bhg. 16.00 Skolegutt kommer hjem fra SFO (sitter på med annen gutt i klassen) 16.15 Far lager middag. 16.45 Mor så vidt kommet hjem og far kjører storebror på fotballtrening. 16-17 Mor og lillebror spiser middag. 17-17.30 Mor, far og lillebror leker eller ser på TV. 17.45 Mor henter storebror på fotballtrening. 18.00 Kveldsstell for lillebror begynner. 18.15-30: Lillebror i seng. 18.00 Storebror dusjer og må gjøre lekser. 18.30-19.00 Storebror ser på tv eller er ute med kompiser. 19.00-19.30 Storebror begynner å spise kvelds. 20.00 Storebror i seng (ideelt sett) blir ofte kvarter til halvtime senere. 20.00-21 Mor og far rydder og vasker kjøkken og rydder og vasker klær 21-22 Ser på tv eller en serie 22.00 Mor og far går i senge Og sånn går dagene. Det er fotballtrening en dag i uka og kamp en dag i uka. Lite og ingen tid til trening, men får det til med at en av oss stikker ut med en gang lillebror er lagt. Liten tid til større prosjekter som oppussing, men bor heldigvis i nytt hus. Det går rundt, men vi er slitne!

  • Kvinne, 2 barn, som opplever kjøpepress i stor grad svarte:

    Jeg er alenemor til tvillinggutter på tre år og student på lærerhøgskolen. Jobber som vikar i barnehage innimellom. Vår tidsklemme: Står opp kl 06.00 for å få litt tid på morgenen med barna og en god frokost. Leverer i barnehagen, står på døren og venter på at de skal åpne, dette fordi tiden er dyrebar når det er om å gjøre å nå skolen i tide i rush-tiden. Etter skolen er tiden igjen dyrebar fordi jeg må handle, løpe innom apoteket o.l. før jeg lager middag, og så kan hente barna. Når barna kommer hjem er det ikke mer enn to timer til stelling og legging. Når barna sover er det lesing og oppgaver i forbindelse med skole. Husarbeid må bli nedprioritert ofte. De dagene det er studiedager går til legetimer, tannlege, husvask og alt annet som det ikke er tid til ellers i en travel hverdag. For å håndtere tidsklemmen forteller jeg meg selv om igjen og om igjen at dette bare er en periode. Når jeg blir gammel kan jeg tenke tilbake og vite at jeg har fulgt opp. Andre løsninger vi har kommet fram til i vårt hjem er at lesing på senga av og til består av de teoribøkene jeg må lese på. Det er å høre stemmen min som ofte er det viktigste for barna ved leggetid - ikke hva jeg leser. Jeg gjør av og til husarbeidet til en lek mellom meg og barna, noe som er svært effektivt, men bare hvis den ikke lekes hver dag.

  • Kvinne, 4 barn, som opplever kjøpepress i noen grad svarte:

    Jeg jobber i kulturskolen og er dermed stort sett på jobb om ettermiddagen. Samtidig har jeg en mann som jobber turnus og er to uker på jobb og to uker hjemme. Heldigvis har jeg familien min nær meg og gode venner som kan stille opp. Det er likevel vanskelig å følge opp ungene på de aktiviteter som de vil delta på. I tillegg kommer utfordringen med lekser som skal følges opp og så ønsker en jo å ha «fritid» både med og uten unger.

  • Kvinne, 1 barn, som opplever kjøpepress i stor grad svarte:

    Eg er einsleg forsørgjar. Nesten kvar dag går eg i "minus" på jobb. Dette føles ikkje bra. Samstundes må jenta mi vera lengje i barnehagen slik at eg ikkje får for mykje minus. Eg har berre ei inntekt, og er difor avhengig av ein 100% stilling. Eg skulle gjerne jobba mindre dersom eg hadde økonomi til det. Eg er ekskludert frå mange jobbar, fordi dei ikkje har fleksibel arbeidstid. Eg har bachelor i sosialfag, og jobbar no ved Nav. Dersom eg skulle ha jobba mindre, har eg ikkje råd til å kjøpa bolig til oss. Slik eg ser det, er dette ein tap-tap situasjon uansett korleis eg snur på det.

