• ET LØFT: Ved hjelp av en personløfter og assistenter som Lister Fungganisha (til v.) og Mathew Ogalo Sila, kommer Marius Loftheim seg opp om morgenen. Siden han kom hjem etter ulykken i 1993, har han bodd i sin spesialtilpassede leilighet ved Støletorget i Bergen.

    FOTO: TOR HØVIK

«Tenkte det ikke kunne skje meg»

Marius Loftheim sovnet bak rattet.

  • Marius Loftheim hadde jobbet 20 timer i strekk da han satte seg i bilen. Det tok ham 15 måneder å komme seg hjem.
     

  • To år før ulykken var han i Grieghallen og hørte trafikkofre fortelle og advare. Nå er det han som er på scenen.
     

  • Mens andelen unge som dør i trafikken er blitt større, er det færre mellom 16 og 24 som blir hardt skadet.
     

Rundt klokken 13, en augustdag i 1993, ble Marius Loftheim lam fra ryggen og ned.

Han var akkurat ferdig med skiftet som servitør på SAS-hotellet på Bryggen. Det var den andre jobben hans det døgnet. Til sammen hadde han nettopp gjort seg ferdig med 20 timers arbeid.

Nå skulle 20-åringen hjem til Skinstø. Sliten og trett satte han seg i farens rødoransje Fiat.

- Livet snudd på hodet
17 år senere: Det er tidlig formiddag. Inne på soverommet hjelper assistentene Lister Fungganisha og Mathew Ogalo Silas ham opp via en personløfter.

- Livet ble et annet enn det jeg trodde, sier han.

Les også

På bord i stuen står et glass vann med et langt sugerør. Loftheim har ingen funksjon i føttene, og bare litt i armer og skuldre.

I 1993 gikk han på skole for å bli kokk. Han jobbet ved siden studiene, og hadde flere arbeidsgivere.

- Jeg skulle tjene penger. Jobbet mye. Det ble noen timer i strekk. Ung og dum, vet du, sier Loftheim.

I dag er han avhengig av hjelp flere ganger om dagen. Datamaskinen styres ved hjelp av synet.

- Alt det vanlige folk tar for gitt ... du mister ikke uavhengigheten din, men du blir veldig avhengig av andre, sier han.

Marius Loftheim ble ikke kokk. Etter ulykken tok han opp fag og begynte på universitetsstudier.

- Jeg håper å få meg en jobb en gang. Det er ikke så lett når du har en slik funksjonshemning. Arbeidslivet er vanskelig å komme inn i. Men du har noe å gjøre, i stedet for å drive dank.

Skadetallene har gått ned
BT har undersøkt skadefrekvensene på landets veier gjennom det siste tiåret.

Tallene viser to klare trender:

  • Antall hardt skadede ungdommer er halvert det siste tiåret. Ingen andre aldersgrupper har hatt like stor nedgang i skadetallene.
  • På tross av nedgangen, er ungdom fortsatt klart overrepresentert. I fjor var det nær dobbelt så mange skadede i alderen 16-24 som i alderen 25-34, til tross for at den eldre gruppen kjører tre ganger så mye.

For hver eneste ungdom som dør i trafikken, er det tre som blir hardt skadet. Mange får varige mén.

Livet ble ikke det jeg trodde.
Marius Loftheim

- Livet blir snudd på hodet. Det er enkelte ting du må bearbeide. Og når du er kommet gjennom det, må du se litt videre. Gjøre noe ut av det, sier Marius Loftheim, som i dag er blitt 37 år.

Han er en av dem som har vært på scenen under de årlige samlingene for russen i Grieghallen. Der blir elevene advart mot trafikkfarene.

Han var der selv som 18-åring.

- Jeg husker jeg tenkte på hvor tragisk det var, men at det ikke kunne skje meg. Slik de fleste tenker, sier Loftheim.

Les også

- Vi var udødelige

Vennegjengen mistet Svein Jensen (20) da han ville vise frem sin nye motorsykkel.

 

- Var konger på veien
Bak samlingene for russen står blant annet Norsk Luftambulanse, i samarbeid med en rekke andre. Regionsjef Steinar Sellevold sier høy fart er en gjenganger blant historiene som fortelles fra scenen.

- Mange av dem vi har hatt med oss, sier at de trodde de var konger på veien, sier Sellevold.

Han tror arrangementene i Grieghallen virker, at elevene tar til seg det som blir sagt. Han forteller om fulle saler der det kun er viften fra en datamaskin som trenger gjennom stillheten.

- Vi klarer å temme ungdommer i feststemning. Jeg tror budskapet når inn, men det må kanskje gjentas oftere. Det tar nok ikke mange dagene før en del av dem har glemt det, sier Sellevold.

Også Arne Aase i Trygg Trafikk tror holdningskampanjene virker.

- Om vi kuttet dem ut, ville vi merket det på ulykkesstatistikken med én gang, sier Aase, som deler ungdommene inn i tre kategorier: De som vanligvis ikke gjør noe galt, den store massen i midten og de som søker spenning.

- Det er dem i midten vi forsøker å nå. Vi prøver å få dem over på rett side. For dem som må ha spenning hele tiden, må det kanskje sterkere lut til, sier Aase.

Steinar Sellevold tror de færreste forestiller seg et liv i rullestol.

- Holdningen er: Enten dør jeg, eller jeg lever som normalt. Alt mellom der, at de kan bli invalide og avhengige av andre, tror jeg det er få som tenker på.

Mange sier at de følte seg som konger på veien.
Steinar Sellevold

Sovnet bak rattet
Tilbake i 1993. Trolig sovnet han. De 20 timene på jobb var noen timer for mye.

I avkjørselen mot det som i dag er Åsane Storsenter, gikk det galt. Marius Loftheim traff ikke veien. Bilen braste inn i skiltet som viser avkjøringen.

Luftambulanse ble tilkalt, og Loftheim ble fraktet til Haukeland sykehus. Siden var det måneder med opptrening og rehabilitering. Først Haukeland sykehus, deretter på Sunnaas sykehus i Akershus.

15 måneder etter at han satte seg i bilen, kom Marius Loftheim hjem til et helt nytt liv.

Siden har han bodd i leiligheten ved Støletorget i Bergen sentrum.

- Ungdom er litt slik ... de skal prøve ut ting. Jeg var ung, jeg også, sier han.

- Det gikk innimellom litt raskt. Bilene er ikke så sikre som du tror. Du er ikke så erfaren bak rattet som du tror. Du takler ikke alt som du tror du takler.

Siste fra Døden på veiene

Fakta om trafikkskader

  • Som drepte regnes alle som dør innen 30 dager etter ulykkesdato av skader påført i ulykken.
     
  • Meget alvorlig skade er av en slik art at livet en tid er truet, eller fører til varige og alvorlige mén.
     
  • Alvorlig skade regnes som større, men ikke livstruende skader.
     
  • Lettere skade er mindre brudd, skrammer osv. som ikke trenger sykehusinnlegging.
     

Kilde: Statens vegvesen

Bilder

MÅ HA HJELP: Trolig sovnet han bak rattet. - Jeg skulle tjene penger. Jobbet mye. Det ble noen timer i strekk. Ung og dum, vet du, sier Loftheim. I dag er han avhengig av hjelp flere ganger om dagen. FOTO: EIRIK BREKKE

STUDERER: Etter ulykken tok han opp fag og begynte på universitetsstudier. - Jeg håper å få meg en jobb en gang. Det er ikke så lett når du har en slik funksjonshemning. Men du har noe å gjøre, i stedet for å drive dank, sier han. FOTO: EIRIK BREKKE