  • Kvinne, 2 barn, som opplever kjøpepress i noen grad svarte:

    Som småbarnsmor, heltidsstudent og deltidsarbeider er jeg stort sett i tidsklemma hele tiden. Jeg går for det meste rundt og har dårlig samvittighet ovenfor både barn, studier og jobb - fordi jeg egentlig ikke får nok tid til noen av delene. Barna skal kjøres til fritidsaktiviteter, eksamener skal leses til, jeg skulle helst fått trent litt og å få tid til et sosialt liv kan jeg bare glemme.

  • Kvinne, 3 barn, som opplever kjøpepress i stor grad svarte:

    Rekker ikke over alt jeg skulle gjort i løpet av en dag. Ettermiddagene er travle. Skulle hjulpet mer til med lekser, bidratt med mer kunnskap, gått mer tur med og uten barn. Skulle vært med alle barna på alle forballkampene. Føler jeg må være både far, mor og besteforeldre på en gang, for at mine barn skal på en allsidig og variert hverdag. Har aktive oppegående barn. Jeg føler jeg får gjort mye også, men blir aldri ferdig.

  • Mann, 2 barn, som opplever kjøpepress i stor grad svarte:

    Fikk omsorgen for tvillinger,jente og en gutt som har CP/blind/hjerneskadet,etter ett samlivsbrudd i november 2009. Fikk tilldelt kommunal bolig som er tillpasset guttens behov i 2009. Eg er 45 år og uføretrygdet pga en yrkesskade i 2001. Søkte avlastning da gutten trenger tillsyn 24/7 i februar 2010 men fikk avslag. Søkte på nytt i januar 2011 og fikk enda en gang avslag på "all" avlastning eg søkte om i mars 2011. Anket till Fylkesmannen som opprettholdt avslaget enda eg hadde støtteskriv fra PPT,leger Haukeland sykehus m.m. Det har vært en utmattende kamp for å få den hjelpen og avlastningen som er så åpenbar og opplyst om att eg har både rett på og behov for. Saken er nå att barnevernet kom hjem og omplasserte barna 22.02.2012. De bygger saken på feilinnformasjon og indisier. Bl.a har borettslaget sendt klager til BBB fordi De missliker guttens skriking /hyling som har resultert i att eg no er kastet ut på gaten. Styret i borettslaget har sendt inn bl.a en usann bekymringsmelding til barnevernet sam annmeldt meg for truende adferd ved 2 annledninger. Dette har eg opptak på,og som da beviser att er direkte usanne. Styret vill bli annmeldt for falsk annmeldelse og falske vitneforklaringer. Saken er en skandale fra kommunens side,og så graverende att eg tror att Dere vill bli svært interessert i,og som det også vil bli landsdekkende medie interesse for. Bl.a så har Strøm Ericksen uttalt att hun ikke vill ha denne saken i media for det vill stille kommunen,forvaltningen,barnevernet m.flere i en pinlig situasjon. Det er satt av 3 dager i fylkesnemda 6-8.juni og Dere i BT kan få eneretten på saken. Familiestiftelsen ved Arnstein Øyslebø tlf.95482470,e-mail post@familiestiftelsen.no kan eventuellt kontaktes da det er den absolutt verste saken De har arbeidet med.

  • Kvinne, 2 barn, som opplever kjøpepress i noen grad svarte:

    Personlig har jeg valgt å jobbe mindre for å unngå tidsklemmen, men det betyr ikke at det ikke påvirker oss for det. Skolebarn har ofte fritidsaktiviteter etter skolen og det skal godt gjøres da å ha en sunn fornuftig middag på bordet og lekser gjort i løpet av en time. Men for oss er planleggning av middager alfa og omega. Vi planlegger en uke om gangen slik at de dagene det er verst så er middagen allerede klar og trengs som regel å bare varmes eller gjøres ferdig. For oss er det også viktig å ha en jobb som er flexibel når det gjelder arbeidstid slik at man har anledning til å gå tidligere noen dager og jobbe det igjen. Vi har ikke mere tidsklemme enn vi vil det selv. Vi kan gjøre mye i forkant for å unngå nettopp dette og med dagens store tilbud i mat levert på døren er det heller ingen god unnskyldning å si at en ikke har tid til å lage mat fra bunnen. Det tar ofte like lang tid fra bunnen som å bestille ferdigmat. Det er kun oss selv som har satt oss i tidsklemme ved å ha skyhøye forventinger til hvordan det skal være.

  • Kvinne, 3 barn, som opplever kjøpepress i stor grad svarte:

    Det er slitsomt å få kabalen til å gå opp når tre unger driver med tre idretter. I tillegg så er de også i tre forskjellige klubber! Middag skal lages og jeg ligger som et slakt i sofaen når kl er 21. Mamma annen hver uke, vaskehjelp annenhver uke og har ingen alenetid.

  • Kvinne, 2 barn, som opplever kjøpepress i mindre grad svarte:

    Vi har prioritert å gå hjemme med begge to når vi først fikk barn så tett, i hvert fall i en periode. Min mann tar ut ferie og permisjon (med og uten lønn) under min obligatoriske del av foreldrepengene, også går jeg hjemme uten lønn når min mann tar ut fedrekvoten. Til sammen er vi begge hjemme i nesten 5 mnd. Dette er et valg vi har gjort etter å ha sjonglert 100% studie, med 200% jobb da vi fikk førstemann. Da kjente vi i aller høyeste grad på tidsklemma! Det er godt og travelt å gå hjemme med to barn, og hverdagene er fylt med glede og undring over den fantastiske utviklingen hos barna våre. Det er spesielt godt å få dele de fine øyeblikkene med ektefellen, og få avlastning når barna går i stå.

  • Kvinne, 1 barn, som opplever kjøpepress i mindre grad svarte:

    Siden jeg er alene om omsorgen jobber jeg redusert stilling og nedprioriterer eget sosialt liv for å slippe å stresse. Hovedproblemet er at det blir kjedelige, ensomme og korte kvelder. Når husarbeid og forberedelser til neste dag er gjort er det cirka en time igjen til meg. Tidsklemma er etter min mening et prioriteringsproblem for de fleste, man rekker det man må og vil så lenge barnehagen ikke er for langt unna jobb eller hjem. Åttetimers arbeidsdag går ikke når man er alene.

  • Kvinne, 1 barn, som opplever kjøpepress i noen grad svarte:

    Man skynder seg alltid hjem fra jobb for å rekke middagen. Har kun ett barn med fritidsaktivitet og den dagen i uken må spesialtilpasses mht arbeidstid. Er så heldig at min mann har valgt å jobbe redusert for å ha bedre tid til barna og til husarbeid, handling og alt som følger med, men likevel kan det ofte oppleves travelt i hverdagen.

  • Kvinne, 1 barn, som opplever kjøpepress i stor grad svarte:

    Føler jeg løper motbakkeslalom fra jeg leverer i barnehagen til jeg klarer å hente gutten vår i barnehagen kl 16.30. Er mye alene grunnet min manns arbeid i utlandet. Kommer hjem, får middagen i gang, koser og leker litt før kveldstell og legging. Kl 20 er det ikke så mye igjen av kvelden eller energi til egentid eller trening. Fått nærmest kranglet meg til redusert arbeidstid med fri én dag i uka: Mammadag hvor gutten har fri og vi bare er sammen enten på tur, leker eller gjør ingenting. Arbeidsgiver ønsker kortere dager, men det ville resultert i at samme mengde arbeid må gjøres, men på færre timer!

  • Kvinne, 4 barn, som opplever kjøpepress i stor grad svarte:

    Tidsklemmen fører som oftest til at jeg må vaske klær, rydde og stelle i heimen etter at barna er i seng. Jeg holder på langt utover kvelden. Dette igjen fører til for lite søvn. Det føles som om jeg ikke har tid til å bare slappe av og lytte til kroppens signaler som skriker: jeg trenger å innta horisontalen og bare kope på en film eller lese en bok. Et annet problem er at jeg ikke rekker å følge opp lekser eller fritidsaktiviteter på en slik måte som jeg ønsker. De to minste er veldig mye "bare med" på de eldste sine ting.

  • Kvinne, 2 barn, som opplever kjøpepress i noen grad svarte:

    Jeg har valgt å jobbe redusert for å ha tid til barna. Da jeg jobbet 100% (for meg som overlege var det minst 44 timers uke, vakter hver 3. helg) var jeg alltid sliten, ofte syk, tenkte stadig på alt jeg burde gjort, og hadde ikke tid til å glede meg over barnet mitt. Nå har jeg 1 fridag i uken, av og til 2, noe som gir tid til å ta unna det mest presserende arbeidet på hjemmebane og tid til noe fysisk aktivitet. Og tid til at minstemann kan være mer hjemme med mamma. Går han sammenhengende 2 uker fulltid i barnehagen, gråter han gjerne sårt ved levering i barnehagen. Jeg har overskudd til å være "tilstede" når jeg er sammen med barna. Fridagene gir meg også mulighet for litt alenetid.

  • Kvinne, 3 barn, som opplever kjøpepress i noen grad svarte:

    Mor jobber turnus, far har heldigvis flexitid. Så ungene slipper å være alene på morgenene, men da blir han sein hjem og alle tre trener fotball. Kamper og treninger begynner kl 17. Til overmål trener han to av barna. Men når skal vi spise middag og når skal vi få gjort alle leksene og få sjekket og pugget til prøven neste dag? Når skal mor få tid til videreutdanning? Da må hun jobbe ekstra i helgene. Og når skal vi være sammen da? Og når skal vi lage sunne middager fra grunnen av og ikke hive i oss halvfabrikata? Og når en av guttene på laget får tilbud om å spille med eldre lag, så må treneren følge dem, for foreldrene med to biler og aupair har ikke tid.

  • Kvinne, 2 barn, som opplever kjøpepress i stor grad svarte:

    Tidsklemmen påvirker oss som familie på flere måter, den travle travle hverdagen fører til at det å holde oversikten fort kan bli vanskelig. Men det verste ved å hele tiden ha liten tid det er at det går utover den tiden vi som familie skal ha til å utvikle gode nære familiebånd. Ikke bare innenfor våres vegger her hjemme men også med resten av familien, tanter, onkler, kusiner, fettre, besteforeldre osv. Alle har det travelt, ingen har tid og alle er slitne, null overskudd. Når kvelden kommer og vi endelig kan sige ned i sofan, så er det akuratt det vi gjør, det blir ikke pratet så mye mer den dagen. Og om telefonen skulle ringe så er det nesten et ork å svare fordi en ikke har overskudd til å være "på" lenger. Jeg tenker at denne tidsklemma påvirker alle i familien i en eller annen grad, det er ikke sikkert at vi har tid til å tenke over det.

  • Kvinne, 3 barn, som opplever kjøpepress i noen grad svarte:

    Jeg prøver å 'lure til meg' noen rolige stunder ved feks "å miste" bussen på vei hjem fra jobb av og til. Jeg får dårlig samvittighet hvis jeg tar meg en middagslur eller bruker lang tid hos frisøren.

  • Kvinne, 2 barn, som opplever kjøpepress i mindre grad svarte:

    Vi har valgt å ha det forutsigbart og rutinepreget hver dag for å få tiden til å strekke til, og da har vi egentlig ikke kjent noe særlig på tidsklemma. Vi står opp til samme tid hver dag, og gjør de samme tingene hver morgen, det stresser ikke toåringen, og hun vet hele tiden hva som er neste gjøremål. Samme om kvelden (barnetv-kveldsmat-ta på pysj). Vi handler aldri etter jobb, menhandler middager for allehverdager påforhånd, og forbereder gjerne littkvelden før, slik at det ikke tar mer enn 20-30minutter å lage middag. Høres kjedelig ut, men forutsigbarhet forebygger trassanfall hos toåringen, og hun har alltid sovna før 1930, og da er kvelden ledig til egentid for foreldre. Det har endret seg litt etter vi fikk nr to, og det vil nok endres enda mer når vi flytter til Bergen i neste uke.